Kategori: Tannbehandling i narkose

Da er daten med tannlegen gjort for denne gang.

Var der i går, og OVERLEVDE!

Er jo så ille når jeg skal dit, at jeg ikke har kontroll på meg selv. Føles som jeg skal klikke når som helst, så nervøs er jeg. Men det gikk denne gangen også!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hadde med meg assistent dit, reiser jo ikke dit alene, aldri i verden! Til og med inn, helt inn til tannlegen må assistenten være med meg. Føler meg kjempe teit som må det, men det er slik eller ikke tannlege i det heletatt.

Jeg har som vane å “gjemme” meg på venterommet lengst unna døra inn til tannlegen. Sitter på stol altså. Står ikke bak alle jakkene som henger der eller noe. Foresten, det var kanskje et fint gjemmested til neste gang 😉

Tannlegen såg assistenten min, så da måtte jeg til pers. Hadde avtala med assistenten at ho skulle gå først innover gangen. Da slipper jeg å se tannlegen før jeg kommer til rommet. Da vi gikk innover gangen sa han at da skulle vi bare ta litt bilder, og SE LITT!!!!!! Heldigvis så vet assistenten min å svare for seg, så ho svara for meg (hadde jo litt avtale på det på forhånd, ho er ikke slik at ho tar orda ut av munnen min altså). Ho sa bare at det trodde ho nok ikke gikk 🙂 Hadde pause ved døråpningen i går. Ikke noe gøy å gå inn dit!!!!! Fikk en “vanlig” stol å sitte på rett innom døra, som vanlig. Greit når det ikke må argumenteres og styres på for at jeg skal få det slik at jeg til nød kan takle det. Han tar automatisk fram den stolen og setter den helt helt inntil veggen, helt oppe ved døra. Tannlegestolen orker jeg ikke tanken på å sitte i en gang.  

Så vart det røntgen. Ett på hver side. Og det er mer enn nok for meg!!!! Det er så skummelt, at jeg kan ikke få forklart hvor ille det er!!! Logikken i hodet mitt sier at det ikke er farlig, det er jo ikke vondt en gang, men jeg klarer ikke å “snakke” meg selv til fornuft. Da jeg skulle ta det siste røntgenbildet, så såg han at jeg beit litt skjevt på den dingsen en får mellom tennene. Han spurte om han fikk lov å flytte på den. Lamslått av skrekk bare rista jeg så vidt på hodet, og han holdt seg unna. Vart greit røntgenbilde for det tror jeg.

Etterpå hadde tannlegen og assistenten min ei samtale. Jeg synes det er greit å studere gulvet, og håpe på å slippe ut fortest mulig. Nesten ikke ord som kommer ut av munnen min da. Assistenten min fortalte hvor håpløs tannlege vi hadde hatt på hjemstedet mitt da jeg var unge, og at han hadde skremt mange. Jeg husker ikke den tannlegen, men det er vel antakelig derfra skrekken kommer. Da jeg var 3 eller 4 år, var jeg på vanlig kontroll hos tannlegen hjemme. Han ville jeg skulle sette meg i stolen, men jeg ville sitte på fanget til mor mi. Da ble tannlegen sint, og sa at jeg måtte vel sitte i stolen alene, og tok meg fra armene på mor mi og satte meg oppi. Det er nok årsaken til skrekken min! Det er ikke slik som “vanlige” folk som gruer seg litt til tannlegetimene. Jeg blir jo helt “koko” når jeg tenker på tannlegen. Bare jeg tenker tannlege, så vrir det seg i magen min, selv nå når jeg vet det er ett år til neste gang. Møter jeg tannlegen hjemme i bil, får jeg vondt i magen. Det er så ille at jeg gikk 16 år uten å gå til tannlegen. Jeg gikk med tenner som delte seg opp i biter og falt ut. Til og med fortennene mine ble stygge. Den ene hadde et digert hull på siden, som stadig ble større. Den andre var så dårlig at det knakk av en bit under intubering før en av operasjonene mine. Jeg kunne ikke smile, for da følte jeg at alle såg på tennene mine. Ut fra hvor mye som var galt i munnen min, er det rart at jeg ikke hadde reist til tannlege fordi jeg hadde så store smerter. Men jeg hadde ikke mye smerter, men det er vel antakelig pga alle smertestillende jeg går på til vanlig. Hadde jo perioder der jeg måtte ete paracet jevnt for å holde det i sjakk, og når jeg begynte å tenke tanken at jeg måtte bestille meg time, så ble det litt mindre vondt. Det dreier seg om mellom en og to uker om gangen som jeg måtte ha paracet oftere enn anbefalt dose, og kunne våkne 1-2 ganger om natta av smerter også.

Røntgenbildene viste ingen endringer på tennene mine fra sist gang, heldigvis, så assistenten min spurte om det ikke da kunne gå ett år før jeg måtte tilbake. Og det var han enig i !!!! 😀 Tannlegen presiserte at jeg måtte ta kontakt hvis jeg fikk vondt eller noe. Joda, kan jo si ja til det, men innerst inne vet jeg at det kommer jeg ikke til å gjøre. Da må det bli ille først!

Jeg er så glad jeg kom meg til Mads på Løkketangen. Jeg føler at han tar meg seriøst. Han synes sikkert at jeg er skikkelig sær som er redd han, men han viser ikke det. Jeg føler meg “trygg” (så langt en kan føle seg trygg på menneskerasen tannleger). Føler jeg kan stole på at han ikke truger meg til noe jeg ikke vil. Men det er vel det han vet, gjør han det, kommer jeg meg ikke til tannlege før tennene faller ut og vel så det. Kjempe glad for at jeg fikk en annen ordning enn det lokalsykehuset kunne tilby meg. Der var det en narkose, og det de ikke fikk gjort på den tiden, det trekte de ut. Så måtte jeg gå uten mange tenner til jeg en eller annen gang inn i framtiden tok mot til meg til å oppsøke en “vanlig” tannlege. Det er liksom mye til hjelp når en er livredd tannleger, da trekker de ut masse tenner, og ikke gjør noe mer for å hjelpe videre. Hadde jo gått tannløs fortsatt jeg da! Ble jo mye dyrere enn på sykehuset, men de kronene er det så verdt å ha brukt!

#tannlege #tannlegeskrekk #odontofobi #røntgen #Løkketangen-tannlegesenter #livredd #chiari #acm #hydrocephalus

Fikk mail i går fra tannlegen! Det at det var mørkt der jeg har det hakket i tanna, gjorde ingen ting 🙂 SÅ da er jeg FERDIG for denne gangen, 6 mnd til neste gang. Det stod i mailen at de ikke mener jeg er en vanskelig pasient. At jeg ikke vil opp i stolen, ikke vil gape og ikke vil prate med de, gjorde ingen ting skreiv de. Jeg skulle være stolt for at jeg kom. SÅ da kan jeg klappe meg selv på skuldra og si flink jente 😉 Det stod også at de ikke kom til å presse meg til noe jeg ikke vil, at det er jeg som bestemmer. SÅ bra!!!!

Men når neste time nærmer seg, så kommer jeg helt sikkert til å være redd for at de ikke skal godta mine begrensninger likevel. Blir sikkert noen vettskremte mailer til de da også…. Herlighet hvor mange mailer de har fått fra meg, og det lyser helt sikkert “Livredd” fra alle sammen….

Så fordi jeg nå ikke trenger å tenke tannlege med det første, så sov jeg så utrolig godt i natt, og jeg har sovet i hele dag. GODT! Har litt å ta igjenn.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Endelig ferdig hos tannlegen for denne gang!

Jeg pinte meg selv til det ytterste i dag, og fikk tatt røntgen hos tannlegen. Livredd var jeg. Helt forferdelig hadde jeg det, men det gikk bra! To røntgenbilder var det eneste jeg måtte prestere i dag. Fikk lov til å sitte på vanlig stol helt borte ved døra (strake veien ut derfra hvis nødvendig 😉 ). Starta jo med at jeg holdt på å lande på ryggen på gulvet…. Skulle sette meg på stolen, men hjula rulla litt fort, bort fra meg…. Men jeg fikk tatt meg inn. Hadde jo vært krise å lande på ryggen på gulvet hos tannlegen. Ligge der og kave…. Det måtte jo være hakket skumlere enn det dagen i dag var.

Turen til Sandvika var helt forferdelig i dag. 3 timer kjøring gir utrolig god tid til å gruble på alt. Men gruble har jeg jo gjort all våken tid i flere dager nå. Men til nærmere vi kom Sandvika, jo mer vondt fikk jeg i magen. Parkerte som vanlig på Sandvika storsenter, og gikk derfra. Godt å ha den turen før jeg skal til tannlegen. Orker ikke kjøre inn i parkeringshuset i kjelleren hos tannlegen, og så bare ta heisen opp… Trenger litt tid til å nærme meg sakte men sikkert. Så da blir det den vanlige lange pausa på en krakk inne på senteret. SÅ en tur opp til bingoen for å gå på doen der. Så nok en gang ned for å sitte og pine meg selv med tanken på hva jeg skal. Så det skumle. Ut og gå. Fra storsenteret, til Løkketangen tannlegesenter. Ikke langt å gå, men fy så skummelt. Så er det å ro ned noen nerver utenfor døra inn til huset der tannlegen er. Så en tur på Fretex. Vet ikke hva jeg gjør der. Ser jo ikke på klærne, bare svinser ei runde. Hodet klarer ikke følge med på noe, så egentlig så aner jeg ikke hva som var inne der i dag. Så er det å pine seg hele veien fra Fretex til heisen. PYTON!!!! Så er det å stå og vente til jeg er absolutt nødt til å ta heisen opp. Vente i det lengste, slik at jeg slipper å sitte så lenge på venterommet. Mens jeg sitter her og skriver om dette, så knytter jeg alle muskler jeg har i kroppen. Få slik reaksjon, bare av å skrive om det jeg har gjort i dag…..

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hadde med meg assistent i dag som ikke har vært med før. Ikke noe gøy å ha med “nye” folk på dette. Føler meg så dum, men samtidig så er det ikke noe alternativ å gå inn til tannlegen alene. Assistenten gjør jo ikke noe, bare står der, men av en eller annen grunn så føles alt mye mer uoverkommelig hvis jeg ikke skal ha med meg noen. SÅ da får de se meg slik, en etter en.

Hadde det skikkelig ille i dag. Tror dette var den dagen jeg har slitt mest hos tannlegen. Var jo ikke mer enn de to røntgenbildene jeg måtte prestere, men fy så ille jeg hadde det! Tannlegen spurte om han fikk lov å se i munnen min, men nei, det fikk han ikke. Det er det som er så greit nå. Sier jeg nei til en ting, så slipper jeg. Det er i alle fall det som har vært erfaringen til nå hos Mads på Løkketangen. Men jeg er jo livredd for det hver gang at tålmodigheten er slutt og han forventer at jeg gjør litt mer enn å sitte vettskremt i en stol, klemt inn til veggen der jeg gjør meg så liten som mulig… Blir jo litt dumt om det blir løsningen på alle tannlegebesøk resten av livet mitt…. Men hvordan jeg skal klare å gjøre det på noen annen måte, det vet jeg ikke. Orker ikke tanken på å måtte yte noe mer, ikke slik ting er nå… Virker i alle fall for at tannlegen har skjønt at det er best å holde seg på avstand fra meg. Ikke det at jeg slår eller noe, men jeg vil absolutt ikke ha noe med han, eller noen av de andre å gjøre. Jeg har bare positive erfaringer med denne tannlegen. Ikke at jeg synes alt er greit osv, men jeg føler han tar problemet mitt seriøst, og han godtar mine grenser! Men veien til at jeg frivillig går til tannlegen, den er uendelig lang!

Nå er jeg ferdig for denne gang, 6 mnd til neste gang. Har ikke lyst, kunne tenke meg å ha “fri” noen år nå, men Mads spurte i dag om jeg kunne komme tilbake om 6 mnd, så da nikka jeg da… Skjønner jo at det er lurt for meg, men fy så lliten lyst jeg har til det!!! Får håpe jeg får noen måneder nå først uten å tenke tannlege hele tiden. Denne gangen starta jeg med de første søvnløse nettene i juli, så det blir ikke mange månedene med god nattesøvn. Nå kan jeg slippe å leve på vival. Har måtte ta det noen dager nå, bare for å komme meg gjennom dagene, og nettene. Tok det i dag også. Men det hjalp ikke så mye. Det eneste jeg merker er at pulsen ikke bli skyhøy når jeg kommer til tannlegen, men gruer meg akkurat like mye.

Nå har hodet mitt fått nok av en lang og slitsom dag. Måtte jo innom noen butikker etter jeg var ferdig hos tannlegen. Måtte feire! Har vel gått på adrenalin i dag. Merka hodet mitt veldig godt da vi hadde gått en stund på senteret, så vart en oxynorm på meg. Den hjelper litt, men nå er den virkningen borte for lenge siden. Trykket i hodet er nå høyt kjenner jeg, frister ikke å ligge i ei flat seng i natt. Men dette er jo ikke noe nytt. Når jeg gjør mer enn ingenting, så blir jeg dårlig. Problemet mitt nå, er at ei ny som kanskje skal bli assistent hos meg skal hit og prate med meg i morgen først på dagen. Vet ikke helt om hodet mitt vil være med på det, men får se i morgen tidlig.

Så da er det vel kanskje best å komme seg i seng. Natta 🙂

Ei letta jente kan nå kose litt med snille, gode hunden min

Jaja, da er oktober kommet, og nytt tannlegebesøk står for tur…….. HJELP!!!!

Gruer meg så sinnsykt mye! Har hatt mange våkennetter helt siden slutten av juli på grunn av dette. De siste dagene har jeg gått på vival for å komme meg gjennom dagen, og natta. Hadde noen netter her som jeg ikke sovna før nærmere 5, og det blir jo litt vanskelig når jeg må opp og få jr på skula.  Ikke særlig gunstig for hodet mitt heller.

Klarer ikke å legge tankene på tannlegen bort i det heletatt. Og lure meg sitter jo i tillegg på nettet og ser på hjemmesida til løkketangen, og på youtube med alt mulig med tannlege…. Plager jo bare meg selv med dette!

Har også denne gangen forsikra meg via mail om at jeg selv får lov å bestemme hva som skal gjøres. Hodet mitt er ikke en gang sikker på at jeg takler røntgen i morgen… Men er jo bortkasta å reise 20 mil hver vei for å ikke ta røntgen en gang…. Er så redd det er noe feil i munnen min, selv om det bare er litt over 4 mnd siden jeg var i narkose der sist. På ene jekslen min er det en lang sprekk nederst på tanna som jeg kjenner med tunga.. Når jeg ser på den med speil, så ser den brun ut…… Vil ikke ha mer problemer med tennene mine nå!!!! Vet ikke om jeg klarer å si i fra til tannlegen om den sprekken heller, eller jeg skal satse på at jeg takler å ta røntgen, og han ser på de hvis det er noe galt.

Fornuften min sier at dette er helt idiotisk! Det er jo ikke noe farlig å gå til tannlegen! Egentlig. Men det er det å gjøre det da…. Er jo ikke redd det skal gjøre vondt, eller sprøyte eller noe sånn spesielt. Jeg hater hele situasjonen. Tannlegen, stolen, ja, alt sammen. Det gikk faktisk til 4. besøket mitt på Løkketangen før enn jeg virkelig såg hvordan tannlegen såg ut. Første besøket studerte jeg stort sett gulvet og skoene hans.

Ut fra den erfaringen jeg har med Løkketangen, så vet jeg at Mads ikke presser meg til noe jeg ikke vil. Han har ikke gjort det før i alle fall. Men han lager løsninger som at jeg slipper å sitte i stolen, men sitter på en annen stol helt ved utgangen. (Fri rømningsvei 😉 ) Men jeg er så redd for at de nå mener jeg må skjerpe meg, når tennene mine var ordna i vår. At jeg nå må ta fatt på å kunne gjennomføre et vanlig tannlegebesøk. Er så redd for det!!!!!!!!!!! For det takler jeg IKKE!!!!!!!!!!!!!

Kommer snart tilbake og forteller hvordan det gikk, hvis jeg overlever da……..

Nå har jeg kommet meg hjem til meg selv etter ei natt hos foreldrene mine. Får ikke lov å være alene natta etter narkose.

Overlevde i går også! Men jammen vart det en tøff dag. Så i dag er jeg så sliten at jeg bare sover og sover.

Litt før jeg skulle gå for å ta heisen opp til tannlegen, ringte de og sa de vart forsinka, så da gikk jeg og assistenten min en tur på Sandvika storsenter. Greit å gjøre noe, og ikke bare sitte og vente på at tiden skal gå, da blir jeg gal. Så gikk vi opp på venterommet på nytt og jeg fikk vært på do for ørtende gang, og satt og venta ei stund, før de kom og sa at det fort kunne være en halv time til med venting. Så da var jeg rask til å komme meg bort fra venterommet 😉 Sitter ikke der hvis jeg ikke må! Jeg vart ringt etter litt før tiden jeg fikk beskjed om at jeg skulle komme att, så da var det bare å sette kursen mot heisen og 4 etasje. UFF, skummelt!

Fikk lov å sitte i gangen og få veneflon i går også, heldigvis. Men fikk ikke noe i den, så turen til tannlegestolen var absolutt ikke noe gøy…. Og jeg satte meg langt ned, og på kanten. Så da anestesilegen skjønte at jeg ikke hadde det noe godt, så fikk jeg et eller annet. Etter det så husker jeg egentlig ikke noe mer…. GODT å slippe å huske alt som skjer før jeg sovna. Men jeg hadde villle holde assistenten min i hånda og litt, så jeg var jo ikke helt borte.

Da jeg våkna att så begynte jeg å grine med en gang! Jeg låg der og hulka og grein. Tror det hadde sammenheng med at da jeg våkna av narkosa så låg jeg så veldig på ryggen i stolen. Og det er jo KJEMPE SKUMMELT! Jeg slutta ikke å gråte før enn jeg kom meg ut fra tannlegen. Oppi alt dette så var hodet mitt utrolig vondt. Ligge flatt på ryggen er jo ikke akkurat drømmeposisjonen til hodet mitt.

Stakkars assistenten min, ho trøsta og trøsta, og gjorde sitt beste for at jeg skulle ha det bra. Ho gjorde en skikkelig stor innsats, stakkars! Da jeg fikk stabla meg på føttene, så var det rake veien ned i parkeringshuset, der vi skulle bli henta. Ei dame som hadde parkert der spurte om ho skulle hjelpe til med noe. Ho syntes nok ikke jeg såg helt pigg ut. Vart veldig overraska jeg over at noen brydde seg. Brydde seg på en positiv måte!

Vi stod lenge parkert i Sandvika før vi begynte å kjøre hjem. Var så utrolig kvalm, så det måtte roe seg hvis jeg skulle komme meg hjem. Har tabletter mot kvalme liggende, for jeg har hatt perioder jeg har måtte bruke de pga hodet, så måtte vente på virkningen av den. Ikke så greit når en må kjøre i tre timer for å komme hjem. Men det ha vært verdt det!

Så tusen takk til Mads og de andre på Løkketangen tannlegesenter! Takk for at dere gjorde det mulig for meg å få smilet mitt tilbake!!! Dette er virkelig en plass der skrekken min vart tatt på alvor, og de godtok mine sære grenser for hva som var greit for meg!

Uff, nå er datoen her. Enda att noen timer å grue seg. Men nå går det snart strake veien til tannlegen og ny narkose.

Jeg gruer meg så utrolig mye! Skjønner ikke helt hvorfor det er så ille, for det gikk veldig greit sist jeg fikk narkose.

Har ikke klart å gjøre noen verdens ting i dag. Det eneste jeg har gjort er å lage middag. Bare sitter her og er livredd…..

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vet ikke om jeg kommer til å sove i natt. Like greit å la være, for den følelsen jeg får når jeg våkner etter å ha sovet et par timer og skjønner hvilken dag det er, den er forferdelig. Da vrir magen seg mange kast rundt, det er jeg sikker på…

Uff, nok ei natt med lite søvn er starta… 🙁

I natt som var sovna jeg og sov litt over en time, så var jeg våken og bare grubla i mange timer. Låg på sofaen og såg sola stå opp, før jeg sovna att.

Nå klarer jeg ikke å roe meg nok til at jeg klarer å sovne, har ikke prøvd.

Ja, det er en grunn til det! En STOR grunn. Kanskje ikke for hvermansen, men for meg så er det bare slik det er.

Jeg skal til tannlegen att på tirsdag!!!!!

Dumt å starte med søvnløse netter alt nå, ja, jeg vet det… Og egentlig er det jo ikke noe å grue seg så veldig til heller, for sist jeg fikk narkose så gikk det veldig bra. Anestesilegen gav meg noe med en gang jeg hadde fått inn veneflonen, som slo totalt ut hodet mitt. Ikke mye jeg husker etter jeg fikk det. Husker jeg tenkte at hvordan i alledager skal jeg komme meg til stolen… Jeg setter meg ikke i tannlegestolen uten å være dopa først, så veneflonen fikk jeg utenfor kontoret. Jeg husker jeg spurte etter assistenten min som var med, og jeg husker anestesilegen kom med maska før jeg sovna. Resten er borte… Helt greit egentlig. Og når jeg våkner att så er det heldigvis ikke så skummelt å være i tannlegestolen, men jeg klarer å være der til jeg er våken nok til å reise hjem. Ikke hadde jeg vondt etterpå heller, selv om det var ganske mange tenner i minus jeg kom hjem med.

Ikke noen åpenbar grunn til at det er så skummelt, men tannleger er skumle folk! Tannlegekontor er skumle plasser. Og venterommet er langt fra gøy! Sitte der å høre borr og sug og vite at det snart er min tur, nei fy det er ikke noe gøy!!! Skulle vært helt lydisolert slike plasser!!!

Ikke det, tannlegen jeg er hos nå hører på det jeg sier, og godtar det, uten å presse meg. Jeg har faktisk funnet ut at det går an å stole på han, i den grad det går an å stole på tannleger da 😉 Likevel er det kjempe skummelt!!!

Så nå bruker jeg all tid på å tenke tannlege. For hver gang jeg tenker at han har vært “inni” munnen min og hva han har gjort, da får jeg så utrolig vondt i magen!!!! Jeg vet jo at de jobber i munnen min når jeg sover, men det er så mye verre å tenke på hva de har gjort og skal gjøre….

Håper veldig på at jeg kan slappe av etter jeg har vært der på tirsdag, at jeg da er helt helt ferdig!!! Det skal bli så utrolig godt!!!

Fikk foresten brev med innkalling til tannbehandling i narkose på lokalsykehuset nå, time på tirsdag. Heldigvis at jeg har begynt hos tannlege i Oslo, for det på sykehuset var en veldig dårlig avtale for meg, selv om det da hadde kun kosta 9000 kr. I brevet jeg fikk med innkallinga, var det med et ark der jeg skulle skrive under på at det kunne trekkes enda flere tenner enn det som var “avtale” da jeg var der og prata med tannlegen. Og før jeg kunne få narkose da på morgenen, så måtte jeg gjennom en grundig undersøkelse i munnen. De har jo ikke skjønt noen verdens ting de på sykehuset! Sette seg i stolen for å gape for en undersøkelse er jo like ille som om de skulle gjort noe annet! Og hvorfor kan de ikke ta den undersøkelsen når jeg er i narkose??? I Oslo slapp jeg undersøkelse før narkosa, tok bare noen røntgenbilder, heldigvis. De røntgenbildene tøyde strikken mer enn langt nok. På sykehuset var planen at de skulle trekke MANGE tenner, og så måtte jeg gå til vanlig tannlege for å få delprotese. Hadde jo ikke kommet til å gjort det jeg, så da hadde jeg gått rundt med ei tann fremst i munnen. LEKKERT! Og være 34 år og skulle legge tennene i et glass med vann på nattbordet om natta, det er ikke akkurat noen ønskedrøm… Der jeg er nå er det kun to av de synlige tennene som er trekt. Der har jeg fått bro. Ellers så fiksa han de andre tennene som syntes, noe de sa på sykehuset at det ikke gikk an. Så har du råd, så unngå tannbehandling i narkose på sykehuset! Får mye bedre resultat hos en privatpraktiserende!!!

Så nå sitter jeg her da… Alt for mye surrer rundt i hodet mitt til at jeg får sove nå.

For å gjøre alt bedre, så sitter jeg jo også på nettet og leser og ser på youtube der det er div tannbehanling som ligger ute…..

Kjempe dumt, ja, jeg vet det….

Jaja, da har jeg overlevd nok en tannlege tur. Men fy som jeg grudde meg denne gangen! Mye verre nå, enn de gangene jeg har hatt narkose. Denne gangen visste jeg at jeg måtte “prestere” i våken tilstand. Da jeg kom på venterommet var jeg så redd at jeg stod og skalv, og holdt krampeaktig i krykkene mine. Og kaldsvetta som bare det. Være så redd for å gå inn og prate med tannlegen, selv om jeg visste jeg skulle slippe opp i stolen og gape….

Ho kontordama som henta oss (meg og ene assistenten) sa at jeg skulle sette meg i stolen. Takka fint nei jeg, og ble stående i gangen utenfor kontoret. Tannlegen kom og sa at jeg brukte å sitte på en stol helt ved veggen, så da løste det seg. Denne gangen såg jeg faktisk på tannlegen, så nå vet jeg sånn ca hvordan han ser ut. Ikke verst det på fjerde besøket 😉 Vi prata litt, jeg er ikke veldig glad i å prate med han, skummelt det også…. Og jeg tok to røntgenbilder. Jippi, jeg fiksa det!!!!! Assistenten min var utstyrt med lapp med spørsmålene jeg hadde, så ho spurte etter alt sammen, unntatt den kulen jeg har på tannkjøttet. Ho hadde fått streng beskjed om at det skulle ho ikke spørre om. Jeg tenkte mye på den kulen den tiden jeg satt der, og tenkte at det kunne vel ikke være så farlig å bare la han få se på den. Men nei, det var ikke noe alternativ i hodet mitt. Takla det ikke. Assistenten spurte blandt annet om fargen på de kronene/broa som er satt inn. Jeg synes tennene er blågrå øverst, og blir lysere nedover, men de stemmer ikke helt med mine naturlige tenner. Tannlegen spurte om å få se, men jeg sa bare at det ville jeg ikke. Han sa at det var jo litt rart, for det var han som hadde satt de inn. Men han spurte ikke noe mer. Han tok nei for et nei. Det er så godt å vite. Han tar det jeg sier på alvor, og vil jeg ikke så blir det ikke gjort heller. Det er ei stor trygghet der, jeg vet at dette bestemmer jeg. Det kan jo hende at denne vissheten fører meg til stolen frivillig, og å gape en eller annen gang i framtiden, men jeg vet ikke når. Men jeg har et håp om at jeg kan takle dette etter hvert…

Det blir ny tur i narkose på meg. Det er noen flere småhull som må fikses, og han skal sjekke farga på tennene og ordne litt med brua og litt småtterier. Er jo veldig greit å bli helt ferdig nå mens jeg driver på, og ikke må ha ny runde til høsten eller om et år eller når det blir. Likevel var det et slag i trynet da han sa at det blir en tur til med narkose. Jeg hadde håpa så veldig at jeg var helt ferdig! Så da ble det litt kjemping mot tårene. Men men, det må jo til, og jeg gjør det “helt frivillig”. Jeg spurte om å få anestesilegen som jeg hadde sist gang, og det var ikke noe problem i det heletatt! Vart imponert over det jeg, at jeg kunne komme med et slik ønske, og det ikke var noe som helst om og men. Hadde så mye bedre følelse av hele narkosegreiene sist gang sammenligna med første gangen. Første gangen så kjempa jeg mot tårene og panikken fra jeg kom dit og til jeg sov, og våkna med utallige spørsmål om assistenten min var der. Sist gang ble jeg så dopa at jeg husker ikke noe egentlig etter jeg satte meg i stolen, og var mye mer avslappa etter narkosa også. SÅ håper det blir samme følelse neste gang, at alt går kjempe greit. MEN grue meg, ja, det kommer jeg helt sikkert til å gjøre denne gangen også…..

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jaja, da var jeg visst ikke ferdig med tannlege for nå likevel… 🙁

Jeg såg på papirene fra tannlegen på sykehuset, ho som ville røske ut det meste, og la meg gå slik. Ho hadde skrevet at det skulle repareres på 6 tenner, som tannlegen jeg har vært hos nå ikke har gjort noe med. Vart veldig usikker jeg da, hvem jeg skulle tro på. Så da sendte jeg mail til tannlegen i Oslo, og spurte om de tennene. Vart oppringt av kontordama, så da ville de ha meg inn att for å ta mer røntgen og litt andre ting. Ho ramsa opp det ene etter det andre som skulle skje. Og det ville jo da innebære at jeg måtte opp i stolen, og sitte der OG gape, uten narkose eller dop. Jeg var så oppgitt da jeg var ferdig med å prate med ho, at jeg begynte å grine. Grein og grein, for dette var noe jeg ikke kom til å takle. Den assistenten som har vært med meg til tannlegen var her. Så etter ei stund fikk jeg ho til å ringe til tannlegen og si at dette kom ikke til å gå. SÅ da vart det en litt annen løsning på det. Jeg skal inn og ta røntgen bilder på de plassene tannlegene har ulikt syn på ting. Og så skal jeg bite på sånn papir greier slik at de kan se om jeg biter sammen rett der det er satt inn tenner. Dette er mer enn nok for meg!!! Jeg gruer meg noe sinnsykt! Det hjelper ikke at jeg er blitt lovd at jeg ikke må opp i stolen…

Skjønner ikke hvorfor jeg ikke bare kan ta meg sammen, og sette meg i stolen og gape. Bare gjøre det som er forventa, og ikke lage så voldsomt mye styr av ting!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Så på mandag bærer det i veien til Oslo på nytt. Med annen assistent denne gangen. Stakkars ho! Og stakkars ho som har vært med meg de andre gangene. Jeg er ikke den beste å ha med å gjøre når det kommer til dette. Men jeg har ikke stått utenfor døra og blånekta å gå inn, eller styra noe veldig inne hos tannlegen. Men jeg er generelt uvillig til å gjøre det jeg skal når jeg kommer inn dit. Alt jeg vil er å flykte, flykte vekk fra alt det skumle!

Jeg gruer meg mer til mandag, enn det jeg har gjort til de gangene med narkose. Når jeg har fått narkose, så har jeg bare så vidt sett tannlegen. Og det å få narkose er ikke noe skummelt for meg. Men på mandag skal jeg prate med tannlegen, og jeg må ta røntgen…. Tok røntgen første gangen jeg var der, men langt fra noe jeg er komfortabel med.

På søndag fikk jeg også en kul på tannkjøttet et stykke ovenfor en plass det vart trekt tenner. Den er så stor som ei ert, og hard. Lurer veldig på hva det er, men vet ikke om jeg tør vise det fram for tannlegen….  Slutta med penicillin på tirsdag som jeg fikk sist jeg var hos tannlegen, og etter det er jeg ikke i form, og har litt feber. Så det hadde sikkert vært veldig lurt om jeg viser fram kulen når jeg skal dit, hvis den fortsatt er der da. Men uff, vet ikke hvordan jeg skal gjøre det…… Om tannlegen sitter med hendene på ryggen, og jeg viser fram kulen, tror jeg ikke blir noen løsning for meg heller.

UFF, at jeg skal være så pysete med dette!!!!!!!!

Ja, jeg klarte det! Nok en tannlegetur unnagjort med narkose. Og jeg overlevde denne gangen også!!!!

Og det beste av alt, nå er alt i munnen min fiksa! JIPPIIIIII

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Fy som jeg grua meg til timen i går. Tenkte det da jeg gikk innover gangen hos tannlegen at jeg antakelig ikke hadde vært mer nervøs om jeg skulle henrettes. Helt syk tanke, men så ille er det å gå til tannlegen.

Var en veldig ok anestesilege der i går, og han gav meg en god porsjon med noe smertestillende og valium før jeg satte meg i stolen. Er så vanskelig jeg, at de må legge inn veneflon på meg og dope meg før jeg setter meg i stolen. Og i går så fikk jeg rett dop som skulle til på meg. Jeg husker jeg gikk bort til stolen, og det var ikke mange meter, og tenkte at hvordan i hele verden jeg skulle klare å komme meg dit. Hodet var skikkelig på bærtur. Og det hjelper jo ikke så veldig at venstre foten min ikke samarbeider så godt. Men jeg kom meg til stolen, og jeg husker anestesilegen hjalp meg oppi med føttene, mer husker jeg egentlig ikke. Men det gikk jo litt tid før jeg fikk narkosa, men jeg slapp å være så livredd hele tiden. Det var godt, for sist da satt jeg ytterst på stolen og bare ville stikke av, og det føltes som en evighet før jeg endelig skulle få sove.

Avtala med tannlegen at hvis de hadde tid til det, så skulle de begynne å ordne opp i underkjeven også. Og det gjorde de. Der var det jo nesten ikke noe galt i det heletatt, så da vart jeg ferdig med alt som var ødelagt. HERLIG!!!

Følte meg ganske så borte da jeg skulle gå att i går. Rar i hodet, og en munn som såg helt forferdelig ut. Jeg tørka og tørka blod, egentlig i hele går .Men det hjalp på litt da jeg fikk bort alt blodet i ganen og på tunga. Vart jo så ekkel smak.

Fikk beskjed i går om at jeg kom til å få vondt, for trekte mange tenner. Men jeg har ikke hatt noe vondt! Det hjelper jo helt sikkert på alle de smertestillende jeg tar fast, for jeg har ikke hatt behov for å ta paracet en gang. Men å ete er ikke så enkelt. Tennene som er trekt er litt her og der i hele munnen, så har ingen steder det er trygt å tygge. Så det har gått en del i banan, kjøttfarse og potetmos. Godt det da, men prøver å vri hjerna mi på å finne ut hva jeg kan kjøpe å ete framover. Fram til i dag har jeg vært hos foreldrene mine, for må ha tilsyn den første natta etter narkose. Men har ikke hatt noe som helst problemer, men fy som jeg har sovet. Sovner jo hele tiden i dag. Men nå har jeg jo tenkt tannlege det første om morgenen, og det siste om kvelden siden i januar, og før det så var det mye tenking også. Og endelig kan jeg slappe av!

Eller, kanskje ikke helt… Der de har satt inn bro, vet de jo ikke om den passer helt med bittet mitt, så skal se an hvordan det blir når jeg venner meg til den. For nå så kjennes det helt rart, og at jeg ikke klarer å bite ordentlig sammen. Men håper veldig at det er noe som går seg til i løpet av noen dager. Da ho hos tannlegen ringte i dag sa ho at jeg skulle ta kontakt hvis det ikke var greit om ei uke. Men må jeg dit for å pusse av litt av den broa, da må jeg jo gape for tannlegen, frivillig. Og da har jeg et problem att….

MEN dette skal ikke skje, og jeg kan ikke begynne å grue meg nå, før enn jeg vet om jeg skal det en gang.

Det jeg gleder meg mest til framover nå (når det har grodd i munnen min slik at det er greit å ete), er å sette tennene i et stort, søtt og saftig eple, og bite av skikkelig bit. Det er det mange år siden jeg har turt å gjøre. Har vært så redd for at de ødelagte tennene skulle knekke. Og så gleder jeg meg til knekkebrød!!! Dette får jeg bare tenke på og glede meg til, men akkurat for øyeblikket så frister det ikke å tygge i det heletatt.

Tennene i et saftig eple, det blir supert!