Jobben min

Ja, jobben min tenker du kanskje nå. Er ikke ho der ufør da??

Joda, jeg er 100 % ufør. Men jeg har fått lov å “jobbe” litt. Av nav får jeg lov å tjene 5000 kr i hele 2014 i tillegg til det jeg får fra nav. Tjener jeg mer, går jeg ned i uføre grad. Så dette blir jeg riktig rik av! Kan jo ikke gå ned i uføregrad pga strikkinga! Strikking er noe jeg gjør når jeg orker det! Er jeg i sofa form, så er det jo greit å sitte der og strikke. Har jeg kjempe vondt, har jeg nok med å eksistere. Så dagsformen min bestemmer om det blir strikking eller ikke.  

I hele vinter har jeg strikka veldig mye! Babytepper, vogntepper, luer, ladder skjørt, kjoler osv osv. Heldigvis så har det kommet to babyer i familien i denne perioda, så noe av det jeg har strikka har kommet til nytte. Strikker først, og så ser jeg om jeg har bruk for det til noe. Slik har taktikken vært i vinter, i alle fall.

Tanta mi tipsa meg om en “jobb” ho trodde kunne passe meg. Ei ho kjenner, jobber som oppstrikker for Du Store Alpakka, og tante mente jeg kunne prøve det.

Jeg synes jo det hørtes spennende ut, så jeg sendte mail til de mest kjente garnprodusentene. La ved noen bilder av ting jeg har laga gjennom årene. Herlighet for en respons! Jeg fikk mange tilbud, og noen sendte også bare garn og oppskrift i posten med oppdrag til meg.

Jeg valgte til slutt Du Store Alpakka. Der sitter det designere som utarbeider nye modeller. Jobben min er å prøvestrikke oppskriftene de lager, og strikke modeller som de bruker. Oppskriftene blir også til mens jeg driver og strikker plagget, så med andre ord; rykende ferskt! Jeg får alt garn og pinner jeg trenger for å gjøre jobben, og jeg får i tillegg betalt for å strikke. Blir jo ingen timepris på strikkinga, men jeg har i alle fall ikke utgifter til det håndarbeidet! Og spennende er det også, å prøve noe helt rykende ferskt!

Jeg har strikka en vest til barn for de. Vart faktisk veldig fin! Var litt skeptisk til å begynne med, men den vart kjempe fin! Vet ikke om jeg har lov å legge ut bilder av det jeg lager eller deler av det, så dere får bare sjekke ut nye oppskrifter fra Du Store Alpakka etter hvert! Nå strikker jeg en damegenser. Jeg strikker og strikker, og føler at det ikke vokser omtrent. I tillegg har det vært så mye anna å ordne og tenke på de siste ukene, så har gått tregt med genseren. De siste dagene har jeg strikka MASSE! Hadde den også med på biltur i går for å strikke. I kveld tok jeg bilde av raglan fellinga på genseren, og sendte til designeren. Det gikk ei stund før ho svarte (regner jo ikke med ho bruker hele våkentida si foran innboksen på mailen sin). Mens jeg venta på svar, ja, så strikka jeg. Strikka og strikka og strkka…

Sent i kveld fikk jeg svar. Det er feil i diagrammet ho hadde laga, så hele fellinga vart feil i forhold til slik ho vil genseren skal se ut. Da er det ikke noe anna å gjøre enn å rekke opp da…. Rekke opp masse…  Men men det er jo slik en må regne med. Det er jo jeg som “leser korrektur” på oppskrifta. Hadde ikke jeg oppdaga det, hadde oppskrifta blitt slik, slik at alle senere strikka feil. Skummel tanke! Føler meg ikke så dreven med strikking. Men får bare prøve å gjøre sitt beste. Designeren var i alle fall veldig fornøyd med den vesten jeg strikka. Håper genseren også blir bra etter hvert. Det er en kjempe fin genser ho har designa, så bare følg med folkens på nye oppskrifter fra Du Store Alpakka!

 

#chiari #hydrocephalus #oppstrikker #DuStoreAlpakka #strikke

Topptur

 

Verden har stort sett dreid seg om en ting nå i 12 uker. 12 forferdelige uker. Nå føler jeg at jeg har gjort mitt i forhold til dette, i alle fall så mye jeg kan få gjort på nåværende tidspunkt. Skal komme tilbake til dette etter hvert. Ting må bare løse seg først. Så hodet er litt mer her og nå for tiden.

Søndag skulle vi starte friskt med første av toppene i fjellstafetten. Jeg har satt meg store mål for sommeren, antakelig alt for store……

Jeg tok med meg mor mi, jr, søskenbarnet mitt og Hector på tur.

Starta greit, men det var bare starten som var grei… Har tenkt at nå fungerer venstre foten min bedre enn på lenge, så å gå en tur burde gå bedre enn tidligere. Jeg SKULLE opp! Kvithøvd var målet, 1001 moh. Jr og søskenbarnet mitt gikk raskt fra meg, og “forsvant”. Var ikke bekymra for det, for var jo ikke vanskelig å finne fram, og søskenbarnet mitt er 14 år, så ho stoler jeg på, og de hadde mobil. Altså ingen problemer med de. Det var jo de to som bar sekkene også…. Sekkene med all drikka i…… All “bensinen” også….

Vart mange pauser på meg, og de ble stadig tettere. Men jeg SKULLE opp! Var et stykke jeg var så utrolig kvalm. Jeg var så kvalm og ekkel at jeg satt i bakken der og gråt. Tårene bare rant og rant, men jeg SKULLE opp! Hector er en grei gutt å ha med på tur. Koser og trøster gjør han, og eigeren har vært litt for slapp med at han ikke skal dra i bandet når vi går, så har var faktisk litt grei å ha i de verste motbakkene. Men for å si det, så gikk Hector ganske så fint på turen.

Vi ringte fortroppen etter hvert. Da fikk vi beskjed om at de var nesten oppe på toppen da, ca 30 min etter de gikk fra oss. Altså de hadde gått i mye mye raskere tempo enn oss, i over 30 min, og var fortsatt ikke helt på toppen….. NEDTUR! Men jeg SKULLE opp!!! Et mål er et mål, og det er vanskelig å vike fra det. Jeg er egentlig ganske så bestemt når jeg først bestemmer meg for å gjøre en ting. Og nedturen blir desto større hvis jeg ikke klarer å gjennomføre…

Da vi kom til skiltet der det stod at det var att 1,1 km til toppen, og fortroppen da akkurat hadde kommet helt opp, da mista jeg motet… 1,1 km er langt for meg. 1,1 km med motbakke føles enda lenger… 1,1 km til betyr 2,2 km lengre tur. Tenkte som så at jeg måtte jo klare å komme meg hjem også, og da var jeg så sliten. Jeg gikk noen meter, så satt jeg og hvilte lenge, så noen meter til. Med det tempoet ville det bli langt på kveld før jeg kom opp.

Så vi snudde….

Jeg nådde ikke toppen av Kvithøvd denne gangen. Men jeg SKAL dit! Så får håpe jeg nå får en super sommer, uten sykehus og ekstra med plager. Da skal jeg nok klare å nå toppen om en måned eller to. Jeg SKAL opp dit i sommer!

Alle de andre toppene jeg hadde planer om, vet jeg ikke hva blir til. De toppene er det ikke mulig å komme til med traktor, slik en kunne gjort på Kvithøvd hvis jeg ikke klarte å komme meg til bilen att. Litt kjedelig å stå langt til fjells, og ikke orke å gå lenger. Får ta litt kortere turer i stedet. Vi var på kjempe koselig fisketur for ei uke siden. Masse fisk i vannet, men ingen som vi fikk opp. Sikkert min dårlige fiskekarma som slo til. Jeg har ALDRI fått fisk. Men koselig var det. Da var det en kveld med ekstra aktivitet på jr og søskenbarnet mitt også. Må jo finne på noe gøy nå når det er sommerferie!

 

 

 

#chiari #hydrocephalus #topptur #nedtur #Kvithøvd #opptrening #mål