Ligger her på pasient hotellet og skriver nå. Kl 5 om natta.
Jeg har så vondt nedover hele venstre ben at jeg klarer ikke sove. Medisinene jeg har hjelper ikke mye.
Det er konstant lyn nedover hele beinet, fra rumpa/hofta og ned til stortåa….
Det ble ingen operasjon på meg, enda. To dager jeg har dusja etter alle kunstens regler, fasta og venta til ingen nytte. Operasjonen har blitt flytta begge gangene.
Jeg vet, og har full forståelse, for at sykere pasienter må opereres før meg. Jeg har selv måtte bli prioritert forbi andre på nevrokirurgen.
Selv om jeg var forberedt på at det kunne skje, rasa verden min totalt da jeg fikk beskjed om utsatt operasjon i dag. Blir så sliten av å mentalt forberede seg. Også fastinga tærer på kroppen, spesielt humøret.
Jeg hadde fått beskjed om at jeg måtte hjem hvis det ble utsettelse i dag også. Kirurgen vil ikke operere meg i morgen etter et døgn på vakt. Han vil ikke være utslitt og gå løs på den kompliserte ryggen min. Så klart er jo det kjempe bra at han vil yte sitt beste når han skal jobbe rundt sånne viktige nerver. Vil jo gjerne ha nerver som fungerer etter operasjonen også!
Likevel rasa verden min i dag.
Vart jo ikke bedre da jeg fikk beskjed om at jeg måtte være til i morgen og vente på helseekspressen… Vente på å ta en vei hjem som innebærer dobbelt så lang reisevei, bare fordi de ikke kan koste taxi på meg herfra og hjem. Blir noen få mil kortere m taxi om jeg tar helseekspressen til lokalsykehuset, men dobbel så lang vei for meg… Forstå det den som kan. Sykepleieren som hadde ansvaret for meg i dag forstod problemet mitt, men ingen høyere i systemet var på jobb og kunne gi tillatelse til taxi.
Vart etter hvert bestemt at jeg skulle få sove på pasient hotellet. Mye bedre å sove her, enn på et rom med 4 andre pasienter!
Heldigvis hadde far min timer på riksen nå også, så vi ble faktisk naboer på hotellet.
Vi har hatt det koselig i kveld tross alt.
Kunne vært bra dette, bare jeg hadde klart å sove… Smertene river konstant. Far min møtte meg i glassgata i ettermiddag. Da hadde jeg så vondt av å gå at tårene bare rant, selv om det var folk rundt meg alle steder.
Smerta i beinet har vedvart. Ingenting hjelper. Vurderer sterkt å ta kontakt med avdelinga om et par timer. Spørre om det kan være noe som på noen som helst måte kan lindre disse konstante lynene… Jeg må klare å holde ut til søndag kveld. Da skal jeg på nytt inn på nevrokirurgen. På nytt skal jeg dusje og ha på rent tøy og nydelige støttestrømper. På nytt skal jeg faste, og ligge spent fra tidlig på morgen og lure på om det er dagen jeg skal opereres…
Kirurgen sa i dag at planen nå er mandag morgen kl 8. Håper det er da det skal skje!
#prolaps #L5S1 #rygg #isjias #chiarimamma #smerter #operasjon
