Livet med Arnold Chiari Malformasjon

Posted on 06.01.2018

Chiarimammas 2017

Ligger i senga på sykehuset. Jeg er oppgitt og lei, og føler meg dårlig… De såg i går på CT bilder at jeg har en abscess i ryggen… Det meste peker mot en ny operasjon, men venter på dom fra riksen.

For å ikke sovne, så bruker jeg tid på mobilen. Lurer virkelig på hva folk på sykehuset brukte tida si på før mobilens tid…. Det måtte jo være utrolig kjedelig! Og det er jo gørr kjedelig med mobil også…

Bladde gjennom bilder fra 2017. Det jeg har følt var annus horibilis, viser seg at var 7 måneder med kjempe opptur, før ryggen gradvis plaga meg mer og mer.

Starta året med skiturER. Bemerk dere at det er flertall!!! Det var hærlig å være ute i vinterlandskapet. Jeg og Hector, og den fantastiske naturen vi har her. Blir faktisk betatt av fjellene når en setter seg ned og bare nyter!

Den store styrkeprøva var tur med jr fra Beitostølen til Yddin. Vi klarte det også! Var koselig på tur med begge gutta mine, men det ble tunge 2 mil for meg med dobbel dose blodtrykksmedisiner…. Skjønte jo i ettertid hvorfor kroppen var så utrolig tung! (Slik blir det når en ikke leser styrka på ny medisinpakke etter doseøkning)…

I juni fullførte jeg miniton. 20 år siden forrige gang. Jeg fullførte de 7 kilometerene uten stopp! Herlighet for en seier det var!!!

Tror vi kom oss på 6 av toppene på fjellstafetten. Både i sol og i skikkelig øse pøse regn.

Jeg og gutta mine var også på flere stolpejakt turer. Jr gikk først og var kartleser, og jeg kom bak. Var noen fine turer vi hadde! Og hvem hadde trodd jeg skulle klare så mange turer?

Jeg hadde også ei super helg på Trollrock! Hadde ikke trodd jeg skulle takle konserter og full fart så mange dager! ALT gikk jo supert! Det regna og var kaldt, men jeg og ho som var det hadde det supergøy, og sov lite om natta også. Da skravla vi og lo som to småjenter på overnatting!

Vi hadde også en oppløftende tur til Barcelona i høstferien der legene var utrolig fornøyd med bedringa til jr etter operasjonen.
De var ikke like fornøyde med meg, men de sa at problemet mitt var prolaps som klempte på nerver….

Dette viser at jeg hadde mange fine måneder med utrolig mange oppturer i 2017!
Jeg starta på Sandvika nevrosenter november 2016, så fikk behandling mot migrene, og en del endringer på medisiner. Jeg starta med botox i januar, og hodepinedagboka viser en gradvis bedring av hodepinen.
Jeg har også vært MASSE hos naprapat Morten Skjønnhaug. Har hjelpt meg mye å gå til han.

Det var i august ryggen min begynte å krangle skikkelig. Tok noe tid før rett lege såg bildene, og såg at det var noe galt.
Da jeg ble operert 27/11 trodde jeg at det var noen uker opptrening, så kunne hverdagen starte att. Så feil kan en ta. Begynte å renne væske fra såret 3/12. Ble ny operasjon 15/12 der de renska opp og nevrokirurgen forsikra at nå kom jeg til å bli bra…
Det nye året starter på sykehus, og det ser ut som jeg må opereres nok en gang.

Selv om det akkurat nå føles som 2017 var et fryktelig år, så ser jeg at det meste året var supert med seier etter seier for meg, og jeg gjorde ting jeg bare har kunne drømt om etter jeg ble syk for snart 10 år siden.

#chiarimamma #tilbaketillivet #2017 #tilbakeblikk #chiari #hydrocephalus #iih #filumdisease #skoliose #klippelfeil #tetheredcord #spinabifidaocculta #prolaps

Posted on 04.01.2018

LEI…..

Var hos legen i ettermiddag. Det resulterte i en bag som står ferdig pakka til i morgen tidlig…..

Skal innlegges fordi det ser ut som infeksjonen i ryggen kan være på vei tilbake, selv med antibiotikabehandling….

Har fått mer vondt i området ved såret/arret de siste dagene. I natt sov jeg bare korte etapper. Hadde så vondt hver gang jeg bevega meg, eller hadde vært litt for lenge i samme stilling. I natt var jeg tilbake til å banne og hyle ved bevegelse…. Har også fått mer vondt nedover låret og leggen att også…

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Legen såg at det er væske i det området jeg har så vondt. Hva slags væske kunne han ikke se med ultralyd, men dreier seg mest sannsynlig om blod eller puss….

Livredd jeg må opereres på nytt… Orker ikke det smertehelvetet en gang til…

Er så lei nå! Vil ha tilbake livet mitt!!!

Men den første bekymringen er hvordan jeg skal komme meg de 10 mila til sykehuset sittende i bil! Jeg som får så vondt at jeg sjelden fullfører et helt måltid sittende… Blir noen vonde timer tror jeg….

#prolaps #operasjon #komplikasjon #infeksjon #lei

Posted on 03.01.2018

Dagens “luksus”

I dag var det tilbake til hverdagen. Opp og lage frokost og niste til jr ( ja, jeg skjemmer han litt bort…), og få han på skula. Før jeg sov et par timer att.
Er så slapp og sliten om dagen, men henger vel sammen med operasjonene og all antibiotika…

Har ligget på sofaen og lada opp til dagens utskeielse, nemlig en tur i dusjen!
Fordi såret mitt nå er tett, har jeg nå lov å dusje! Første ordentlige dusjen på 38 dager…. Det er lenge uten å stå i dusjen og bare la vannet renne og renne….
Jeg har jo vaska meg og dusja siden slutten av november altså! Håret har jeg vaska bøyd over vasken med et desilitermål… Tungvint, men det fungerer. Har også dusja delvis, men med å passe på at det ikke har kommet vann på ryggen.

Derfor var det hærlig å endelig stå midt inni dusjstråla, og bare stå der!

(Bilde fra Trysil kommune)

#tilbaketillivet #dusj #prolaps #operasjon #rehabilitering #komplikasjon #sårinfeksjon

Posted on 02.01.2018

Små skritt mot hverdagen

Har vært ei rolig og slitsom jul. Vet ikke helt hva jeg gikk på de siste dagene før jul. Fikk faktisk ordna noe til jul, og la jeg meg klarte jeg ikke lande nok til å sove….
Fra julaften har jeg stort sett ligget på sofaen. Sitte blir fort vondt, så blir ikke mye av det. Holde meg sittende et måltid kan være utfordrende nok.
Har brukt mye tid på strikking fra sofaen, så gjort litt fornuftig!

Fjerna stingene på fredag, og såret var fortsatt tett og “fint” i dag. Så nå har jeg ENDELIG lov å dusje!!! Viste jr ryggen min i dag, og spurte om det var fint, noe han ikke synes… Ikke jeg heller… Har jo ei lang dyp grop i ryggen….. Håper det bedrer seg etter hvert, for slik rygg har jeg ikke lyst til å vise meg med….

Var så fint ute i dag med strålende sol. Tok med meg jr, og tok første gåtur etter operasjonene.
Som dere ser så ble det ikke langt, og jeg brukte laaaaang tid… Stod og prata litt med en nabo også, men det gikk sakte med gåinga.
MEN jeg kom meg lenger enn jeg trodde jeg kom til å klare!!!!
At det var en skikkelig utskeielse kjentes på kroppen, for jeg sov i tre timer etterpå….

#tilbaketillivet #prolaps #operasjon #rehabilitering #stegforsteg

Posted on 30.12.2017

En måned med masse smerte….

Nå har det gått en måned siden ryggen min ble operert. 28/11 ble det laga bedre plass rundt L5 rota nederst i ryggen. Prolaps hadde laga det trangt.
Operasjonen gikk greit, men jeg hadde skikkelig vondt da jeg våkna. Mine smerter sliter de skikkelig med å lindre, så var noen ubehagelige timer…. Låg hjelpesløs i senga. Bare flytte på et bein var vondt. Og skulle jeg fra ene sida over på den andre, måtte det være to som hjalp meg, og jeg stod for hylinga…
Alt såg fint ut, og jeg ble flytta til lokalsykehuset. Den turen var et mareritt. Hadde båreplass på helseekspressen, men gikk 7 timer fra jeg ble henta på Rikshospitalet, til jeg kom på mitt nye rom. 7 timer der mye av tida var på humpete vei UTEN mulighet for ekstra smertestillende. Jeg som fikk ekstra medisiner jevnlig på riksen når jeg hadde ei seng som stod helt i ro….
Langt fra oppskrifta på å bli frisk… Havna til slutt på barneavdelinga på lokalsykehuset pga plassmangel. Fikk enerom, og samtidig det lille ekstra som toast om jeg ville, og pizza på lørdagskvelden. På denne avdelinga fikk jeg tilbake troen på at det kan være OK å være innlagt på lokalsykehuset også. Den viktigste grunnen til det er at jeg ble trodd på smertene mine. De prøvde å hjelpe meg ut fra hva jeg sa!

Hele uka på sykehuset var såret tørt og fint, og jeg hadde stadig framgang. Hadde fortsatt noe brøling når jeg snudde meg, så var greit med enerom. Jeg ytra VELDIG sterkt ønske om å få komme hjem til 14 års dagen til jr, og det var legene enige i!
Fikk sykebil hjem, så fikk litt hjelp av min venn morfinen på de mest humpete delene av veien.
Var SÅ godt å komme hjem, men gleden ble kortvarig….

Allerede første kvelden hjemme begynte såret å blø….
Dessverre var dette bare starten på ei uke med mye bekymring, og stadig økende mengde med væske som kom fra såret.
Jeg var i kontakt med leger flere ganger, og ble også satt på antibiotika.
Heldigvis fikk jeg være hjemme på bursdagen til jr, og jeg var hjemme den dagen han hadde vennebursdag.

Etter hvert kom det så mye fra såret at riksen ville ha meg inn for å vurdere hva som skulle gjøres.
Ble lagt rett inn på nevrokirurgen att. Og dager med faste starta. Før de visste hva de skulle gjøre, måtte de ha MR bilder av ryggen min, og jeg måtte faste i tilfelle det ble “rett på operasjon”. MR venta jeg jo på i ca 1,5 døgn. For en tortur den tida i MR maskina var! De skulle ha utrolig mye bilder, og jeg hadde så vondt av å ligge rolig på ryggen at jeg holdt på å klikke. Jeg har aldri grått i MR maskiner tidligere, men nå rant tårene i strie strømmer ca halve tida jeg var der…
Og da jeg endelig var ferdig, og fikk reist meg opp så var det dam på benken fra såret mitt…..
Ingen som trengte være usikre på at såret væska lengre….

MR ble tatt så sent på kvelden, at det ble bestemt operasjon neste dag. Bildene viste en infeksjon dypt inni ryggen min…
Neste dag ble nok en dag med faste, men operasjonen ble avlyst. Var så mye anna akutt som var viktigere enn en infeksjon, så da var det å ete litt sent på kvelden, og starte enda ei faste ved midnatt. Har virkelig fått treninga på det nå!

15/12 ble det min tur til operasjon. Var dårlig med kapasitet den dagen også, men fordi de forventa en rask og grei operasjon på meg, uten behov for overvåkning etter operasjonen, ble det min tur.

Så feil kan de ta…

Selve operasjonen tok noen timer. De fikk fjerna all væska og infeksjonen inni ryggen min. På oppvåkninga etterpå hadde jeg det helt forferdelig! Sykepleier sa det til meg etterpå at ho hadde hørt meg flere rom bortenfor… Heldigvis husker ikke jeg den første tida der! Det jeg husker var at det var masse leger der som prøvde å finne noe som kunne hjelpe på smertene. Jeg fikk store doser med mye rart, uten jeg fikk det så mye bedre. Heldigvis så kom de fram til en løsning etter hvert som hjalp meg noe. En ting er sikkert, de såg fort at føttene mine fungerte etter operasjonen, for jeg våkna sprellende av smerte….

Jeg skulle bare en liten tur på oppvåkningen, men ble der i 5 timer. Folk måtte endre sine private planer for å jobbe overtid pga meg…
Og da jeg var ferdig på oppvåkningen så laga jeg mer problemer, for jeg måtte ligge på overvåkning ett døgn…

Fikk cvk under operasjonen, for jeg har håpløse blodårer å stikke i. Vart intravenøs antibiotika på meg.

Var noen slitsomme dager på riksen. Heldigvis var legen enig i at jeg skulle få sykebil i stedet for helseekspress til lokalsykehuset denne gangen.
Ble flytta på mandagen før jul. Fortsatt skikkelig redusert. Onsdag sov jeg stort sett hele tida, og da snudde formen min betydelig til det bedre! Torsdag kom ortopeden og sa jeg kunne starte med tabletter i stedet for intravenøs antibiotika. Da var det ei som raskt ba om å få lov å reise hjem, aller helst med det samme! Og det fikk jeg!!!!

Vart mye å gjøre for å fikse til jul på to dager. Jeg gjorde vel mer enn jeg burde, men klarte ikke bare ligge og se og tenke på alt jeg burde gjort…

Det ble jul, i alle fall i stua og på kjøkkenet!

Nå i romjula har jeg vært utslått. Orker nesten bare å ligge på sofaen om dagen. Jeg og jr får ordna litt mat sammen, ellers er jeg kjedelig selskap.
Jeg står fortsatt på antibiotika, og skal det i minst to uker til.

I dag fikk jeg fjerna stingene (så langt kom jeg aldri etter den første operasjonen). Jeg håper inderlig jeg er ferdig med denne kneika nå, men har mer/anna vondt de siste dagene, så er litt usikker…
Det bare MÅ ordne seg nå! Vet ikke hva legene må gjøre for å overtale meg til enda ei runde nå om det skulle bli nødvendig, for dette har vært tøft…

#prolaps #L5S1 #operasjon #komplikasjon #infeksjon #sårrevisjon #smerter #chiarimamma

Posted on 24.11.2017

Like hel

Ligger her på pasient hotellet og skriver nå. Kl 5 om natta.
Jeg har så vondt nedover hele venstre ben at jeg klarer ikke sove. Medisinene jeg har hjelper ikke mye.
Det er konstant lyn nedover hele beinet, fra rumpa/hofta og ned til stortåa….

Det ble ingen operasjon på meg, enda. To dager jeg har dusja etter alle kunstens regler, fasta og venta til ingen nytte. Operasjonen har blitt flytta begge gangene.
Jeg vet, og har full forståelse, for at sykere pasienter må opereres før meg. Jeg har selv måtte bli prioritert forbi andre på nevrokirurgen.
Selv om jeg var forberedt på at det kunne skje, rasa verden min totalt da jeg fikk beskjed om utsatt operasjon i dag. Blir så sliten av å mentalt forberede seg. Også fastinga tærer på kroppen, spesielt humøret.
Jeg hadde fått beskjed om at jeg måtte hjem hvis det ble utsettelse i dag også. Kirurgen vil ikke operere meg i morgen etter et døgn på vakt. Han vil ikke være utslitt og gå løs på den kompliserte ryggen min. Så klart er jo det kjempe bra at han vil yte sitt beste når han skal jobbe rundt sånne viktige nerver. Vil jo gjerne ha nerver som fungerer etter operasjonen også!
Likevel rasa verden min i dag.
Vart jo ikke bedre da jeg fikk beskjed om at jeg måtte være til i morgen og vente på helseekspressen… Vente på å ta en vei hjem som innebærer dobbelt så lang reisevei, bare fordi de ikke kan koste taxi på meg herfra og hjem. Blir noen få mil kortere m taxi om jeg tar helseekspressen til lokalsykehuset, men dobbel så lang vei for meg… Forstå det den som kan. Sykepleieren som hadde ansvaret for meg i dag forstod problemet mitt, men ingen høyere i systemet var på jobb og kunne gi tillatelse til taxi.
Vart etter hvert bestemt at jeg skulle få sove på pasient hotellet. Mye bedre å sove her, enn på et rom med 4 andre pasienter!

Heldigvis hadde far min timer på riksen nå også, så vi ble faktisk naboer på hotellet.
Vi har hatt det koselig i kveld tross alt.

Kunne vært bra dette, bare jeg hadde klart å sove… Smertene river konstant. Far min møtte meg i glassgata i ettermiddag. Da hadde jeg så vondt av å gå at tårene bare rant, selv om det var folk rundt meg alle steder.
Smerta i beinet har vedvart. Ingenting hjelper. Vurderer sterkt å ta kontakt med avdelinga om et par timer. Spørre om det kan være noe som på noen som helst måte kan lindre disse konstante lynene… Jeg må klare å holde ut til søndag kveld. Da skal jeg på nytt inn på nevrokirurgen. På nytt skal jeg dusje og ha på rent tøy og nydelige støttestrømper. På nytt skal jeg faste, og ligge spent fra tidlig på morgen og lure på om det er dagen jeg skal opereres…
Kirurgen sa i dag at planen nå er mandag morgen kl 8. Håper det er da det skal skje!

#prolaps #L5S1 #rygg #isjias #chiarimamma #smerter #operasjon

Posted on 21.11.2017

Under kniven på nytt….

Jaja, nå er jeg innlagt på riksen for ørtende gang. Har vært innom noen ganger i løpet av høsten, og i morgen er det klart for ny operasjon…

Denne gangen er det ikke hodet, men ryggen som er problemet.
Jeg har i flere år hatt prolaps i ryggen, men først fra august den har gitt meg ordentlige plager. Plager som bare har økt på utover høsten.

Nå har jeg f eks ikke sittet normalt og avslappa siden i august. Det blir alt for vondt å sitte. Gå har blitt vanskelig, for har blitt droppfot på venstre fot. I tillegg har jeg lyn nedover hele benet når jeg har brukt det litt. Da lyner det helt ned til stortåa. I tillegg kjennes det noen ganger ut som en bit av leggen min er borte. Mye rart noen nerver i klem kan forårsake…

Nå har altså dagen kommet, og i morgen skal prolapsen fjernes.
Ryggen min er en så komplisert sak at ortopedene på Gjøvik ikke vil røre den, så oppgava er tildelt nevrokirurgene på riksen.

Er egentlig glad for det jeg, for her kjenner jeg til folka, jeg kjenner systemet, og jeg stoler 100% på legene.

Til og med prolapsen er noe for seg selv, og har pressa seg ut et annet sted enn normalt… ALDRI skal noe være normalt med meg. Jeg har fått beskjed om at det blir en teknisk komplisert operasjon.

Jeg er spent på hva jeg våkner til etter narkosa i morgen.
Har jeg kjempe vondt?
Merker jeg raskt bedring nedover beinet?
Vil jeg få mindre smerter i rygg/bekkenområdet?
Kirurgen trodde ikke smertene der vil bli borte, men han håper alt nedover beinet vil bli bra.

Håper på total bedring jeg!

Posted on 21.10.2017

Førstehjelp

Jeg sitter nå hjemme i sofaen min. Det er ikke her jeg skulle vært nå… Jeg skulle vært i Sarpsborg og feira 50 års dagen til tanta mi… Hele familien er i Østfold nå. Jeg valgte å bli hjemme. Bestemte meg i går at jeg orker ikke å sitte så mange timer i bil, og ikke orker jeg å delta på hele feiringa i kveld/natt. Ingen lett avgjørelse å ta, at kroppen skal få bestemme over hva jeg skal…. Denne gangen hadde jeg ikke noe valg….

Jeg har planlagt gava til tanta mi lenge. I vår laga jeg hovedgava hennes. Jeg strikka votter og sokker i “Kari Traa mønster”. Hadde lyst til å gjøre noe mer, og fant ut jeg skulle lage “førstehjelpsskrin” til ho. Har brukt utrolig mye tid på nettet til å se alle versjoner av slike. Plukka ut noen ting, og laga et skrin til ho.

Jeg kjøpte en passe stor eske, og har pynta den med decoupage. Der har jeg brukt ytterste laget av servietter, og limt det på esken med en blanding av trelim og vann.

Måtte til mange lag for å skjule mønsteret som var på esken i utgangspunktet.

Jeg har som sagt lett etter ting å putte i esken på nettet. Måtte velge ting som ikke kosta så mye hver for seg. Dette ble det jeg laga.

Votter mot kalde og giktiske fingre

Sokker: Så du ikke får kalde føtter

Kjærlighet på pinne: For de dagene man trenger litt ekstra kjærlighet.

Love Hearts: Komplimentrull. Inneholder søte ord til oppmuntring og glede. Anbefales hyppig brukt.

Fyrstikkeske: Fyr og flamme. Brukes til å tenne på lysene, eller brenne ned huset om husarbeidet hoper seg opp.

Lys: For de dager da ting ser mørkt ut

Plaster: For skrubbsår og sårede følelser

Viskelær: For å viske bort egne eller andres feil.

Ansiktsmaske: For å holde rynkene på plass

Klesklyper: Når rynkene detter ned og det ikke lenger hjelper med ansiktsmaske.

I tillegg fikk ho tre medisinglass med nonstop i.

Kinky piller: Piffer opp sexlivet

Allergipiller: Mot hybelkaniner og store klesvasker. Brukes de dagene man trenger å overse dette.

Piller mot hetetokter: Inntas når du får en privat sommer.

#førstehjelpsskrin #førstehjelp #gave #gøy

Posted on 10.10.2017

Hva skjer med mitt kjære Barcelona nå?

Det var ei spesiell uke å være i Spania nå.

Vi bodde heldigvis i Sitges, en liten by ca 4 mil sør for Barcelona. Greit å ikke være midt oppi alle demonstrasjonene som foregikk i Barcelona. Valget og alt som fulgte med det, gjorde at vi valgte å ikke være turister i Barcelona denne gangen. Har jo vært så mange turer i Barcelona de siste to årene, så kunne i stedet være i rolige Sitges. Den dagen vi var i Barcelona på kontroll, så var vi jo utenfor den verste bykjerna. Sykehusområdet ligger på samme siden av Barcelona, som vi kom fra.

Søndag 1/10 var valget. Vi såg på spansk tv i leiligheten hvilke tilstander det var i Barcelona og Girona. Vi såg hva som skjedde, men hva alle reporterne sa aner vi ikke noen ting av. Prøvde å finne engelskspråklige kanaler som CNN eller noe, men kun spansk å oppdrive… VELDIG greit å ikke komme midt oppi slike demonstrasjoner, og politi som gikk løs på folk som stod stille og rolig. Greit, de stod vel i kø for å få stemme, men det var jo kun politiet som var voldelig.

Jeg og far min gikk en tur i Sitges på ettermiddagen. Var ikke mange kvartalene opp i byen, før vi plutselig var ved et valglokale. Vi hadde tenkt noe på dette, for tidligere en dag hadde vi gått forbi ei skole der det antakelig var folk som hadde okkupert skula slik at de skulle kunne ha valg der. Dette var noe de gjorde flere steder i Catalonia.

Heldigvis var det veldig rolig valg der vi gikk forbi i Sitges! Her stod folk fredelig i kø for å komme inn for å stemme, mens politiet stod passive på avstand. Disse politifolkene var tydelig til stede kun for å passe på at ikke noe skjedde. Disse hadde ikke til hensikt å hindre folka i å stemme.

Mandagen, da vi var på kontroll. Jeg bestemte at vi skulle kjøre taxi t/r sykehuset. Jeg hadde ikke noe ønske om å dra med meg jr på tog til Barcelona. Redd vi plutselig skulle komme bort i noe tull. Og hadde vi tatt tog, måtte vi kjørt inn til sentrum i byen. I tillegg hadde vi hørt noe om generalstreik. Hadde vi basert oss på tog, og det var streik, ville vi få skikkelig problem med å få gjennomført kontrollene våre. Jeg hater å ha masse usikkerhetsmomenter når jeg skal ut på slikt, så da vart det taxi. Da vi var på chiari instituttet, informerte tolken oss om at det var generalstreik neste dag. Hadde ikke ho sagt noe, hadde ikke vi visst det før vi såg at alle butikker var stengt tirsdag.

Jeg og far min var på nytt ute på tur i Sitges tirsdag ettermiddag. Nå ser det jo ut som jeg og han var på tur, og jr “hjemme” alene. Dette er vel de to gangene vi var utenfor leiligheta uten jr. Og jeg såg på leiligheten som en sikker plass for jr å være alene. Var vanlig leilighetshus vi bodde i, og der måtte en låse seg inn to ulike dører for å komme inn i leiligheten vår. Inn i leiligheten var det ikke dørvrider på utsiden, så MÅTTE ha nøkken for å komme seg inn. I tillegg hadde vi kontakt på telefonen med jr.

Da vi kom litt oppover i byen, hørte vi skikkelig mye folk. Der var alle slags folk ute for å demonstrere. Der gikk det unge gutter med catalonske flagg over ryggen. På husa henger det catalonske flagg alle steder. Det var stappfullt med folk på torget i byen, og sidegatene der. Plutselig brøt alle ut i full applaus. En spesiell følelse å komme midt oppi noe som betyr så enormt mye for disse folka. Noe som kan få det Spania vi kjenner i dag til å bli noe anna. Vi var bare helt i utkanten av denne demonstrasjonen. Vi gikk ned første gata som vi kom oss bort i.

Det blir spennende å se hva som skjer i Spania videre. Jeg har ikke satt meg veldig inn i konflikten, men vet at katalanerne vil løsrive seg/ha mer styrerett fordi de bidrar så mye ekstra prosentvis til økonomien i Spania. De har også mye mindre arbeidsløshet der. Likevel så kommer de svakere ut når godene i Spania skal fordeles…..

Håper byen i mitt hjerte fortsatt er byen jeg kjenner når vi skal tilbake på kontroll om to år.

#barcelona #catalonia

Posted on 09.10.2017

En vrien overgang

Da jeg var hos legen for tre uker siden, mente han jeg burde over på smerte plaster. Tidligere har jeg jo stått på opiater i to år, uten at plaster har vært tema. Denne legen mener jeg bør bruke plaster nå når jeg har brukt opiater siden slutten av august.

Var jo egentlig grei tanke det. I teorien skal jo plaster gi jevnere smertelindring. I teorien….

Jeg sliter så veldig med å få plasteret til å sitte på de 72 timene det skal sitte før det skiftes.
EN gang har det sittet de timene det skal. Da hadde jeg abstinenser nesten hele siste døgnet, så tror kanskje det virka veldig dårlig på slutten….

Første plaster jeg måtte skifte i går. Hadde prøvd uten ekstra plaster til beskyttelse utenpå. Blir sår i kantene av det ekstra plasteret, så hadde vært greit å kunne slippe det….

Mitt andre skift i går….
Denne gangen var det blitt fuktig under plasteret… Eneste grunn jeg ser det ble slik, var de 2 milene hjem i bil etter handletur i går. Da hadde jeg så vondt for å sitte, så jeg nærmest stod sidelengs i setet, og svetten rant på ryggen…
Plasteret skal en kunne dusje og bade med, og de skal i teorien fortsatt sitte godt….

I går festa jeg plasteret oppå skulderen. Det sitter fint fortsatt, så håper det holder denne perioda. Greit å se om jeg får abstinenser på slutten denne gangen også…

#chiari #chiarimamma #hydrocephalus #prolaps #smerter #smerteplaster