Depper

Da er dagen her, siste dag i 2013. Og her ligger jeg og ikke får sove. All verden jeg skal gruble på om natta for tiden. Vondt i hodet også. Så da får jeg bruke noen minutter her inne.

Tenker mye på hva som skjer når jeg slutter med antibiotika til helga. Vil infeksjonen blusse opp på nytt da? Har da gått på antibiotika i en måned. Men jeg føler meg ikke i form. Mye feberfølelse, og en temperatur som spretter opp og ned en grad. Og en rar følelse i hodet. Kjennes ut som hjerna henger etter i strikk når jeg beveger meg. , og når jeg stopper så kommer den sprettende på plass. Ja, jeg vet, skikkelig rar forklaring. Livredd ting skal bli slik som for to år siden. Da ble jeg lagt inn på sykehus i 5 januar med shuntinfeksjon, og kom ikke hjem før enn etter 7 uker. Det er skrekken! Å være på riksen er ikke så ille. Der har jeg litt sånn innstilling, er det nødvendig så er det greit. Men å være ukesvis på lokalsykehuset er et helvete. Der føler jeg absollutt ikke noen tillitt til de fleste. Noen få kan få tillitten min, hvis de er heldige, thats it. Men får ikke ta sorgene på forskudd, kan jo være kvitt infeksjonen også, selv om det ikke føles slik om dagen.

Har vært ei rolig jul, veldig rolig. Har bedd til meg besøk i jula, og nyttårsaften, men det passer ikke for noen. Skjønner det jo godt, de fleste har jo mer lyst til å være sammen med normale folk. Men jeg føler meg bare så alene for tiden. Alene i denne store verden. Alene med alt… Ber til meg folk, ikke ofte, men noen ganger, men sjelden det kommer noen, og vi blir jo aldri bedd bort til andre. Det eneste vi er ute på, er alle familiebursdagene .Det er ikke få, for de fleste har bursdag i disse tider. Har snart bursdag jeg også. Har så lyst til å feire i år, feire litt mer enn vanllig familieselskap. Men vet ikke om jeg tør, redd ingen har lyst til å komme. Og redd jeg plutselig er på sykehuset…

Overgangen til det nye året skal jeg og jr feire hjemme, bare vi to, og Hector da. Blir ingen kalkun på oss denne gangen, selv om den ligger i fryseren. Gidder ikke steke en hel kalkun bare til oss to. Spent på hva Hector kommer til å gjøre når det er fyrverkeri. Og ikke minst er jeg spent på hvordan det skal gå når jeg skal fyre opp mitt første fyrverkeri…. Men det går jo sikkert det, trenger vel ikke være verdens største geni for å få til det sikkert.

Dette året har vært et år fullt med vondt i magen. Mye tannlege gruing har det vært. Har vært hos tannlegen 6 ganger dette året. Heldigvis sovende tre av gangene. Men om jeg skulle ha narkose, så var jeg livredd for å reise dit likevel. De få meterene fra venterommet inn til kontoret føltes som jeg skulle gå for å bli henretta. Sikker på at jeg ikke hadde grudd meg mer for det. Bare helt forferdelig! Og ikke minst å gå og sette meg i tannlegestolen. Var stort sett dopa før jeg skulle sette meg der, men det va ikke noe gøy!!!! Men det som skjedde etter det husker jeg ikke, selv om jeg var “våken” til jeg fikk narkosa. Bare første gangen jeg husker alt fra. Da hadde nok legen gitt meg for lite til å slå ut hjerna mi, for jeg kjempa og stritta i mot helt til narkosa slo meg ut. Den er det ikke mulig å motstå. Kjenner bare følelsen av at nå skjer det, så er jeg borte. Men det har vært verdt det! Jeg har tenner nå som jeg tør å smile med. Bare å begynne å grue seg til neste time nå, selv om det kun er avtale om røntgen, er det ille, skikkelig ille. Men skal nok fikse det også. Ellers har det vært lite sykehus i år. Vart bare noe kluss nå på slutten, men håper det har ordna seg nå.

Nå får jeg “nyte” denne siste dagen av 2013, for i morgen er jeg uføretrygda og ubrukelig….

 
 
#chiari #chiarimalformasjon #arnoldchiari #acm #hydrocephalus #hodepine #tannlegeskrekk #tannlege #tannbehandlingnarkose #infeksjon##

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *