Ja, ja, så sitter jeg her med nettbrettet kl ett, og har gitt opp å sove på ei stund.
Er vel gårsdagen som virker inn fortsatt. Sånne utskeielser som å tørke støv, bake OG vaske opp på en hel dag må jo sitte i noen dager. Likevel så var det verdt det, følelsen av å kunne gjøre litt.
Var egentlig trøtt, men da jeg la meg så begynte ørene å suse skikkelig, og jeg fikk press i hele hodet. Noen ganger er det slik bare en kort stund før det blir litt bedre. I natt holder det seg konstant…
Skal jeg sovne før jeg er så trøtt at jeg sovner sittende, så må jeg nok innrette meg med heva hodeende… Er så nedtur å ikke kunne ligge helt flatt. Er egentlig et vanskelig skritt å ta det å heve hodeenden på senga, eller å planlegge å sove i godstolen i stua. Er vel noe med at jeg har måtte gjort det så mye. Før jeg fikk hydrocephalus diagnosa så satt jeg og sov i over ett år. Ikke en eneste natt jeg kunne ligge flatt. Likevel måtte jeg til USA for å få litt hjelp til å få hjelp i Norge.
De siste dagene har jeg tenkt mye på hodepinen min…. Føler ikke den har blitt noe særlig bedre etter operasjonen. Men har enda håp om at det skal virke på den også. Likevel så tenker jeg nå mye på om det er hydrocephalusen eller noe anna som gir all hodepinen min, og operasjonen som ble gjort i Spania ikke har noen virkning på det. Klarer ikke å motivere meg til et liv med så mye hodepine. Et liv der det er hodepinen som bestemmer hva jeg kan og ikke…
Om to uker har jeg første ordentlige timen min på smerteklinikken. Spent på hva de kan tilby. Håper det er noe anna enn å tenke på noe fint, så er hodepinen borte teori de jobber etter! Følte de forstod problemet mitt da jeg var der sist, men har jo trodd det tidligere også, og så viser det seg at det er samme suppa som resten jeg møter i helsevesenet. Om ikke operasjonen i Spania virker på denne hodepinen, håper jeg de har en annen måte å hjelpe meg på smerteklinikken. Eller aller best, at de kan hjelpe meg fram til operasjonen tar bort hodepinen min.
