Utredning

Mandag var jeg en tur på lokalsykehuset. Skal endelig utredes at jeg konstant går med noe forhøya crp. Sist gang den ble målt som normal var like etter operasjonen i november. Så snart et år siden. I tillegg har jeg noe feber til og fra.

Nevrokirurgene har jo egentlig ønska slik utredning siden januar. I februar var jeg på den utredningen lokalsykehuset kom opp med. Det var CT av magen, og spinalpunksjon. Begge uten funn. Jeg ble jo ganske så frustrert da jeg prata med nevrokirurgen min som sa at han ønska en bredere utredning, og hvis de ikke fant noen ting noe annet sted, så kunne de sjekke spinalvæska…… Jeg som HATER spinalpunksjon.

Nå har endelig utredningen kommet i gang, etter at sykepleieren “min” på hydrocephalus poliklinikken prata med fastlegen min. Da skjedde ting plutselig relativt raskt.

Mandag troppa jeg opp på sykehuset. Med en gang jeg kom inn til legen, vart jeg bombandert med spørsmål. Føler egentlig ikke jeg fikk sagt så mye av det jeg hadde tenkt å si, men han fikk et ark med noen symptomer/plager på som jeg satt og skreiv på turen til sykehuset. Legen starta hele greia med å spørre om jeg hadde noen som kunne passe på sønnen min. Virka som han egentlig hadde ment å legge meg inn for utredning der og da. Da tenkte jeg raskt ei stund… Hadde jo ikke akkurat med meg noe som helst. Har en mobil lader liggende i veska mi, i tilfelle krise. Det er jo kjekt å ha en mobil med strøm hvis en må være på sykehuset. Etter hvert kom han heldigvis fram til at det ville være bedre med et planlagt opphold, der utredningene var bestilt slik at det ble litt effektivt. Heldigvis for det! Er jo så idiotisk å ligge på sykehus og vente et døgn eller to på en CT, så kanskje vente til dagen etter for en annen CT osv osv.

Legen spurte mye om kreft osv. Har to kreftoverlevere i familien min, mor mi og bror min. Fikk beskjed om å ta av genser. Så kjente han på lymfeknutene mine på halsen og under armene. Så var det visst puppene sin tur…. Så der stod jeg da, uten BH, midt foran vinduet på kontoret, med puppene retning vinduet….. Kunne vel i det miste gått litt lenger inn i rommet, dratt for gardin eller noe. Var jo en del andre vinduer jeg såg fra der jeg stod, så hvor mange som såg meg vet jeg ikke..

Vart tur på røntgen for å sjekke lungene, og MASSE blodprøver. Han satt og trykte på dataen, og det vart ei laaaaang liste med prøver som skulle tas, alt mellom HIV og crp. Det ble 10 glass blod + 4 flasker til blodkultur. Jeg og mine blodårer…. Og ho som skulle stikke tror jeg var ganske fersk, for ei annen spurte om ho visste hvordan ho skulle ta blodkultur. Flink var ho! Vart totalt tre stikk, men ho fikk blod alle gangene! Det er det ikke alle som får til. Men blodet slutter alltid å renne etter litt.

Legen ringer meg om ei uke med prøvesvar og videre forløp. Veldig spent på hva han sier. Håper han ikke bare sier at de ikke fant noe, og så er han ferdig med meg. Det er jo noe som ikke stemmer.

 

#utredning #chiari #hydrocephalus #blodprøver #røntgenthorax #infeksjon #feber #crp

En begivenhetsrik dag…

Torsdag var litt av en dag! Litt vel mye som skjedde.

Hadde assistent, så vi baka kanelsnurrer den dagen. Prøvde meg på ny oppskrift. Vart gode kanelsnurrer!

Marianne Helland sitt bilde.

Så var det å være med å kjøre sønnen min på korps. Mens han var der, fikk jeg handla litt nødvendig. Fikk kjøpt halloween kostyme til han også. Han har ikke så store krav, men han hadde likevel ikke det han trengte. Han skal være ninja på halloween. Han bestilte svart joggebukse, svart genser og svart buff. Så nå er det kjøpt inn. Kjekt å ha uansett alle de tingene, og kan brukes mye.

Da vi kom hjem, skulle jeg ha Hector ut av bilen. Assistenten min hadde hatt med seg hunden sin den dagen, så begge hundene hadde vært med på kjøretur. Ho tok hunden sin inn i sin bil. Det fikk nok ikke Hector med seg, han trodde nok at ho var ute og sprang.

Jeg var sikker på at jeg hadde kontroll på Hector i bandet. Det neste jeg husker er at jeg går “flygende” inn for landing med mageplask på grusen. Hector må ha bestemt seg veldig for at dit skulle han, og dratt skikkelig. Skal mye kraft til få å få meg til å “fly” når jeg står rolig…

Rekker å tenke mye før landinga er et faktum. Livredd for hodet og nakken min, og ikke minst, livredd for tennene mine. Så hodet har fullt fokus når det skjer noe slik. Prøvde nok å ta meg for med hendene, men ikke veldig mye de har tatt unna for tror jeg. Noen skrubbsår må til etter møte med grusen, og jeg plukka og pirka mye grus ut fra sårene.

Marianne Helland sitt bilde. Slik ser hånda mi ut i dag.

Da jeg fikk summa meg litt, og kjente at hodet i det minste fortsatt var på plass, så tenkte jeg, FY SÅ FLAUT! Livredd naboene såg ut kjøkkenvinduet sitt, eller at det skulle komme bil forbi mens jeg låg på magen på grusen. Fikk kjefta på hunden også mens jeg låg der. Han skal vel være glad at jeg låg, og ikke fikk ordentlig tak i han, men tror han var veldig forundra over hele situasjonen.

Med en gang kjente jeg at jeg fikk vondt i hodet. Nakken/hodet liker ikke slike brå landinger. Utover kvelden fikk jeg mer og mer vondt. Hodepinen økte gradvis, men vart aldri uutholdelig. Jeg ble nummen i leppene, fingrene underarmene og føttene. Jeg er ikke like nummen i dag, men kjenner det fortsatt. Kjenner også veldig godt en del muskler fra skulder og nedover. Kommer nok helt sikkert av rykket fra bandet til Hector. Har også vondt et sted på brystkassa, og det stikker litt der noen ganger når jeg puster. Hva det er vet jeg ikke, om jeg bare er øm eller det er noe mer, men det går seg til alt sammen etter hvert.

Jeg var heldig! Litt skrubbsår og litt øm her og der gjør jo ikke noe. Det er noe som er borte om noen dager. Hector er tilbake som verdens beste hund. Ikke så lenge jeg var sint på han, så han var kompis att i løpet av kvelden han! Går jo ikke an å gå å være sint på han, fordi jeg ikke har vært flink nok til å dressere han! Han er en stor og sterk hund, så jeg er nok mer oppmerksom og bestemt de neste gangene han skal ut av bilen.

 

#kanelsnurrer #mageplask #skrubbsår #goldenretriever #blogg #chiari #hydrocephalus

Hverdag

Jada, jeg er her fortsatt. 🙂 Lenge siden jeg har vært innom her nå. Har ikke hatt ork. Sliten for tiden, og i det siste har jeg hatt mer hodepine også. Håper det bare er forbigående svingning.

Har vært på smerteklinikk, som egentlig var en nedtur. Har bytta ut sarotex retard nå med symbalta. Legen på smerteklinikken hadde en formening om at det kunne være verdt et forsøk. Har vel brukt det ca 2 uker nå. Fy for noen uker! Vet ikke om det er bivirkninger, eller det er “abstinenser” etter sarotex. Første uka var jeg skikkelig kvalm. Ikke hele tiden jeg fikk i meg ordentlig mat før ved 16 tida om dagen. I tillegg har jeg slitt veldig med at så fort jeg beveger meg, så siler svetten, samtidig som jeg er skikkelig iskald inni meg. Håper dette er noe som går seg til etter hvert, for dette orker jeg ikke lenge.

Til tross for en variabel form, så må jo hverdagen gå på et vis. I går var alt jeg orka å lage fylte horn til middag. Resten av dagen var på sofaen, helt utslitt… Har planlagt med sønnen min at han skal få ha Halloween fest i år. Må prøve å holde kontakten med “gamle” klassekamerater også. Neste uke har jeg to dager på sykehus å se fram til, så må begynne å planlegge og forberede nå. Neste fredag skal jeg på kontroll på riksen, så har ikke mulighet for å gjøre noe den dagen festen skal være.

Sett på nettet, og funnet mange ideer. I dag kjøpte jeg ferdig kransekakemasse, slik at vi fikk laga “avkutta fingre” til Halloween.


Vart skikkelig ekle disse fingrene. Har bare trilla ut kransekakemasse, laga “knoker” og satt på halve skolda mandler. Etter de var stekt har jeg laga melis med rød pastafarge i,  og duppa endene i det. Sønnen min er egentlig veldig glad i kransekake, men han kom ikke lengre enn til å ta av mandelen (neglen). Da stoppa han. Han ville ikke være kannibal sa han, og han syntes det var ekkelt å ete fingre. Så så mye var den innsatsen verdt…. Han jeg egentlig gjorde dette for vil ikke ete de…. Håper det er andre som tør. Gode var de i alle fall!

Måtte teste ut en annen ide jeg fant på nettet også. Ikke fullt så skumle.

Har tatt marsmallows og tegna på med mattusjer. Var bare en test på om det fungerte. Kan hende de får duppa hodet i litt smelta sjokolade også. Tror det blir søtt og godt til ungene som blir høye på sukker den kvelden, uansett.

Ellers har jeg prosjekt brenn opp gamle lys. Har så mye liggende som er nesten nedbrent, og det bare hoper seg opp. Så har brent masse lys de siste kveldene. Koselig å ha stearinlys i stua om kveldene nå. Mørkt som bare det ute, og da er det koselig med lys inne. Snøen er nok ikke langt unna, men foreløbig er det ikke snø her, og ikke har det vært det heller. Bare en time eller noe en morgen.

Og som vanlig det siste året, så bruker jeg dagene til å strikke. Når jeg ikke orker noen ting, så orker jeg i alle fall noen av dagene å sitte og strikke. Har strikka så mye det siste året. Skikkelig produksjon. I dag overraska jeg to brystkreft damer med rosa sløyfe oppvaskkluter. Fant oppskrifta her: http://bittamisdesign.blogspot.no/search/label/klut

Da jeg var ferdig med siste klut i går, kom det strikkepakke i posten til meg. JIPPI! NYTT prosjekt er alltid gøy! Denne gangen bestillte jeg garnpakke med mønster fra projo. Skal strikke skjerf, og er godt i gang, veldig godt i gang.

 

 

#halloween #hverdag #avkuttafingre #fingre #marsmallows #spøkelsemarsmallows #høstkveld #strikking #rosasløyfeklut #rosasløyfe #bittamisdesign