Håper at ting går rett vei nå!!!!!!!!!

PYTON dag i dag! Så nå er jeg veldig klar for riksen, i tilfelle det kan hjelpe denne gangen! Var i et lite selskap i går kveld, men det var nok til å ødelegge resten av kvelden med kvalme og hodepine. I dag har jeg kun klart å få sønnen min på skula. Har sittet i stolen min i flere timer nå og konsentrert meg for ikke å kaste opp. Og hodet mitt er forferdelig vondt.

Hadde så mange planer i dag. Planer om å rydde huset, pakke og lage kjempe god middag til meg og sønnen min i dag, slik at vi kunne kose oss sammen i kveld når leksene er gjort. De planene er ikke realistiske slik det er i dag. Så nå har jeg fått mor mi til å handle litt til middag, så kommer de til meg og lager middag til oss alle. Det er ikke slik jeg vil ha det! Nå vil jeg bli sjefen for mitt eget liv! Så om jeg gruer meg som bare det til jeg skal på riksen i morgen, og gruer meg til det som skal skje på onsdag, så har jeg jo ikke lenger noe reelt valg. Mener legene på riksen at dette inngrepet må til for at jeg skal få det bedre, så er det jo bare å stille opp da og håpe på at det vil virke positivt på hodet mitt og hvordan jeg kan leve livet mitt.

Operasjonen nærmer seg….

Leeeenge siden jeg har skrevet noe nå. Men dagene går, uten at jeg får gjort noen ting egentlig.

Jeg har vært fire uke på CatoSenteret på rehabilitering. Og også denne gangen så hadde jeg det kjempe fint der! En super plass for de som trenger rehabilitering. Var der i fire uker, og trena en del, men hodepinen min satte mange begrensninger for meg. Jeg kunne ikke trene så mye som jeg håpa på på forhånd, og jeg måtte ta en del hensyn i treningen. Jeg fikk f eks veldig fort økt hodepine når jeg brukte bukmusklene i litt større grad, og jeg kunne ikke legge meg ned pga trykket jeg da får i hodet. Måtte ta litt hensyn, men fikk jo gjort en del likevel. Hadde ei uke der jeg ikke orka mer enn å gå en tur på dagen. I tillegg måtte jeg ete nesten alle måltid på rommet mitt mens jeg var der, for det vart for mange inntrykk for hodet mitt å sitte i spisesalen sammen med mange andre. Så det var fire uker med lite sosial omgang egentlig, men det var slik jeg måtte gjøre det for å kunne trene noe. Har tatt en del bilder av hvordan det ser ut på CatoSenteret.

Alle rom har stort bad.


Egen tv, seng med tempur madrass og sovesofa til overnattingsgjester.


CatoSenteret ligger kjempe fint til med utsikt over Oslofjorden.

Treningssal der en kan være med på gruppetreninger og samtidig se på båtene på fjorden.


Utenfor alle rommene i 1 etg er det egen dør rett ut på en stor plen.

Jeg hadde fysioterapi tre ganger i uka da jeg var der. I tillegg var jeg med på en del gruppetreninger. Og hver morgen starta jeg i bassenget med vanngym. Hadde også ergoterapi tre ganger i uka. Skulle bare teste hendene mine for å se, men det endte med masse ergoterapi for meg. Testene viste at jeg kun hadde 12,3% av forventa styrke i venstre hånd, og 57% av det som var forventa på høyre hånd. Så endelig er det noen som har tall på at jeg er svakere i venstre side! Men at jeg var såpass svak i høyre side, vart jeg litt overraska over. Hadde ikke tenkt på det som en mulighet. Jeg trena mye styrke i hendene, og finmotorikk, og jeg vart bedre 🙂 Endte på en kraft på venstre hånd på ca 20%, så det gikk rett vei! Merka også at foten min vart enklere å få med seg, den subber ikke lenger like tungt i bakken når jeg går, og jeg kan gå lenger før foten skikkelig setter på bremsen. Så det er godt å se at ting går rett vei. Men jeg er jo utålmodig, og skulle helst vært frisk i går, men slik er det jo ikke.

Har vært hjemme i to uker nå. Slitsomt å komme hjem til hverdagen. Fra å være på CatoSenteret og kun tenke på meg selv, til å være alene mamma og skulle ordne mye hjemme er stor overgang. Jeg mistet veldig gnisten da jeg kom hjem og møtte hverdagen knallhardt, fikk en nedtur med at jeg følte jeg ikke var blitt noe bedre. Så har slitt disse ukene. Har sovet veldig mye på dagen for å orke å komme gjennom ettermiddagene med sønnen min. Men nå er jeg mer inni rutinene att, så sklir litt bedre nå. Men det varer jo ikke lenge. Skal inn på riksen for å operere inn “brems” på shunten min neste uke. Gruer meg noe veldig, men det går jo sikkert greit. Skal jo ikke være noe stort og avansert inngrep dette, men kroppen min begynner å bli lei alle operasjoner nå! Satser bare på at denne bremsen gjør til at shunten min blir fungerende veldig bra, slik at jeg får et mye bedre liv etterpå 🙂