Fortvila

Nå har jeg gått og hangla i mange uker…. Alt begynte jo i starten av desember med det såret bak øret. Nå er det en mnd siden jeg slutta med antibiotika. Crp har legget, ikke høyt, men høyere enn normalt hele denne tiden. Nå sist, for ei uke siden, hadde den til og med økt….

Fastlegen min har prøvd iherdig hele uka å få tak i legen min på riksen, for ho ville prate med han om hva som skal skje videre med meg. Økt crp, svingende temperatur, og ikke i form.

I dag ringte han fastlegen min. Det blir som jeg frykta. Må sjekke spinalvæska for å utelukke infeksjon i shunt systemet. Spinalpunksjon og CT av magen må jeg gjøre på lokalsykehuset. Jeg HATER spinalpunksjon, og det gjør det jo ikke bedre at det må skje på lokalsykehuset. På det stedet jeg stort sett ikke stoler på en eneste en av nevrologene……  Fastlegen hadde prøvd at jeg skulle få lov å gjøre det på riksen, men det gikk ikke. Så da må jeg bare stille ryggen min til disposisjon, selv om jeg er livredd…..

 

Jeg tror jeg har en vrien rygg å stikke i, for det er alltid problematisk å få det til. Første gangen jeg skulle stikkes var på lokalsykehuset da de prøvde å finne ut hva som var galt med meg, før jeg fikk chiari diagnosa. Da prøvde tre ulike leger å stikke, men de gav opp. En gang senere var det en som kom inn på tredje forsøk. Så sist gang på lokalsykehuset brukte legene tre dager på å treffe. Var en del stikk både første og andre dagen, tredje dagen vart jeg dopa ned på operasjonsavdelinga, og anestesilege som stakk og fikk det til. Da jeg skulle stikkes på riksen i desember, prøvde legen 6 ganger tror jeg, uten å få det til. Vart stikking med gjennomlysning dagen etter. Er så frustrert i dag. Alt er galt! Noe av grunnen til at jeg gruer meg så til stikkinga, ja, de må som regel ha mange forsøk, og jeg fikk skikkelig skrekken etter min andre dekompresjon operasjon i 09. Da jeg fikk spinalvæskelekkasje for andre gang i samme såret, ville de på det sykehuset som behandla meg den gangen, legge inn dren i ryggen, for å avlaste området der det lakk csf. De stakk og stakk og stakk og stakk. Jeg hadde ingen kontroll i det heletatt. De var “flinke” til å treffe på en slik måte at føttene mine fikk skikkelige ilinger, så de låg jo ikke i ro. Og de stakk uten at jeg visste når neste stikk kom eller noen ting. Den første legen dreiv på lenge uten å få det til. Så gikk det ei stund med pause, slik at ryggen virkelig begynte å bli vond av all stikkinga. Så kom det en annen lege som skulle prøve, og stakk og stakk og stakk. Til slutt dopa de meg med propofol slik at jeg var helt borte, likevel klarte de ikke å få inn nåla og drenet. Løsningen da vart at de la inn drenet dagen etter i forbindelse med operasjonen der de tetta der det lakk i bakhodet mitt.

Uff nei, dette gruer jeg meg skikkelig til!!!!

Legen på riksen hadde sagt at dette måtte skje i løpet av februar…. Fastlegen sendte sikkert henvisning til lokalsykehuet i dag, eller gjør det på mandag, så da er det å gå rundt med vondt i magen for å se innholdet i postkassa ei tid framover. Håper det skjer ganske raskt, slik at jeg er ferdig med tortureringa før vinterferien. For i vinterferien har jeg bare lyst til å kose meg!

I tillegg til dette, skal jeg ta masse blodprøver hos fastlegen på tirsdag.

Håper de ser hva som er galt ut fra disse tingene! Supert om det ikke er noe galt med shunten, for har ikke lyst til å bytte shunt enda en gang. Samtidig er jeg redd legene skal konkludere nok en gang med at jeg innbiller meg at jeg er syk…. Har jo fått det skriftlig noen ganger, men det var “heldigvis” de som tok feil, og jeg som hadde rett da. Bare jeg fikk vært en tur i USA, og fikk komme på riksen, så var jeg ikke lenger en som hadde vært så mye syk at jeg laga meg symptomer fordi jeg var så vant til å være syk, som de sa. På riksen var det jo faktisk objektivt målbart at det var noe galt. Har aldri fått høre at jeg innbiller meg ting eller later som jeg er syk på riksen. Men skrekken for å bli stempla på den måten sitter så sterkt i meg. For når en først får det stempelet av en lege, ja, da går alle andre leger også ut fra at det er den hele og fulle sannhet. Men økt crp klarer jeg jo ikke å innbille meg, uansett hvordan jeg gjør det.

Håper alt dette resulterer i at de finner ut en filleting som er feil med meg, aller helst et annet sted enn ved shunten og hodet. En filleting som kan fikses med et par piller, og så er kroppen på “topp” att 🙂 Aller helst hadde det vært supert om de ser hva som er galt bare ut fra blodprøver, slik at jeg slipper unna den fæle ryggstikkinga. 

 

 

 

 

#chiari #chiarimalformasjon #acm #chiarimalformation #hydrocephalus #vpshunt #infeksjon #spinalpunksjon #lumbalpunksjon

Hangler meg videre…

JIPPI, jeg slapp å feire bursdagen min på riksen i år! Og nå ser det ut til at feiringa jeg skal ha på lørdag går i orden også 🙂 Ikke verst det!

Er absolutt ikke i form. Har hatt noen dager jeg har følt meg ganske grei form, men de dagene har jeg stort sett tilbragt på sofaen, med å sove og se på tv. I går brukte jeg hele ettermiddagen/kvelden på å henge opp gardiner i stua. Ikke mer enn tre vinduer jeg har, men det tok sin tid….

Crpen min har stått stille, men i dag hadde den gått ned med 4. Så det går rett vei, men fy så sakte det går! Og jeg har ikke mindre vondt rundt shuntslangen utenpå hodet. Synes det er så usikkert. Er så redd det skal bli noe tull med shunten min slik at jeg må gjennom samme runda som for to år siden. Prata med legen min på riksen i går. Han mente vi måtte vente og se om crp steg en del til, og at det var veldig sikkert at det kun var shunten det kunne komme fra. Er jo enig i det, greit å være 100% sikker, eller så nær en kan komme, på at det er shunten som er årsaken. Det er bare det at jeg er så usikker på at de har nok kompetanse til å bedømme dette her. Men nå har jeg fått et ca tall på crp fra riksen for når de evt vurderer å gjøre noe. Da har jeg jo det å gå etter.

Var hos legen i dag. Skulle ta vanlige blodprøver i dag. Det vart et langvarig prosjekt… Men det er jo bare min feil. Jeg har så vanskelige armer å stikke på. Og det ser jo ut som de bare blir verre og verre, selv om jeg sjelden tar blodprøver i armen nå. Tror de dreiv på i 40 min på å få ut blod på meg. Tre forskjellige damer som måtte prøve. De bruker jo å få det til enklere enn i dag, men armene mine var sære i dag. Ikke det, de sliter veldig på sykehuset også. Da jeg bytta shunt i november, måtte de et par ganger stikke meg i fingeren, og bruke sånne mini glass som er beregna på baby/barn, fordi de ikke fikk ut noe andre steder. Heldigvis så synes jeg det er helt greit å ta blodprøver.

Nå i dag har jeg gjort litt. Både vært hos legen, og gjort en gedigen handel på div matbutikker. Må jo ha mye godt til lørdag og party! I kveld har jeg laga panna cotta, og potetsalat. Ikke blitt sånn veldig sliten egentlig. I stad skulle jeg sjekke tempen, for regna jo med at jeg var på under 37 nå, slik som jeg stort sett har vært de siste to dagene, men nei da… 37,8 var det nå. Over en grad høyere enn normalen min. Blir så L E I ! Kan jo ikke ligge på den sida som shunten er. Blir vondt i et stort område på hodet. Nå er det også vondt om jeg legger hodet over på sida, slik at det kjennes ut som tyngdekraften drar shunten ned mot gulvet. Men får jo bare stole på crpen fra i dag, og blir jeg dårligere så får jeg spørre om jeg får komme og ta ny crp over helga.

I morgen har jeg mye jeg skulle gjort. Masse mat som skal ordnes, og jeg skal til fysio. Har bestemt meg for å ha tapas på lørdag. Ser jo det at det er mye å lage i stand, men men. Må prøve å få laga det meste av det, eller forberedt det så langt det går i morgen. Lørdag må jeg ha minst mulig på planen, ellers blir jeg så sliten at jeg ikke kommer til å klare å henge med på kvelden. Bare sitte der og stirre og se dum ut er jo så kjedelig… Men alle de som kommer vet hvordan jeg har det stort sett, så trenger ikke ta på en maske for de. Men er jo greit å prøve å skjule det så lenge det går at jeg er pyton 😉

 

 

 

#chiari #acm #hydrocephalus #vpshunt #infeksjon #blodprøve #crp

Ikke i form…

Nok en dag med elendig form er over.

Var hos legen på onsdag. Ut fra crp da, og at jeg hadde kjempe vondt i hodet, feber og øm rundt shunten, ringte ho riksen. Da skulle vi se an crp til i dag. I dag hadde den gått ned 3, så da er det å vente til mandag. Uff er så lei!!!!

Da jeg var hos legen på onsdag hadde jeg sinnsykt vondt i hodet, eller akkurat da jeg var der hjalp oxynorm bitte litt, fikk hodepinen ned fra 10 til 7 kanskje. Men gikk ikke lenge før den var helt forferdelig att. Hver gang jeg satte foten i bakken kjentes det ut som alt inni hodet rista. Bare sønnen min gjorde noe, så klikka det i hodet mitt. Alt stoppa opp, og jeg klarte ikke å komme videre. Helt forferdelig!!!! Den dagen var kjempe ille, men tror det hadde sammenheng med at jeg og assistenten min hadde vært og handla noen småting i noen butikker tidligere på dagen. Starta med veldig hodepine på tirsdags kvelden. Putta innpå oxynorm da, og da jeg la meg, var oppe på natta for å ta oxynorm, tok om morgenen, og tok før jeg skulle til legen. Var først den siste som hadde litt virkning på hodet. Men hva skal jeg gjøre, har jo ikke noe annet som virker. Oxynorm virker en del ganger, og da må jeg jo prøve. Har ikke tatt oxynorm de to siste dagene. Har stort sett ligget på sofaen og sovet.

Jeg får ikke gjort noe. Gjør jeg noe annet enn å sitte/ligge i ro, så protesterer hodet mitt. Jeg er SLITEN! Og sur…

Livet føles håpløst akkurat nå.

 Ingen ting som gjør meg glad om dagen.

Er så lei av å være syk!

Lei av all uvisshet!

Lei av å ikke føle at jeg stoler på folkene rundt meg….

Fastlegen min har bare sett på crp. Har ikke sett på shuntforløpet for å se om jeg er rød der. Ikke så lett for meg å se innimellom alt håret som har kommet der. I dag ringte ikke legen riksen heller, fordi crp hadde gått ned med 3. På onsdag tok legen blodtrykket. Det var en del høyere enn normalt, men ho sa det var normalt.

I går var jeg sikker på at jeg måtte til riksen i dag, for føler meg absolutt ikke frisk. Jeg pakka til og med ferdig bag, slik at jeg slapp å stresse med det hvis det ble oslo tur. Den bagen får stå, er ikke sikker på at jeg ikke trenger den enda.

Hvorfor kan jeg ikke feile noe som legene har litt bedre greie på????

Hvorfor skal jeg føle at jeg er så alene med dette???

Ingen som skjønner hva jeg prater om føles det som…..

Når jeg får vært og sjekka crp att på mandag, og hvis den ikke har gått ordentlig nedover, så ringer jeg hydrocephaluspoliklinikken på riksen. De er supre! Der får jeg prate med sykepleier som kan noe om dette! Noen som kan vurdere hva dette kan være, og hva jeg bør gjøre! Er så glad for at de finnes!!!!!!

 

 

#chiari #arnoldchiari #chiarimalformasjon #acm #hydrocephalus #vannhode #vpshunt #hodepine #shuntinfeksjon #leiavåværesyk #oppgitt

Overlevde møtet!

 

Møtet på NAV gikk greit i dag! Var jo greit å ha med meg far min, ellers tror jeg ikke det hadde skjedd så mye der. Ikke det, saksbehandleren gjorde ikke noe galt, men hodet mitt tenker ikke fort nok til at jeg får forklart det jeg egentlig burde. Men vi fikk det til i sammen i dag.

Det endte med at saksbehandleren hjelpte meg å skreive en anke på vedtaket mitt om uføre. Der vi klaga på tidspunktet jeg ble ufør fra. På det tidspunktet, for det første jobba jeg 100%, og det jeg vart sykmeldt for da var noe jeg ble frisk av i 2008. Litt rart å bli ufør pga noe en er frisk att fra….  Problemet er bare det at jeg jobba så kort tid fra jeg var frisk, til chiarien begynte å lage kluss for meg. Håper de som skal behandle klaga skjønner poenget mitt. Også det at NAV har satt inntekta mi i 2007 til 0 kr er jo litt rart, når skatteetaten har et veldig mye høyere tall.

Krysser fingrene for at jeg får et positivt svar fra de!

Det er jo resten av livet mitt som skal bestemmes nå! Kommer jeg meg ikke i jobb mer, så er det den lønna NAV regner ut som blir mi inntekt.

Ut fra det som er regna ut nå, skal jeg få ca 15000 pr mnd, MINUS skatt. Da blir det ikke att mye når huslån er betalt, og faste regninger osv… Heldigvis er jeg medlem i KLP, så far min ringte dit for meg i dag (jeg tenker ikke fort nok, og får stilt ett spørsmål som jeg har tenkt ut på forhånd, og så får jeg et svar og ferdig med det). De  opererte med en mye høyere inntekt på meg enn det NAV gjør, og de legger på det som er nødvendig for at jeg skal komme opp på det nivået med utbetalinger som de mener er rett. SÅ heldigvis, jeg skal få mer enn 15000 kr pr mnd 🙂

Så da kan jeg slappe av litt. Jeg kommer faktisk til å få  litt mer penger. Blir jo ikke noe luksusliv uansett, men er jo greit å kunne leve et “normalt” liv. Kommer jo helt sikkert til å merke godt at jr nå er 10 år, og jeg ikke har krav på overgangsstønad lenger. Noen tusenlapper mindre pr mnd, men det har jeg visst om kom til å skje. Planen var jo egentlig å spare litt av det, men det meste går med til det vanlige. Så får bli litt flinkere til å tenke økonomi når jeg er ute og handler utover nå. Planer om å lage middagslister for ei uke av gangen, og så handle stort en gang i uka. Håper jeg klarer det litt mer enn ei uke eller to 😉

 

 

#chiari #acm #chiarimalformasjon #hydrocephalus #nav #uføre #anke 

Møte med NAV

Mandag skal jeg på møte med NAV.

Det er jeg selv som har bedt om det, men er ingen god følelse. Får som regel ikke sagt det jeg har tenkt, så denne gangen skal jeg ha med far min.

Grunnen til møtet er uførevedtaket mitt. Greit at jeg skal ha uføre stønad fra 1/1, men lønna jeg skal få, er jeg ikke enig i…

I 2006 jobba jeg mye, det meste av året. Fortsatte å jobbe i 2007. I slutten av mars 2007 fikk jeg fast 100% stilling. Desverre var det ikke mange dagene jeg hadde i den stillinga. Det siste jeg gjorde på den forrige arbeidsplassen var å løfte en tung mann opp fra gulvet. Jeg var ikke alene, så vi var to som løfta. Men når en reiser rundt hjemme hos folk, så er ikke alt tilrettelagt. Det var trangt, og bare så vidt vi nådde bort til han slik han låg. Da vi hadde nesten fått han opp, mangla det litt før vi nådde bort i stolen hans. Så da vart det til at vi løfta og bøyde oss framover….. Dumt, veldig dumt. Jeg fikk vondt i bekkenet/nederst i ryggen på nytt. Det var det jeg sleit med fram til våren i 2008. Vart ikke mange dagene, før jeg ble sykmeldt. Men jeg fikk starta å jobbe i den stilinga. Likevel har NAV satt mitt uføretidspunkt til 1/1-07. Da jobba jeg, og følte meg ganske bra. I tillegg så at jeg var sykmeldt på den tiden, var på grunn av bekkenet, ikke chiari osv som jeg har nå. Bekkenet mitt var bra det, da jeg plutselig fikk chiari symptomer og vart veldig dårlig. Disse tingene har jo ingen sammenheng. I tillegg har NAV skrevet i brevet at de går ut fra 0 i inntekt i 2007. Hvordan kan de gjøre det da? De første månedene hadde jeg inntekt, for jobba ganske mye, og etterpå hadde jeg fastt 100% sykepleiestilling. Jeg fikk jo full lønn som sykepleier selv om jeg var sykmeldt i  et år….

Jeg er ikke tøff nok til å stå på mitt overfor saksbehandler i NAV. Og jeg sliter med å komme på det jeg skal si der og da. Hjerna fungerer rett og slett for tregt. Derfor har jeg med meg far min på det møtet. Spent på hvordan det blir. Blir liten når en skal sloss mot systemet, men jeg må jo prøve. Sist jeg var på møte med NAV sa saksbehandler at jeg kom til å gå litt ned i inntekt, men det kom ikke til å bli noe problem… Jeg skal nå få 15000 kr pr mnd MINUS skatt. Jeg betaler 9000kr på huslån hver måned. Jeg har en gutt jeg skal forsørge. Hvordan mener de at dette skal være greit da??? Blir jo sittende att uten penger å leve for….

 

 

 

 

#chiari #chiarimalformasjon #arnoldchiari #hydrocephalus #uføre #nav

Usikker

Er usikker om dagen. Fortsatt spørsmålet om infeksjonen er borte som opptar hodet mitt. Ligger våken i timesvis og grubler. Det hjelper jo ikke det, men klarer ikke å la være. Denne helga skal jeg slutte m antibiotika…. Hva skjer nå???

Det får jeg vite om noen dager….

Det nye nå, er at shunten er noe øm. Ikke veldig øm, men det er ikke behagelig å ligge på den siden den er lenger. Men så lenge jeg ikke er blitt veldig mye dårligere, så venter jeg med å prate med lege. Har time hos fastlegen på onsdag, men skjer det noe i mellomtiden, så ringer jeg jo så klart legevakta. Men ringer jeg de, blir jeg i såfall sendt til lokalsykehuset. Er vel det som er regelen, men jeg har litt andre avtaler 😉

For å få tida til å være litt mer meningsfull, har jeg starta på nytt strikkeprosjekt. Skal lage tennbrikettskjuler med trollmotiv. Samme motiv som jeg strikka puter til foreldrene mine, til jul. Er  veldig spent på om trollmønsteret blir for langt, så det går litt tregt med strikkinga. Men men, da har jeg i alle fall litt prosjekt på gang. Tenker at mor mi skal få den til bursdagen i slutten av januar, i tillegg til noe annet jeg har tenkt ut lenge. Må bare finne ut hvordan jeg får tak i det. Er et smykke fra Hjerter, et hjerte i sølv, med et gullhjerte på, og så står det “god som gull” eller noe lignende på det. Tenkte at det passer bra 😉 

I kveld har jeg tent masse lys, og koser meg. Må få brent opp julelysa, for det er så kjedelig å sette fram halvbrente lys neste jul. Men har att over ei uke på meg, for her i huset varer jula til 20.. dagen .Alltid hatt juletre og julepynt på bursdagen min, så det hører liksom med. Og i år har vi et tre som nesten ikke drøsser, til tross for at Hector ofte kommer inni med halen sin når han går forbi.

Bilde: Mye nytt, og litt skummelt synes Hector.

Hector sitt første møte med jula 🙂

Ellers koser jeg meg med Sara Bernad. Kjempe gode kaker, og jeg fant så enkel oppskrift på nettet. Så mye enklere enn å lage mange små kaker, og smaker utmerket!

http://www.detsoteliv.no/oppskrift/sarah-bernhardt-i-langpanne

 

#chiari #acm #hydrocephalus #vannhode #hodepine #sarabernad

GODT NYTT ÅR!!!

Ja, da er 2014 godt i gang.

Håper det blir et bra år, et år uten sykehusinnleggelse! Det hadde vært så hærlig, og hvis jeg attpåtil hadde kunne føle meg i grei form!

Jeg har hatt mange netter med lite søvn i jula. Har grubla mye over livet og situasjonen. Plager meg at jeg nå offisielt er udugelig. Nå har jeg uføretrygd. Ingen har tro på at jeg skal begynne å jobbe att.. Klarer ikke helt å forsone meg med det jeg. I mitt hode så skal jeg bli frisk, bare de får fiksa de rette tinga. I mitt hode skal jeg snart jobbe att. Jeg tenker videreutdanninger når jeg ser noe om det. Har så lyst på mer utdanning innen sykepleie, men er jo ikke i stand til å gå på skole slik jeg er. Jeg kan lese sider i blad/bøker, men hvis jeg tenker etter så aner jeg ikke hva jeg har lest. Ikke klarer jeg å sitte og konsentrere meg så lenge at jeg hadde klart å få med meg en forelesning heller. Ene tanta mi ble sykepleier noen år etter meg, og nå driver ho og skal bli operasjonssykepleier. Jeg missunner ho så veldig det! Ikke at jeg vil bli operasjonssykepleier, men å kunne lære nye spennende ting, og kunne bruke alt det ho har lært i jobbhverdagen! Jeg savner å kunne  være til nytte og bety noe, og kunne bruke hodet til noe fornuftig!

Ellers ligger jeg og grubler mye på hva som vil skje nå når jeg slutter med antibiotika. Vil infeksjonen komme att da???? Jeg sliter med feber om kvelden for tiden, og jeg føler meg ikke i form. Men har jo gått på antibiotika i flere uker nå, så merker jo sikkert det også. Men hva skjer hvis crpen min fyker i været??? Blir det da mer antibiotika? Blir det innleggelse på riksen att? Må jeg på riksen, så regner jeg med de har lyst til å sjekke spinalvæska, og det har ikke jeg lyst til…. Er det shuntinfeksjon??? Vil de da fjerne shunten, og jeg må ligge med ekstern ventrikkeldrenasje til infeksjonen blir borte, og så få ny shunt, slik som for to år siden???? Må jeg da til lokalsykehuset etterpå???? Det er det som er det store stygge spørsmålet, det som tankene kverner og kverner på. Må jeg på riksen, må jeg opereres, må jeg stikkes i ryggen, ja, så er det “greit”. MEN må jeg på lokalsykehuset så er det langt fra greit! Da er det et mareritt!

Krysser fingrene for at det blir et herlig nytt år, og at alle negative tanker jeg har nå har vært grunnløse!

 
 
#chiari #chiarimalformation #arnoldchiari #hydrocephalus #vannhode #uføre #sykehus #infeksjon

Depper

Da er dagen her, siste dag i 2013. Og her ligger jeg og ikke får sove. All verden jeg skal gruble på om natta for tiden. Vondt i hodet også. Så da får jeg bruke noen minutter her inne.

Tenker mye på hva som skjer når jeg slutter med antibiotika til helga. Vil infeksjonen blusse opp på nytt da? Har da gått på antibiotika i en måned. Men jeg føler meg ikke i form. Mye feberfølelse, og en temperatur som spretter opp og ned en grad. Og en rar følelse i hodet. Kjennes ut som hjerna henger etter i strikk når jeg beveger meg. , og når jeg stopper så kommer den sprettende på plass. Ja, jeg vet, skikkelig rar forklaring. Livredd ting skal bli slik som for to år siden. Da ble jeg lagt inn på sykehus i 5 januar med shuntinfeksjon, og kom ikke hjem før enn etter 7 uker. Det er skrekken! Å være på riksen er ikke så ille. Der har jeg litt sånn innstilling, er det nødvendig så er det greit. Men å være ukesvis på lokalsykehuset er et helvete. Der føler jeg absollutt ikke noen tillitt til de fleste. Noen få kan få tillitten min, hvis de er heldige, thats it. Men får ikke ta sorgene på forskudd, kan jo være kvitt infeksjonen også, selv om det ikke føles slik om dagen.

Har vært ei rolig jul, veldig rolig. Har bedd til meg besøk i jula, og nyttårsaften, men det passer ikke for noen. Skjønner det jo godt, de fleste har jo mer lyst til å være sammen med normale folk. Men jeg føler meg bare så alene for tiden. Alene i denne store verden. Alene med alt… Ber til meg folk, ikke ofte, men noen ganger, men sjelden det kommer noen, og vi blir jo aldri bedd bort til andre. Det eneste vi er ute på, er alle familiebursdagene .Det er ikke få, for de fleste har bursdag i disse tider. Har snart bursdag jeg også. Har så lyst til å feire i år, feire litt mer enn vanllig familieselskap. Men vet ikke om jeg tør, redd ingen har lyst til å komme. Og redd jeg plutselig er på sykehuset…

Overgangen til det nye året skal jeg og jr feire hjemme, bare vi to, og Hector da. Blir ingen kalkun på oss denne gangen, selv om den ligger i fryseren. Gidder ikke steke en hel kalkun bare til oss to. Spent på hva Hector kommer til å gjøre når det er fyrverkeri. Og ikke minst er jeg spent på hvordan det skal gå når jeg skal fyre opp mitt første fyrverkeri…. Men det går jo sikkert det, trenger vel ikke være verdens største geni for å få til det sikkert.

Dette året har vært et år fullt med vondt i magen. Mye tannlege gruing har det vært. Har vært hos tannlegen 6 ganger dette året. Heldigvis sovende tre av gangene. Men om jeg skulle ha narkose, så var jeg livredd for å reise dit likevel. De få meterene fra venterommet inn til kontoret føltes som jeg skulle gå for å bli henretta. Sikker på at jeg ikke hadde grudd meg mer for det. Bare helt forferdelig! Og ikke minst å gå og sette meg i tannlegestolen. Var stort sett dopa før jeg skulle sette meg der, men det va ikke noe gøy!!!! Men det som skjedde etter det husker jeg ikke, selv om jeg var “våken” til jeg fikk narkosa. Bare første gangen jeg husker alt fra. Da hadde nok legen gitt meg for lite til å slå ut hjerna mi, for jeg kjempa og stritta i mot helt til narkosa slo meg ut. Den er det ikke mulig å motstå. Kjenner bare følelsen av at nå skjer det, så er jeg borte. Men det har vært verdt det! Jeg har tenner nå som jeg tør å smile med. Bare å begynne å grue seg til neste time nå, selv om det kun er avtale om røntgen, er det ille, skikkelig ille. Men skal nok fikse det også. Ellers har det vært lite sykehus i år. Vart bare noe kluss nå på slutten, men håper det har ordna seg nå.

Nå får jeg “nyte” denne siste dagen av 2013, for i morgen er jeg uføretrygda og ubrukelig….

 
 
#chiari #chiarimalformasjon #arnoldchiari #acm #hydrocephalus #hodepine #tannlegeskrekk #tannlege #tannbehandlingnarkose #infeksjon##

Udugelig for samfunnet….

Udugelig for samfunnet, ja, slik føles det etter å ha lest det svart på kvitt….

Var inne på NAV sine sider nå for å sende meldekort, og kom tilfeldigvis over ei side der jeg kunne se saksgangen osv på søknader. Der stod det, uføresøknaden min var innvilget….. Jeg er nå altså 100% ufør…. Ikke noe greit å ha det bekreftet en gang for alle. Det stod i begrunnelsen at jeg hadde vært syk lenge, og hatt mye behandlinger, men at den nedsatte arbeidsevnen var varig nedsatt. Et slag i trynet, selv om jeg visste at det ville skje. Jeg skal ikke ut i jobb mer, eller har jeg flaks, kanskje jobb om lang lang lang tid…..

På en måte er det godt å ha fått innvilga uføre, for nå vet jeg hva jeg har å forholde meg til. Jeg vet at ikke nav om et par måneder vil ha meg på et eller annet tiltak. Jeg slipper å overbevise gang på gang om at jeg har absolutt mer enn nok med å være hjemme og være mamma. Jeg klarer jo ikke det alene engang.

Men samtidig så utrolig vondt å vite at ingen som regner med meg mer, ikke i jobbsammenheng. Jeg savner så å kunne jobbe som sykepleier! Savner alle brukerene jeg reiste rundt til, og alle jeg jobba sammen med. Savner å være til nytte og bety noe!

Var i et selskap for litt siden, og der satt de og diskuterte pensjon, alderspensjon. De prata om at de måtte bruke tid på å omstille seg til å ikke jobbe. Måtte bruke tid på å lære seg hvor mye penger de da ville ha å rutte med. Var usikre fordi de mangla noen år med opptjening….. Satt der og tenkte at de ikke burde syte for dette! De er friske, de bestemmer selv når de vil slutte å jobbe, og uansett så har de en mye større inntekt med pensjon enn det jeg kan få. Jeg mangler maaaaaaange år med opptjening! Har ikke vært i jobb siden jeg var 28 år… Jeg sitter med stort huslån, jeg bor her alene med sønnen min, og må fint klare utgiftene. De er to voksne som bor i et hus uten lån. De må vel jammen klare å få endene til å møtes… Jeg skulle sagt noe, i stedet for å sitte å tenke disse tankene, men jeg er ikke tøff nok…..

Må nok drive og ordne og fikse litt utover nå, ikke klar for å sove med dette i tankene….

 

#chiari #chiarimalformasjon #hydrocephalus #uføretrygd

Kort innleggelse denne gangen :)

Jaja, da har jeg kommet hjem fra sykehuset att. Kom hjem i går kveld. Vart lagt inn på tirsdag. Da skjedde alt veldig fort i mottakelsen, og legen som tok i mot meg ville ha spinalpunksjon. Ho var veldig ivrig etter å få den stikkinga…. Men det er det verste jeg vet, helt forferdelig synes jeg det er. Så da bestemte ho at jeg skulle få veneflon på avdelinga, og div medisiner i den så det ikke vart så vondt og jeg slappa av. Dårlig erfaring med “doping” jeg, for blir som regel bare så veldig lei meg av det, så tårene bare renner, hvis de ikke slår meg helt ut. Men var jo ingen som ville prøve å legge inn veneflon, fordi jeg er vanskelig å stikke på. Jeg sa flere ganger at det var jo bare å prøve. Jeg synes ikke det er ille å få inn veneflon, så om de bommer så er det ingen krise. Vart ikke veneflon før kl 17. Og da var jo legen opptatt. Så ca 22 kom en annen lege. Han såg på såret, klemte på “ballongen” og klemte på slangen. Han mente at det ikke var noe som tilsa at de måtte operere meg da, eller gjøre spinalpunksjon. Da hadde jeg sittet i senga livredd i 10 timer! Jeg hadde ikke gjort noen ting de timene, bare grubla og grubla på den stikkinga… Blir så usikker når ulike leger har så forskjellige meninger!

I går kom legen min til meg. Han mente at det ikke var noen grunn for å sjekke noe mer, for det såg ikke ut som det var noen shuntinfeksjon, men måtte sjekke crp før jeg reiste. Gikk jo til langt på dag før den blodprøva ble tatt også, og så måtte jeg vente på svaret. Crp går gradvis nedover. Selv om legen min ikke mener det er noen infeksjon, så fikk jeg mer antibiotika +  salve for å ha på såret. Han sa at hvis jeg går på antibiotika til over nyttår, så slipper jeg noe ekstra i jula. Det er jo kjempe fint! Slik det var for to år siden, så gikk alltid crp opp etter jeg slutta med antibiotika, så er jo greit å slippe ei ekstra runde på riksen i jula 🙂

Måtte vente lenge på drosje i går. Så utrolig kjedelig når jeg egentlig kunne reist hjem for lenge siden, å ligge på sykehuset og bare vente og vente. Men jeg kom meg hjem. Hjem til nystekte vafler! Det var godt!

Skal til fastlegen og sjekke crp på onsdag. Håper at den er fin da, og at jeg ikke får mer tull med shunten min!

 

#chiari #vpshunt #shuntinfeksjon