Jaja, da sitter jeg her att da. Gruer meg så til det som skal skje senere i dag at jeg ikke orker å sove.
Skal til tannlegen att om noen timer 🙁
Det blir narkose i morgen også, så egentlig så burde det ikke være så skummelt. Narkose har jeg vært gjennom så mange ganger at det ikke er noe skummelt lenger, men likevel har jeg hatt vondt i magen i mange dager. Og disse tre ukene siden sist jeg var hos tannlegen, har tannlege vært det første jeg har tenkt på om morgenen og det siste før jeg sovna om kvelden.
Har vært alene i kveld, og i natt. Sønnen min har reist til foreldrene mine, slik at jeg kan gjøre akkurat som jeg vil nå fram til jeg reiser kl 8. Ene assistenten min blir med i morgen også. Så da må ho nok belage seg på å være med inn denne ganga også. Sist hadde jeg ikke sett for meg at ho skulle være med meg så lenge, men det var så skummelt at det var godt ho var der. Føler meg så dum, men dette er skikkelig vanskelig for meg.
I dag har jeg rydda en del, og nå har jeg hengt oppp nye gardiner i stua nå i natt, med Vamp på full guffe. Mye rart som kan gjøres for å holde nervene litt under kontroll. Har også rydda delvis et “roterom”. Sønnen min må ligge der denne uka, hvis føttene mine blir dårligere av narkosa. Da blir det vanskeig å gå trappa, for vi sover i 2. etg. Men i morgen kveld må jeg til foreldrene mine og sove der. Jeg må sove med tilsyn den første natta etter narkosa. Ikke noe gøy å måtte bo der, men får jo ikke lov å være alene. Sist spurte jeg anestesilegen om det gikk an at jeg hadde tilsyn av nattvakta i hjemmetjenesten, og kunne ringe de om det var noe. Men nei, det var ikke godt nok. Så da har jeg ikke så mye valg.
Håper det går greit i morgen, og at jeg våkner med et fint smil. De skal gjøre seg ferdige i overkjeven i morgen, så spennende å se sluttresultatet. Håper at det ser ekte ut i allefall, slik at det ikke lyser lang vei at jeg har et par kunstige tenner. Og som jeg gleder meg til jeg endelig kan ete eple att, og knekkebrød!!! Mang år siden sist jeg spiste det, fordi jeg har vært så redd for at tennene skulle knekke.
Nå er jeg så sliten at øynene går i kryss, så får sette meg helt i ro, og se om det kan bli et par timer med søvn i natt. Om ikke annet så kan jeg sitte og slappe av litt. Men kan vel hende det blir mer rydding og ordning i natt. Disse nervene ligger utenpå nå.
Ikke noe jeg er stolt av, jeg er faktisk kjempe flau over å ha dette problemet. Føler meg alene i hele verden, selv om jeg egentlig vet at jeg ikke er det. Ser jo selv at det er en helt irrasjonell frykt, men jeg klarer ikke å gjøre noe med det selv om jeg har prøvd.
Det er ikke slik redd at jeg gruer meg den dagen jeg skal dit, men tenker at jeg må jo bare. Jeg er så redd at jeg ikke har vært hos tannlege siden 1998, selv om det lenge har vært et stort behov for det. Da jeg var gravid i 2003, hadde jeg alt da et synlig hull i ene fortanna. Så jeg har gått med tenner som har vært veldig synlige med store hull, og enda verre er det der det ikke synes.
Men nå har jeg gjort noe med det 🙂
Det har vært en lang prosess. Før jul for over ett år siden, skreiv jeg et brev til fastlegen min der jeg fortalte hvordan det er med meg og tannlegen, og spurte om ho kunne henvise meg til behandling i narkose. Men lite skjedde, og jeg var MYE på sykehus. I sommer skreiv jeg tilsvarende brev til min nye fastlege, og ho tok tak. Ho kontakta tannlegen her, og det vart bestemt at jeg skulle dit for at de skulle henvise meg. Men det vart ikke slik, jeg takla det ikke. Ikke snakk om å sette føttene mine inne på det kontoret. Avtala vart så at jeg skulle til tannpleier i nabokommuna for å få tatt røntgen, for de måtte ha noe å vise til. Ho ville gjerne ha meg opp i stolen, men nei, det takler jeg ikke. Tannpleieren prata til meg som om jeg skulle være en drittunge, og det liker jeg ikke! Ho sa også at jeg måtte passe på å pusse tenner to ganger om dagen. Det gjør jeg jo, og det har jeg alltid gjort!!!!! Det kan jo være enkelte dager jeg ikke får gjort det fordi jeg sovner fra alt i stua eller noe, men regelen er jo å pusse to ganger om dagen. Jeg vart henvist til lokalsykehuset for tannbehandling i narkose der. Var der i høst for å prate med tannlegen der. Da vart jeg skremt!!! Det eneste de kunne gjøre, var å trekke alle tennene som det var litt jobb med. Dette innebar at jeg ville miste mange synlige tenner. Så måtte jeg reise til en vanlig tannlege for å ta avstøpning til “gebiss” der tennene mangla. Hva er det for hjelp da? Jeg er så redd tannlegen at jeg ikke har vært der på maaaaaange år, og så skal de bare røske ut tenner og la meg gå slik??? Jeg hadde jo aldri i verden satt mine føtter hos tannlegen selv om tennen var borte! Om det ikke skal gjøre vondt osv osv, så hjelper ikke det meg! Jeg er redd tannlegen, ikke smerten, men tannlegen og stolen og alt sammen!
Så da var det å starte å lete etter privatpraktiserende tannleger som gir behandling i narkose i Oslo området. Ikke så mange å velge mellom. Sendte mail til forskjellige, ut fra ting jeg fant på google. Hadde jo ingen sikkerhet på om de var proffe eller ikke. Det variererte veldig på hva slags svar jeg fikk. Noen sa at de tilbydde narkose på nettsida si, men i mailen så skreiv de at det ikke gikk an å få narkose når en skulle ha tannbehandling, kunne bare bli dopa ned. Noen hadde time til meg morgenen etter kl 8. Da fikk jeg litt problemer med å ta de helt seriøst. Men jeg fant et sted i Sandvika som jeg følte jeg kunne “stole på”. SÅ dit har det blitt utallige mailer. De er sikkert lei alle spørsmålene mine osv. Jeg har ikke prata med de på tlf, det tør jeg ikke, men har hatt assistenten min til å ringe de gangene det har vært nødvendig.
Jeg var der og prata med tannlegen i januar. Skikkelig skummelt! Men jeg overlevde 🙂 Det vart ikke noen tur opp i stolen på meg, og ikke noe gaping. Men han fikk lov å ta noen røntgenbilder, da var strikken strekt så langt den kunne. Flaut å være så vanskelig, og flaut å måtte ha med seg følge til tannlegen, men slik er det. De ville gi meg behandling i narkose, og det beste av alt, de kan bevare mange av de tennene som de ville trekke på sykehset 🙂
Tirsag skjedde det. Jeg var hos tannlegen 🙂
Har hatt noen jævelige uker. Det første jeg har tenkt på om morgenen, og det siste før jeg har sovna har vært tannlege. Og det har ikke vært noen koselig tanke for å si det slik. Sist helg gikk jeg konstant med høy puls fordi det nærma seg den store dagen. Natta før sov jeg ikke ett sekund. Jeg klarte ikke gå å legge meg, og jeg klarte ikke å sitte i ro. Så den natta brukte jeg alle krefter jeg hadde, og enda noen til, og enda noen. Jeg rydda huset, tørka støv og pynta til påske. Brukte hele natta på det, og jeg som egentlig ikke orker noen ting omtrent før hodet tar livet av meg.
Morgenen kom, og jeg måtte bare innse at da var dagen der. Noe jeg grudde meg mer til enn ICP målingene jeg har hatt på riksen der jeg har ligget våken og hørt de har borra hull i hodet mitt. Grudde meg mer enn til alle operasjoner jeg har hatt, og tro meg, jeg har grudd meg til operasjonene. Alle som en! Jeg hadde med meg assistenter innover til Sandvika. 20 mil i bil. 20 mil der jeg bare fikk mer og mer vondt i magen til nærmere vi kom. Hadde med meg den ene assistenten inn hos tannlegen. Tannlegen prate jeg egentlig ikke med, han holdt seg unna. Jeg ble møtt av en anestesilege. Han ville gjerne ha meg i tannlegestolen, men nei det ville ikke frøken vrang.
Så jeg satt på en annen stol mens jeg fikk veneflon. Da han hadde satt inn den, gidde han meg et eller annet i den, og sa at da måtte vi gå til stolen før jeg sovna. Så da måtte jeg jo bare gjøre det da. Men jeg sovna ikke, jeg merka ikke noen ting av det han satte inn. Og stolen satt jeg jo ikke ordentlig i. Jeg satt på kanten og bøyde meg vekk fra ryggen så godt jeg kunne. Så da satt jeg der da og kjempe med tårene, kjempa mot å klikke totalt. Assistenten var med meg, og satt ved siden av meg hele tiden. Og fy så lenge jeg måtte sitte der, føltes som en evighet. Men etter hvert så fikk jeg medisinen, og jeg sovna. Men sitte helt tilbake i stolen gjorde jeg ikke før jeg sov. Våkna etter tre timer, og da var assistenten min på plass .Ha hadde ikke vært der hele tiden, men så lenge jeg var våken, så gikk ho. Var ikke så lenge jeg var der, før vi reiste hjem.
Endelig så er jeg i gang! Bare etter denne ene gangen i narkose så ser jo munnen min mye mye bedre ut, men jeg har att noen ganger. Har alt begynt å grue meg til neste gang om to uker, men må jo bare gjennomføre det jeg har satt i gang nå.
