Nå har jeg kommet meg hjem til meg selv etter ei natt hos foreldrene mine. Får ikke lov å være alene natta etter narkose.
Overlevde i går også! Men jammen vart det en tøff dag. Så i dag er jeg så sliten at jeg bare sover og sover.
Litt før jeg skulle gå for å ta heisen opp til tannlegen, ringte de og sa de vart forsinka, så da gikk jeg og assistenten min en tur på Sandvika storsenter. Greit å gjøre noe, og ikke bare sitte og vente på at tiden skal gå, da blir jeg gal. Så gikk vi opp på venterommet på nytt og jeg fikk vært på do for ørtende gang, og satt og venta ei stund, før de kom og sa at det fort kunne være en halv time til med venting. Så da var jeg rask til å komme meg bort fra venterommet 😉 Sitter ikke der hvis jeg ikke må! Jeg vart ringt etter litt før tiden jeg fikk beskjed om at jeg skulle komme att, så da var det bare å sette kursen mot heisen og 4 etasje. UFF, skummelt!
Fikk lov å sitte i gangen og få veneflon i går også, heldigvis. Men fikk ikke noe i den, så turen til tannlegestolen var absolutt ikke noe gøy…. Og jeg satte meg langt ned, og på kanten. Så da anestesilegen skjønte at jeg ikke hadde det noe godt, så fikk jeg et eller annet. Etter det så husker jeg egentlig ikke noe mer…. GODT å slippe å huske alt som skjer før jeg sovna. Men jeg hadde villle holde assistenten min i hånda og litt, så jeg var jo ikke helt borte.
Da jeg våkna att så begynte jeg å grine med en gang! Jeg låg der og hulka og grein. Tror det hadde sammenheng med at da jeg våkna av narkosa så låg jeg så veldig på ryggen i stolen. Og det er jo KJEMPE SKUMMELT! Jeg slutta ikke å gråte før enn jeg kom meg ut fra tannlegen. Oppi alt dette så var hodet mitt utrolig vondt. Ligge flatt på ryggen er jo ikke akkurat drømmeposisjonen til hodet mitt.
Stakkars assistenten min, ho trøsta og trøsta, og gjorde sitt beste for at jeg skulle ha det bra. Ho gjorde en skikkelig stor innsats, stakkars! Da jeg fikk stabla meg på føttene, så var det rake veien ned i parkeringshuset, der vi skulle bli henta. Ei dame som hadde parkert der spurte om ho skulle hjelpe til med noe. Ho syntes nok ikke jeg såg helt pigg ut. Vart veldig overraska jeg over at noen brydde seg. Brydde seg på en positiv måte!
Vi stod lenge parkert i Sandvika før vi begynte å kjøre hjem. Var så utrolig kvalm, så det måtte roe seg hvis jeg skulle komme meg hjem. Har tabletter mot kvalme liggende, for jeg har hatt perioder jeg har måtte bruke de pga hodet, så måtte vente på virkningen av den. Ikke så greit når en må kjøre i tre timer for å komme hjem. Men det ha vært verdt det!
Så tusen takk til Mads og de andre på Løkketangen tannlegesenter! Takk for at dere gjorde det mulig for meg å få smilet mitt tilbake!!! Dette er virkelig en plass der skrekken min vart tatt på alvor, og de godtok mine sære grenser for hva som var greit for meg!
