All diskusjon som har vært i media den siste tiden om nav, gir meg ingen god følelse. Jeg føler meg satt i bås og stemplet som en som er lat og utnytter systemet… Jeg ser jo det i uttalelsene som har kommet i denne saken, at det er de som går til nav for ?moroskyld? de egentlig prøver å få andre løsninger for. Men samtidig så føler jeg at de setter alle som mottar ytelser fra nav i samme bås…
Jeg har lest at de mener at det å få stønad fra nav er ?smittsomt?, at hvis noen andre i familien eller vennekretsen blir uføre, så er det større sjangse for å bli ufør. Jeg er ikke ufør, men jeg har gått på arbeidsavklaringspenger (aap) i 4 år nå. Jeg er ikke ufør fordi leger og jeg håper at jeg skal bli bedre etter hvert. Mor mi er ufør etter å ha krasja med en lastebil for mange år siden. Da ødela ho nakken sin. Jeg vil ikke at folk skal tro at jeg ikke jobber fordi jeg tenker at det er greit å være hjemme, fordi mor mi er det. Jeg synes ikke det er greit hvis jeg en gang i framtiden blir stilt overfor at jeg blir ufør. Det er ikke noe jeg ønsker! Det jeg ønsker er å bli frisk og jobbe, og ha travle dager der det skjer mye. Og jeg er sikker på at det er mange flere enn meg som ikke synes uføretrygd er noe gøy, og som unngår det så lenge det overhode er mulig.
Selv om jeg ?bare? har aap, så synes jeg det er vanskelig. At jeg har chiari og hydrocephalus er noe de som ikke kjenner meg ikke ser hvis jeg ikke går, og ikke er sliten. Jeg har fått kommentarer om at det må være godt å gå hjemme hele dagen, og at jeg har jo fri hele tiden. Og ikke minst; at jeg ikke ser syk ut. Også vanskelig hvis folk kommer til meg og sier at nå må jeg være mye mye bedre, og jeg føler på kroppen min at det absolutt ikke stemmer. Og mange vil ikke gi seg med at jeg ser frisk ut samme hvor mye jeg sier det motsatte.
Holdninger om at vi som ikke er friske nok til å jobbe har det så fint med å være hjemme, det plager meg. Greit, et par uker, kanskje en måned er det greit å gå hjemme. Men når en går hjemme måned etter måned, år etter år, da føles det i allefall for meg at jeg sitter i fengsel i mitt eget hus. Jeg er så utrolig lei sofaen min og stua mi! Og det er jo ikke det samme å ha fri hele tiden, for da kan en ikke glede seg til helga, ferien osv.
Det er pratet om at en jobber mindre hvis en taper trygd på det, og det er sagt at en kanskje burde få mindre utbetalt hvis en ikke gjør som nav vil. Og jeg føler at jeg snylter på alle andre som jobber og betaler skatt, selv om jeg er for syk til å jobbe og for syk til å kunne fungere i en normal hverdag uten hjelp.
Erna Solberg har uttalt: ?brukere i nav blir opptatt av å holde fast på støtten de får, og da er systemet slik at de stadig må bevise at de er syke nok.? Å gå på aap er absolutt ingen gullgruve som det kan virke som noen ganger. Hadde jeg hatt et valg, ville jeg sagt takk og farvel til nav og starta å jobbe nå med en gang! På aap får jeg litt over halvparten av den lønna jeg hadde da for 4 år siden. Hadde jeg vært frisk, ville jeg jobba i 100% stilling som sykepleier i dag, og hadde tjent veldig mye mer.
Ikke nok med at en skal få midre ?lønning?, samtidig som en får mindre lønning så øker også utgiftene på medisiner, lege, fysioterapi osv. Jeg fikk medisiner som holdt ca 2 uker, og for det måtte jeg betale 800 kr. Det er mye! Og jeg er ikke ferdig på de medisinene med det første, så det blir mye til sammen. Så jeg føler som jeg blir straffa flere steder fordi jeg er syk. Så det er absolutt ikke noe å lengte etter å bli syk og måtte få ytelser fra nav!!!