Siste timene av 2018 gjenstår, og jeg tenker tilbake på hva dette året har vært…
Er vel egentlig smerter som står sentralt i tankene nå. Ryggen min har vært et helvete…
Trodde ting begynte å ordne seg i februar. Kom meg gradvis etter operasjonene og den lange antibiotika kuren. Vara ikke lenge. Fra påske har det bare vært VONDT…
Vært hos leger, venta på å ta nye bilder, vært hos leger som ikke vil ta ansvar, og sender meg videre. Slik gikk hele sommeren. Leger som ikke tok tak, feil leger, vente på MR…. I tillegg sov jeg bort mye av tidenes varmeste sommer. Alltid sliten og trøtt…
Jeg har vært på Volvat, og ortopeden der mener jeg ikke fikk optimal operasjon av ryggen min. Han mener at slik de gikk inn, kunne de aldri nå frem til prolapsen. I tillegg kom nevrokirurgene seg aldri gjennom alt bein for å se prolapsen….
Bilder nå viser at de samme nervene på nytt er i klem. Jeg har konstant vondt i ryggen.
Jeg har også slitt lenge med å sitte. Har ikke sittet normalt på mange måneder, bare sittet på ene skinka. Og sitter jeg litt for ordentlig, så har det vært et mareritt å reise seg opp, for det er sååååå vondt…
Nå, fredag før jul, fikk jeg forklaring. Jeg var på PET/CT 20/12, og på den lyser halebeinet mitt veldig opp. Det betyr at det er celler der i full aktivitet….
Så venter nå bare på tid for at de skal ta prøve av halebeinet for å se hva som skjer, og hva slags behandling jeg trenger. Regner med det nye året starter med mye sykehus, men håper det i det minste kan gjøre at jeg klarer å sitte normalt att!
Har skjedd litt andre ting dette året også. Våren var sterkt prega av forberedelser til konfirmasjon. Fikk heldigvis til en dag der konfirmanten hadde det supert!
Har også tatt det siste farvel med bestemor. Siste av besteforeldrene mine, og ho som alltid var der om jeg grubla på ting…
Har også ENDELIG et tydelig håp om å få hjelp av nevrologer på lokalsykehuset. Etter to klager til fylkeslegen, hadde jeg møte med avdelingslegen. Ble bestemt jeg skal ha en fast nevrolog som skal følge meg opp. Den nevrologen som har fått jobben, har gjort så mye mer enn jeg kunne håpe! Nå har ho summert opp min 10 års lange journal, og gjort slik at den kommer opp når noen logger inn på meg. Denne nevrologen har vært fantastisk! Håper bare det fortsetter, også på avdelingen om jeg må innlegges…
Har også vært tre uker på opptrening. Det var tre uker med utrolig mye smerter, og etter hvert minimalt med aktivitet…. Jeg holdt ut KUN for å bevise for leger at jeg faktisk vil og prøver det jeg kan for å bli bedre….
Nå i jula har alt i hodet mitt surra rundt om hva som skjer med meg og halebeinet mitt de beste ukene og månedene. Blitt mange våkne nattetimer…
