Har gått og tenkt på om jeg skulle prøve å lage smultringer selv i år. Har aldri baka det, bare snudd de i smultgryta noen ganger.
Bestemte meg brått for å prøve det i dag. Kjøpte meg smultringbaker i dag. Hadde sett reklame for den, og jeg vet at kjevling gir hodepine.
Dette bildet er fra Jernia, og det var en slik jeg kjøpte. Noe så genialt!!! Bare få deigen oppi beholderen, og slippe ut passe tykke smultringer oppi smultgryta. Veldig enkelt! Måtte bare prøve litt til jeg fikk rett konsistens på deigen, og fikk passe med deig gjennom før jeg slapp smultringen i gryta.
I dag kom vinteren for alvor her. Kom snø på lørdag, men det var bare en forsmak. Har snøga i hele dag. Vart noen cm ut av det også.
Jeg er kjempe glad for at jeg bestemte meg for å droppe å reise på riksen i dag. Har hatt så vondt i hodet, så har ikke gjort så mye i dag akkurat. Jeg laga middag til jr kom hjem, og har vaska ei maskin med finklærne våre etter helga. Mye jeg skulle og burde gjort, men det har ikke vært dagen for det i dag. Til middag laga jeg noe enkelt, men som jr synes er kjempe godt. Så enkelt som at jeg steker kjøttdeig, har på brun saus, og potetmos oppå, og gratinerer det i stekeovnen. Han elsker slik middag. Jeg har i grønnsaker også, men det vet ikke han. Jeg bruker grønnsaksblanding som jeg koker sammen med sausen, og finmoser med stavmikser til slutt. Han har ikke merka at jeg begynte å gjøre det slik. Litt lureri må vel være lov når det er til hans eget beste? Jeg er sikker på at om jeg har i de samme grønnsakene uten å mose de, så liker han det ikke…
Jeg hadde ment meg ut i dag, men ble visst lite av det også. Sovna på sofaen etter middag. Heldigvis sov jeg ikke hele kvelden. Fikk med meg jr ut til å måke snø. Var nødvendig å finne fram att veien mellom huset og garasjen. Jr ordna med snøen, mens jeg kasta søpla. Godt å få litt hjelp til slike ting!
Hodet dundrer som bare det i kveld. Bare å puste litt dypt gjør til at det kjennes som hjerna beveger seg inni hodet. Ja, jeg vet, skikkelig rar forklaring, men det kjennes slik ut. Har tatt ekstra medisiner i kveld, så det har letta litt. Har ikke orka tanken på å “legge” meg i senga med hodet mitt tidligere i kveld, men nå kan det hende det går til jeg får sovna. Håpløst å ligge å kjenne på at hodet dundrer mer og mer i alle fall.
Nå som snøen og vinteren kom, må jeg fram att med denne sangen. Den hører med når vinteren kommer.
Planen var tur til riksen i morgen (dag) for gruppesamling. Jeg synes den tiden jeg bruker på det er viktig for meg. Godt å høre hvordan andre med hydrocephalus takler hverdagen sin. Det beste med det er at jeg vet andre også har mange av de samme problemene. Unner ingen å slite, men godt å kjenne at en ikke er alene med alle litt rare symptomer og utfordringer.
I kveld bestemte jeg meg. Jeg orker ikke bruke krefter på det i morgen. Orker ikke påføre meg selv ekstra hodepine. Så jeg blir hjemme.
Har vært så i tvil om hva jeg burde gjøre. “Ligger” i senga nå, og kjenner på trykket i hodet som gradvis bygger seg opp i hodet fordi jeg ikke sitter helt oppreist. Ligger her og kjenner på at det blir godt å slippe en Oslotur.
Endelig fått satt meg til å skrive litt. Vart ikke bilder i går slik jeg sa, men nå kommer bildene! I går pynta jeg marsipankaka i flere omganger. Etter middag tok jeg med meg gutta mine på skogstur. Ut i nysnøen og kose oss litt. Eller, er ikke kos for meg å gå lenger. Det resulterer bare i hodepine, men godt å komme litt ut også. Hector syntes tur i skogen var toppen! Han utforska det meste, knakk greiner og hoppa over tre på bakken. Er faktisk spenst i den hunden også, selv om jeg ikke ser det så mye til vanlig. I går kom snøen hit. Er litt koselig også synes jeg. Det blir så mye lysere ute!
Kaka til bestemor vart seende slik ut til slutt. Mye jeg kunne gjort annerledes, men dårlig form tilsa at det ikke ble noe mer dilldall med kaka. Var litt gøy å lage strikketøy i marsipan. Fant trinn for trinn bilder på pinterest, så da skjønte jeg hvordan det var gjort. Jeg trilla ut tynne marsipanpølser for harde livet, for det er bare tvinna pølser som en legger ved siden av hverandre som til slutt blir masker i strikketøyet. Skulle gjerne hatt en lur ting som laga passe tykke pølser da jeg satt med pyntinga i går, men kom ikke på noe fornuftig å bruke som jeg har liggende i alle fall. Slik vart kaka seende ut:
Har også laga bursdagsgava til bestemor. Hadde så lyst til å strikke noe til ho! Bestemor har alltid strikka mye. Da jeg var lita, strikka ho gensere for husfliden. Så ho har strikka uendelig mange gensere. Nå er det småstrikk ho driver med. Derfor hadde jeg lyst til å lage ei jakke eller noe varmt til å ha på seg når ho fryser litt. Fant ut at jakke hadde jeg ikke tid til å laga, så da vart det et sjal. Fant mønster på ravelry, tror det heter Lattice. “Problemet” var at mønsteret stod på engelsk. Greit nok å tyde engelsk, men vart litt hodebry å finne ut hva alle forkortelser egentlig stod for. Da jeg skjønte det, så var det ikke noe problem med engelsk mønster! Et sjal som er relativt enkelt å strikke, og strikka det raskt.
Har litt av hvert å finne på for tiden. Så sofa tiden går unna til nyttige ting.
Sist uke fikk jeg pakke i posten. Det var nytt strikkeoppdrag fra House og Yarn som jeg er teststrikker for. Denne gangen skal jeg strikke ei damejakke, på litt under tre uker. Mange bruker vel langt under den tiden på å strikke den, og veldig mange regner jeg med bruker mye mye lenger tid. Jeg tror jeg skal klare det innen tiden, men jeg må strikke flittig ei stund for å være sikker på at det går greit. Jeg vil ikke være den som gjør til at oppskrifta til dette oppdraget ikke blir ferdig, og ikke ferdig fotografert til deres frister for å få det ferdig. De stoler på at jeg gjør en bra jobb, og leverer et bra produkt til rett tid. Er jo gøy å strikke ting ingen andre har strikka før meg. Og moro å plutselig se noe av det jeg har strikka komme i ukeblader osv. Det nummeret av familien som kommer nå, har jeg strikka et rosa skjørt og rosa genser i tynt kosegarn. Må nok kjøpe meg det bladet, bare for å ha bildet der. Gøy å se klærne på folk, blir litt anna inntrykk da enn når det ligger flatt.
Dette er fargene jeg strikker med nå. Mer tror jeg ikke at jeg får lov å vise dere, før oppskrifta er ferdig.
Ellers har jeg bakt kake i dag. Bestemor jubilerer i morgen, så skal lage marsipankake til ho. Nå er kaka fylt, og i morgen kommer marsipanen på. Må ha hjelp av assistenten til å kjevle den, ellers ender det med dundrende hodepine lenge før jeg er ferdig. Blir nok noen timer ved kjøkkenbordet med kakepynting i morgen. Absolutt ingen ekspert på det, men er gøy å sitte å leke litt med marsipan, farger og div utstikkere. Håper jeg kan vise dere resultatet i morgen.
I dag har jeg vært på smerteklinikken, men er skuffa og lei, så vil ikke si noe mer om det akkurat nå. Så etter en vel 2 timer lang taxitur der jeg delvis satt og kjempa med tårene pga oppgitthet og frustrasjon osv, er det godt med mye prosjekter i dag.
Alle disse prosjektene ender jo med at jeg får mer vondt, men jeg har lyst til å bake denne kaka til bestemor. Jeg har lyst til å gjøre litt for andre, som alltid har stilt opp for meg. Så da får jeg i stedet kjenne hodet bedre en periode.
Helga har jeg tilbragt i Østfold. Vært i 50 års dag. Eller skulle vært i 50 års lag.
Kjente jeg var sliten lørdag. Hodet var tungt, og jeg sleit. Tok ekstra smertestillende også. Bare det å pynte seg, selv om jeg gjør det i veldig langsomt tempo, tærer på kreftene. Var med og ordna litt småting før gjestene kommer. Det er jo slik familie gjør for hverandre. Og det var absolutt ikke de småtingene som gjorde til at kvelden endte i campingvogna 2130…
Da maten nesten var ferdig, orka jeg ikke mer. Var fullt i hodet mitt av all lyd som ble av glade folk i lystig lag. Etter hvert okkuperte lyden mer og mer hodet mitt. Vanskelig å forklare, men kjennes som all lyd hoper seg opp i hodet og det stadig blir fullere… “Sneik” meg bort fra bordet og gikk i campingvogna. Planen var å gå tilbake etter at hodet hadde fått roa seg ned litt. Ble ikke slik, ble værende i vogna. Orka ikke noen ting. Bare satt der. Sovna litt etter hvert også. Da det var tid for kaker, kom far min ut med masse kaker til meg. Godt å sitte å kose seg litt, men av en eller annen merkelig grunn så hadde jeg att kake til litt eting på natta, og faktisk litt kake til “frokost” også. Ikke likt meg det å ikke ete opp kaker!
Heldigvis så var disse to sjarmørene med til Østfold. De er grunnen til at campingvogna var med. Hadde jeg ikke kunne gå dit, aner jeg ikke hvordan jeg hadde kommet meg gjennom kvelden og natta. Hector og Teddy er to gode gutter til å trøste. Alltid en av de som låg på gulvet ved siden av meg, og viste jeg tegn til å ville kose, så var ingen av de vonde å be. Utrolig hvordan hundene ALLTID stiller opp om det er noe! Hjalp litt på triste tanker med en pose svenskegodt også (men har fortsatt att mye godt).
Det positive med helga, var at jeg kosa meg skikkelig på fredag! Vi reiste tidlig nedover, så fikk mye tid hos tanta og onkelen min. Vi var også med å ordna til lokalet til festen. Kom en tante og onkel til også etter hvert, og bror min med dame, og ene søskenbarnet mitt dukka opp etter hvert. Satt i stua og prata og kosa oss med mat osv på fredag kveld. Da hadde jeg det VELDIG fint! Hodet fungerte, jeg var litt mitt gamle jeg. Så om festen lørdag gikk i vasken, så var fredagen nok for meg for å føle jeg hadde ei fin helg likevel!
Søndagen satt jeg vel for det meste og såg på de andre rydda opp att. Gjorde litt småting, men hodepinen kommer så vidt jeg beveger meg, så vart ikke mye. Turen hjem gikk veldig fort! Sovna ikke lenge etter vi reiste, og var bare våken noen få minutter på turen. Så kjekt! 4 timer i bil gjort unna på null tid!
For litt over ei uke siden, oppdaga jeg at det var blitt sår i arret mitt etter operasjonen i juli.. Ene dagen kom det blod. Ikke tvil om anna enn det var blitt et hull et sted. Ikke så enkelt å få sett hvordan ting er selv, når såret er øverst i sprekken mellom rumpeballene…Fikk også mye mer vondt att. Fra å ikke kjenne så mye til arret til vanlig, ble det tilbake til å sitte på hofta. Dagen etter jeg oppdaga det, var jeg hos legen. Legen såg hvor det var, men det såg ikke irritert ut heldigvis.
På onsdag var jeg hos legen att, og nå har det tetta seg helt! Heldigvis så slapp jeg noe nytt sår nå! Håper dette er siste problem med arret mitt!
Da det nærma seg 6 ukers kontrollen etter operasjonen, fant jeg ut at jeg hadde lyst på et eller anna treningsarmbånd, for å kunne se hvor langt jeg går når jeg går tur. Først og fremst for å kunne se fremgangen konkret. Jeg valgte fitbit flex, fordi det har de funksjonene jeg i utgangspunktet tenkte jeg skulle ha. Sliter litt, men har vel fått til de fleste funksjonene nå. Ikke så greit når bruksanvisningen ikke er i pakka, bare på nettet, og på engelsk. Det gjør alt litt vanskeligere når jeg må tenke via engelsk, og slike tekniske duppedingser har jeg ikke så mye erfaring med, så litt vanskelig 🙂 Har ikke helt funnet ut hvordan jeg får sett hvor langt jeg har gått på en tur enda. Får det til hvis jeg gjør det via mobilen, men da må den stå på gps hele turen, og med min gamle mobil betyr det stort sett flatt batteri før turen er over…
Har funnet en annen funksjon som faktisk er litt spennende. Nemlig registreringen av søvn. Ut fra disse registreringene, er det ikke rart at jeg er trøtt og sliten, og ofte må ta en hvil på ettermiddagen. Registreringene viser lite faktisk søvn, noe som egentlig stemmer godt med hvordan nettene har vært. Dette er f eks registreringa av sist natt.
Dette er natt til søndag. Mye våken/halvvåken da også.
Jeg er fullstendig klar over at dette ikke gir et 100% sant inntrykk. Dette er jo basert på hvor mye jeg beveger meg om natta. Jeg kan ligge våken, uten å bevege meg en hel natt, og denne grafen vil da vise at jeg har sovet hele tiden. Likevel gir dette meg en pekepinn på hvordan jeg sover, og det bekrefter det jeg har kjent på selv også. Jeg er MYE våken i løpet av ei natt. Jeg har tenkt spesielt over det siden jeg ble operert, men kan godt hende det var slik før operasjonen også. Etter operasjonen fikk jeg medisiner jeg skal gå på til januar, og de kan gi dårlig søvn. I Barcelona har de sagt at det er et alternativ å kun ta denne medisinen på morgenen, og la være på kvelden, men jeg velger å ta den både morgen og kveld slik planen var fra starten. Så lenge jeg takler dette på en måte, så velger jeg å gjøre det slik. Det skal ikke være noe jeg har gjort som gjør til at resultatet av operasjonen ikke ble optimalt!
Jeg har sett litt på de ulike grafene av søvnen min, og ser sammenheng med hvordan jeg har vært i form dagen før natta det er registrert. De kveldene jeg har vondt i hodet, og selv med ca 40 grader heva hodeende i senga føler at hodet blir mye verre av å “legge” meg, så da har jeg mye mer urolig/våken tid i løpet av natta.
Nå tenker kanskje dere at det ikke er noe rart at jeg har vondt i hodet med så lite søvn på et døgn. For det første så hviler jeg hele natta, og om det står at jeg er våken/rastløs, så er det ikke hele tiden av det jeg er så våken at jeg registrerer at jeg ikke sover. Uff, vart rart dette, men håper dere skjønner. I tillegg så sover jeg om morgenen etter jr går på skula. Har jeg BPA, så sover jeg fra ca 730 til litt før 9. Eller ikke sikkert jeg sover, men hviler og lader opp. Har kanskje en dubb før jr kommer hjem også på de verste dagene, og noen dager klarer jeg ikke holde meg våken etter middagen. Er noe med middag, og så ikke gjøre noe spesielt. Da er det lett at øynene detter att litt. Selv med smådubber i løpet av dagen er jeg trøtt når kvelden kommer, så tror ikke det er dubbene som ødelegger søvnen min. Kan ha like dårlig søvn etter en hel dag våken også. Tror hodet har mer å si. Litt greit å ha disse registreringene, så kanskje jeg etter hvert klarer å se litt mer mønster på hodepinen min. Planlegger å skrive litt “dagbok” også for å ha i sammenheng med dette, for å se hva jeg har gjort og hvordan hodepinen har vært. Har ikke klart å finne mønster tidligere, men kanskje jeg kan klare det nå. Må bare starte først 🙂
Men nå får jeg ikke bare sitte og skrive om søvn, men gjøre noe med det. Håper på litt flere timer søvn i natt!
I helga har vi skikkelig satt inn støtet ang å gå tur. Vi har gått både lørdag og søndag! Ikke verst!
Er så koselig å gå tur sammen med jr! Han er så glad når vi er ute på tur! Han prater hele tiden, og i går gikk han og sang det meste av veien. Tydelig at han synes det er fint å gjøre slike normale ting som andre foreldre gjør sammen med ungene sine hele tiden uten å tenke på hvor heldige de er.
Jeg har fått oppfordringer flere ganger på møter jeg har hatt ang BPA med kommuna om at jeg kan ta med meg jr og gå tur i skogen bak huset osv. Ja, det er en fin tanke det. Problemet er bare at det ikke har vært gjennomførbart på mange år. Nå derimot kan jeg gå tur med jr, i alle fall på greie dager. Og er greit å ha med meg jr, for han er så stor nå at om det skulle være noe med meg på turen, så vet jeg at han kan ta mobilen min og ringe til noen for hjelp. Det er betryggende, for jeg presser kroppen og hodet veldig noen ganger bare for å klare å gjennomføre turen. Mange tenker nok at jeg sitter i sofaen dag etter dag bare fordi jeg er blitt lat av å være syk, men tro meg, jeg HATER denne sofaen! Bare jeg blir bedre slik at sofa dagene er sjeldne, så skal sofaen kastes ut, og ny sofa inn! Orker ikke å ha denne sofaen her når jeg kan klare meg uten å bo på den i perioder. Jeg ser jo ikke så syk ut for folk som ser meg. Selv med skikkelig hodepine kan jeg se ganske oppegående ut for folk som ikke kjenner meg, eller hvis jeg bruker alle krefter på å skjule hodepinen. Det er jo ikke en taktikk som kan brukes mye, for det går bare i veldig korte perioder, hvis jeg er heldig. Jeg tror nok mange nå tenker at jeg er frisk etter operasjonen i Spania, og ja, hadde det vært kroppen min uten hodet, så hadde jeg vært veldig frisk. Ikke FRISK, men med litt mer trening ganske nærme det en kan kalle frisk. Problemet er bare at på toppen av kroppen min så sitter det et hode. Dette hodet kriger for fullt mot bedringa resten av kroppen har fått etter noen Spania turer….
Både i går og i dag gikk vi turer på ca 1 time. Vi gikk i raskt tempo for meg. Andre synes sikkert ikke det er så raskt, men det er det for meg. Hadde med oss Hector i går. Han også storkoser seg på tur! Hadde en liten pause på en lekeplass i går, og da har jr med seg Hector opp i klatrestativet. Da koser de seg begge to! I går gikk vi turen vår i lett høstregn, men det var godt! Jeg spurte jr om vi skulle gå eller ikke da jeg såg det regna, men han sa at vi blir jo bare våte av regnet, så vi kan jo gå tur! Sant det! Litt godt å gå ute i regnet også!
Vi såg også mange sommerblomster på turen vår. Fine blåklokker, smørblomster og kjempe fin rødkløver. Tydelig at naturen er forvirra, og ikke skjønner helt at det faktisk er blitt november…
Etter turen i dag ble jeg skikkelig dårlig. For det første så sleit jeg hele turen med muskler i ryggen og hofta som absolutt ikke hadde lyst til å jobbe, og knytte seg sammen i “kramper” i stedet. Det er greit nok, kan ikke vente anna når jeg nesten ikke har bevega meg på mange år. Slike smerter og problemer er “greit”. Det kan jeg takle. Verre er det med hodet. Jeg kjente på turen at hodet var litt sånn “flytende”. På en måte litt småsvimmel. Gikk greit nok helt til vi kom til foreldrene mine. Hadde først vært med mor mi på kyrkjegarden for å tenne lys hos bestefar, og så besøkte vi bestemor. Jeg og jr skulle gå fra bestemor til foreldrene mine der vi skulle få middag. Da vi satte oss ved bordet, vart hodet mitt helt forferdelig rart! Føltes som jeg fikk propper inn i ørene som skapte et trykk i hele hodet, og alt av blod hopa seg opp i et stort trykk fra halsen og opp. Alle lyder på kjøkkenet okkuperte hodet mitt. Alt ble bare kaos i hodet, og tårene begynte å renne i strie strømmer. Jeg måtte bare ta med meg maten og sette meg i stua, lengst unna kjøkkenet. Bare lyden av bestikk mot tallerknene fylte hodet mitt. Hunden som gikk over gulvet slik at nummerskiltet i halsbåndet klirra gjorde til at enda en lyd flytta inn i hodet mitt og gjorde det enda fullere. Slik ble det bare mer og mer trykk i hodet mitt. Vanskelig å forklare dette, og helt sikkert vanskelig for andre å forstå. Jeg forstår det ikke selv heller, og sliter veldig med alle “rare” ting som skjer med hodet mitt. Heldigvis at dette ikke skjedde mens vi gikk tur. Da vet jeg ikke hva jeg hadde gjort…
Jeg er heldigvis ikke slik i hodet lenger nå, men kjenner fortsatt på et trykk i hodet her jeg sitter godt plassert i sofaen. Det kan på en måte kjennes som det trykket en får i hodet når en er skikkelig forkjøla og har bihulebetennelse i tillegg, men jeg er ikke en gang litt tett i nesen. Er så rart, for det er nesten som det skulle være en stram strikk midt på halsen min som lar blod reise opp i hodet, men ikke ned att slik at det stadig blir fullere og mer trykk… Heldigvis har jeg ikke kjempe hodepine i tillegg, men hadde såpass vondt i hodet før vi gikk tur at jeg måtte ty til ekstramedisiner. Alt begynte med at jeg skulle ta ut og vaske det store filteret i tørketrommelen i dag. Bare det å sette meg på huk, og ordne med det var nok til å ødelegge denne dagen. Jeg er LEI, men det hjelper vel ikke. Må bare prøve å gjøre det beste ut av dagene likevel.. Prøver å late som jeg gjør noe meningsfullt når jeg sitter i sofaen og strikker. Jeg strikker og strikker, for da gjør jeg i det minste noe mer fornuftig enn å bare sitte her og se på tv. Men nå er det senga som står for tur. Får flytte meg til sittende stilling der også. Ligge flatt er utenkelig, og det har det vært lenge, men jeg sover greit sittende også jeg.
Orka ikke skrive noe etter gårsdagen, men her er en liten oppdatering om halloween feiringa vår. Jeg og jr har prata en del om hvordan vi skulle feire halloween i høst, og lagt litt delvise planer. Dessverre så har formen min vært litt så som så, slik at vi ikke planla så veldig konkret nå. Jr hadde veldig lyst til å ha noen på besøk, og hadde store planer om div kaker osv vi skulle lage….
Det var først for noen dager siden jeg bestemte meg for at jo, jr skulle få lov å ha party på halloween. Så fikk hodet mitt være slik det ville, jeg ville vel få det til på et vis tenkte jeg… Det viste seg at jeg hadde venta for lenge med å ta avgjørelsen, for alle han spurte hadde andre planer den kvelden…. Jeg har kjempe dårlig samvittighet for det, men jeg føler at jeg må orke å være tilstede hvis jr skal be noen på party. De trenger mat, og de trenger at en voksen om ikke anna er tilgjengelig. Skulle så gjerne gjort mer for gutten min! Han skal jo ikke lide for at jeg er syk… Men så er det en gang slik når jeg bor alene med han, at hvis jeg ikke er i form, da blir slike ting vanskelige å gjennomføre, selv om jeg så gjerne ønsker å gjøre det…
Det ble en stille kveld hos oss. Vi baka muffins og pynta, og kosa oss med taco.
Jr ville ikke kle seg ut, for var ingen vits når han ikke skulle gå, for gå alene ville han ikke gjøre. Jeg derimot synes jeg ble utrolig vakker etter jeg hadde pynta meg 🙂
