Mail fra USA

JIPPI, har fått mail fra Bolognese på The Chiari Institute 🙂

Sendte de nyeste MR bildene til han tidlig i vår, for han hadde sagt at han kunne se på de. Jeg ønska at han kanskje kunne ha en forklaring på hodepinen min, som de norske legene ikke hadde tenkt på. Jeg mener fullt og helt at den virkelige ekspertisa på chiari er på The Chiari Institute i New York. Kan godt hende det er flere sykehus/leger i USA som er gode eksperter, men jeg har valgt å stole på TCI, og nevrokirurg Paolo Bolognese. Siden TCI ble grunnlagt i 2003 har de operert mer enn 5000 pasienter (tror dette er ganske gamle tall?), Bare i 2003 opererte de 292 pasienter, over halvparten av disse var re operasjoner for å fikse på ting andre leger ikke klarte å gjøre riktig. Til TCI kommer det pasienter fra hele USA, og fra over 40 ulike land. Dette sier meg at de som jobber på TCI må ha en enorm kompetanse på Chiari. Det finnes helt sikkert flere leger, både i Norge og andre land som er flinke med chiari, men deres kompetanse bygger på langt færre pasienter enn det Bolognese og teamet hans har.

Kan lese mer om The Chiari Institute på www.chiariinstitute.com

Så, tilbake til det jeg egentlig skal skrive om…

Jeg sendte MR bilder til Bolognese. Fikk etter ei stund en beskrivelse av de bildene. For det meste tall og bokstaver, men klarte å gjette meg fram til hva bokstavene var forkortelser for. Det beskreiv bla hva som var fjerna av bein i bakhodet/nakken etter operasjonene, hvilken vinkel min retroflexed odontoid har (vet ikke helt hva jeg skal kalle det på norsk). Jeg sendte en oppfølgelses mail til Bolognese om han kunne ha en formening ut fra bildene om hva som gjør at jeg fortsatt sliter med mye hodepine. Den mailen sendte jeg i 12 mai, og fikk svar her en dagen. Bruker vanligvis å være veldig raske til å svare på TCI, ofte får jeg svar i løpet av første arbeidsdagen deres.

Bolognese kom med en teori om at jeg kanskje kunne ha cranio cervikal ustabilitet. Vet ikke helt hva jeg skal oversette det rett med, men det han mener er at det kan være ustabilt mellom hodet og nakken min. Det er jo fjerna ganske mye bein i det området, så det kan jo hende. Leste et sted nå at de på TCI var de fremste ekspertene på dette i hele USA, så regner med at han har en grunn til den teorien. Han ville jeg skulle forsøke med nakkekrage og cervical traction. Vet ikke hva jeg skal kalle det, men det er å “trekke hodet fra nakken”. Høres ille ut dette. Men det er å tøye på hodet på en spesiell måte. Han ville jeg skulle prøve det, og så sende han en mail med hvordan det gikk.

Skal prate med fastlegen min på tirsdag om det. Har ikke noe lyst til å begynne å bruke nakkekrage uten at ho er enig i det. Vil ikke gå her og folk tenker at jeg er hypokonder. Kan vel hende jeg bør ha legen min på riksen med på laget også. Det er jo ikke noe skadelig å gjøre dette, det er jo ikke noe inngrep eller noen ting. Prøve ei stund og se hvordan det blir. Er dette noe som hjelper, så får vi i stedet ta stilling til om det skal gjøres noe med dette eller ikke da.

Blir spennende å se om jeg får de med på laget mitt. Nå har jeg supre leger, som ikke er vanskelige slik jeg møter de i allefall. Men kan jo hende de har noen faglige innvendinger eller noe, så får se hva som skjer. Men tanken på å begynne å bruke nakkekrage att, frister ikke. Brukte krage etter den siste dekompresjonen min. Da var det kragetilpasning noen timer etter jeg var våken. Etter de to følgende operasjonene pga lekkasje, så ble krageregimet striksere og striksere. Brukte kragen over 6 uker etter jeg ble skrevet ut etter en mnd på sykehus. Krage er ikke noe behagelig, og jeg føler meg så totalt “fanget” i den. Men det er jo en vane. Vet jo ikke hvilken type krage de anbefaler for slike ting heller. Da i 2009 hadde jeg en ganske stiv krage i plast, med polstinger oppe og nede. Men da hjalp den veldig godt mot en del hodepine. Herlig å slippe å holde hodet noen perioder da.

SÅ får se hva som skjer….

Alt 5. klassing i hus

Jaja, da har jeg en gutt som har starta på mellomtrinnet på skula…. Lurer på hvor årene blir av jeg.. Ikke det, det er jo det beste som finnes at årene går og gutten min blir eldre, alternativet tør jeg ikke tenke på hvordan hadde vært. SÅ skal ikke klage på at jeg har fått meg stor gutt nå, men kunne kanskje gå bitte litt saktere slik at jeg klarer å holde følge…?

Hatt utrolig flink gutt i dag. Stod opp og ordna seg uten at jeg trengte si noen ting, lufta Hector gjorde han også før jeg kom meg ned i stua (har litt vansker med å stå opp om morgenen, senga er alt for god da, og slumreknappen er flittig brukt).

For 4 år siden, da var jeg ikke med på 1. skuledag i 1. klasse. Det plager meg at jeg ikke fikk vært med på det, skulle så gjerne vært der!!!! I stedet så lå jeg i senga mi på lokalsykehuset og gråt noen skvetter den dagen. Var inne med galleblærebetennelse den gangen. Og det er jo bare tull at jeg måtte gå så lenge at jeg vart så syk av det før jeg kom meg til sykehuset.

Det var den sommeren jeg hadde vært inne på nevrologisk avd på Ullevål, for at de skulle sjekke ut hva som forårsaket alle problemene jeg hadde etter 2 dekompresjoner. På sommeren hadde de sjekka spinalvæska mi, og da fant de leukocytter i den, så var inne for utredning fra topp til tå for å finne årsaken. Der ble det lett etter MS, sarkoidose, div sykdommer som kan gå på blodårer i hodet, og jeg vart sjekka grundig for å være sikre på at det ikke var noe kreft et sted som hadde spredd seg. De fant ingen ting, og dermed sa de jeg var frisk…. Det var starten på den tøffeste av chiari kampene mine. Der stod nevrologen, med en haug med studenter med, og sa at jeg bare tenkte meg syk. Jeg fikk bla beskjed om å stå og lene hodet bakover og se i taket. Det gikk ikke (og ikke går det nå heller), så jeg sa det, men da sa han at jo så klart så går det…… Han hadde en teori om at det hadde vært så mye sykdom da i ett år, at kroppen min var vant til å være syk, derfor trodde jeg at jeg var syk, selv om jeg var frisk….. Logisk? Ikke når jeg vet at jeg på det tidspunktet hadde hydrocephalus og spinalvæskelekkasje…

Det var mens jeg var innlagt der jeg fikk mer og mer vondt i magen ei natt. Sa det til han legen som mente jeg var frisk, da fikk jeg bare til svar at hadde det vært noe med galleblæra så ville jeg vært mye dårligere. Jeg hadde hatt flere episoder i flere måneder der jeg plutselig fikk kjempe vondt i magen. Leger reiser jeg ikke til hvis jeg ikke må, så da regna jeg med selv at det var gallestener som laga problemer. Låg noen timer på badegulvet og hadde det forferdelig, før jeg utpå morgensida ble gradvis noe bedre. Tilfeldigvis så hadde nevrologen i samme visitten sagt at de kun hadde sett noen gallestener på MR som de hadde gjort av mageområdet mitt (for å lete etter kreft). Så da tenkte han sikkert at fordi han sa at jeg hadde gallestener, så trodde jeg at jeg var syk og dikta opp at jeg hadde vondt i magen om natta….. Ble skrevet ut den dagen, erklært frisk!

Med denne beskjeden friskt i minne, så tenkte jeg at ja vel, så er det jeg som tror jeg er syk. At jeg har nærmest konstant vondt i magen etter hvert, er bare innbilning. Fikk feber også, men trossa på hjemme og putta innpå paracet i stedet. Hadde så vondt at jeg gikk og gikk i perioder inne i huset. Etter ei uke klarte jeg ikke mer, så da måtte jeg til lege, og vart sendt rett på lokalsykehuset. Der vart jeg ei uke med antibiotika intravenøst. Det var da jeg skulle vært hjemme, og fått være med på første skuledagen til sønnen min…

Galleblæra skulle fjernes, men måtte vente 3 mnd på det, og de regna da med at infeksjonen var borte. Da dagen kom og galleblæra skulle fjernes så begynte de med kikkehull som planlagt, men galleblæra mi var så ødelagt av betennelse, at de måtte avslutte kikkehullet og i stedet åpne magen med et temmelig stort snitt…. Det som skulle være en liten operasjon der jeg skulle hjem dagen etter, vart en stor operasjon og ei uke på sykehus nok en gang. ALDRI skal jeg komme unna noe sykehus greier på enklest mulig måte!

Arret på magen er langt og stygt, hater det. Arrene etter kikkehullene, synes nesten ikke hvis en ikke vet om det. Nå har jo i tillegg to arr til etter shuntinnleggelse. Har tenkt mye på han nevrologen. Tenk om han kunne prøvd å forstå problemene mine. Tenk om han kunne være litt mer ydmyk. Da hadde jeg kanskje fått hjelp for galleblæra mye tidligere, slik at det ikke hadde gått så langt. Mange ganger jeg tenker at han skulle jeg sendt et langt brev og sagt hvor mye det har ødelagt den stemplinga han gjorde på meg da i 09. Hvor mange stengte dører jeg har møtt i etterkant fordi han skreiv i journalen min at jeg tenkte meg syk…. Hvor mye penger jeg har måtte brukt for å endelig kunne møte noen leger i Norge som tar tak i ting, og finner ut at jeg faktisk ikke var frisk likevel… Da jeg skulle til nevrolog på riksen i vår, så sjekka jeg hvem jeg skulle til, for hadde det vært han jeg var borti på Ullevål, da hadde jeg nekta å reise på den timen. Den mannen skal ikke få ødelegge for meg en gang til! Kan godt hende han er flink i sitt fag, men chiari hadde han i allefall ikke greie på! (ikke galleblærer heller 😉 )

Helga mi

Nå  har jeg hatt alenehelg. Lenge siden sist, så litt godt også, selv om det er tomt og rart i huset uten sønnen min her. Veldig godt da han kom hjem i dag 🙂

Helga har jeg gjort bare kose ting, og sovet MYE! Har hatt netter på 12 timer, og det er godt. Og stakkart Hector holder seg uten å få gått på do. I helga har jeg sovet i stua, men har ikke hørt at Hector vil ut, og da jeg våkna så låg han helt rolig og kosa seg i buret sitt. God vovs jeg har fått meg!

Fredag tok jeg motet til meg, og gjorde ferdig en kjole jeg har hekla deler av. Hadde kun att å sy på tøystykket. Var kjempe kald før jeg begynte, vurderte faktisk å fyre i peisen, men gjorde det ikke. Da jeg begynte å tenke ut hvordan jeg skulle få til skjørtet, få det beint og passe langt, da vart det mer enn varmt for meg, så da måtte jeg i stedet åpne vinduet….. Er ikke så mye som skal til før enn kroppen min reagerer på “påkjenninger”. Fikk det da til etter hvert, men fy det tok mye krefter og hjernekapasitet.

Her er resultatet!

I går var jeg sliten. Gjorde ikke noe annet enn å sitte og ikke gjøre noe. Såg på det minst kjedelige som gikk på tv. Tåpelig taktikk å gjøre det. Fikk dvder i posten før helga, så kunne jo satt på en film, men jeg orker liksom ikke å gjøre det heller. Bare helt tom….. Selvfølgelig så fikk hunden mat og lufteturer, det må jo bare gjøres. Men har hatt kjempe rolig hund i helga, stort sett ligget ved føtten mine og kosa seg, og litt på fanget 😉

Utpå kvelden i går starta jeg på siste prosjekt. Har strikka i pute i vår/sommer som bare mangla glidelås. Fant ut at jeg skulle ordne det, for hadde lånt symaskina til mor mi. Så da satte jeg i gang. Vart ikke noe jevnt og fint resultat, men glidelåset gjør nytta si, og ingen trenger å studere hvordan det er festa 😉

Her er puta

I dag hadde jeg nytt prosjekt…. Ja, jeg har vært “effektiv” i helga. Har for ei god stund siden sett oppskrift på sitronpai med marengstopp, og har tenkt veldig mye på den, for såg så god ut… Så i dag bestemte jeg meg for å lage den. Er vel et par uker siden jeg kjøpte sitroner til den, så det var vel på tide.

Ikke så godt bilde, og ikke så fin, men det var ganske godt. Men litt vel sur sitronkrem, men det går an å justere til neste gang 😉

Bedde foreldrene mine på pai i kveld, for når jeg baker så må jeg dele med noen, kan ikke sitte alene og ete alt sammen. Men nå kjenner jeg at jeg har gjort mye i dag. Er jo ikke så mye arbeid med paien, men jeg hadde mange pauser pga hodet, og fordi ryggen måtte hvile att. Skjønner ikke hva som skjer med ryggen. Men med mange pauser så går det jo på et vis. Kvelden har blitt tilbragt på sofaen, både liggende og sittende. Valgte sofaen til en forandring i dag, i stedet for godstolen min. Stolen er jo snart utslitt, men jammen er den brukt mange timer også.

Merker at jeg har fått meg stor gutt nå. Han gikk på badet og gikk og la seg 2130 i dag, UTEN at jeg hadde sagt noe som helst. Kjempe bra at han gjorde det, for i morgen er det skule og start på hverdagen att. Alt 5. klassing jeg har. Skjønner ikke hvor årene er blitt av, men når jeg tenker tilbake så er det jo utrolig mye kroppen min har vært med på disse årene.

Kveldene er blitt mørkere att, så kos med lys på bordet 🙂

 

17.08.2013

Heisann alle sammen 🙂 Jeg lever fortsatt, og ikke blitt borte, MEN leeeenge siden jeg har skrevet noe her….

Sommeren har blitt brukt ganske effektivt vil jeg si. Har gjort masse sammen med sønnen min, slik at de som er med på de tverrfaglige møtene ikke skal komme og si at jeg ikke gjør noe med han. Jeg har jo gjort det hele tiden, men det er ikke bra nok for de…. Har vært på multe tur sammen med han noen ganger, men det er sikkert ikke bra nok, så får vel heller kalle det fjelltur på møtet som kommer i september…

Har vært ei uke på Hvaler også. Det var ei uke med sol og sjø!!! Hytta vi lånte låg bare noen meter fra sjøen, med egen brygge. Var der sammen med foreldrene mine og sønnen min. Søskenbarnet mitt på 13 var også der en del dager. Så godt for sønnen min å ha noen å leke med! I tillegg kom bror min og kjæresten hans en tur og var der et par dager. Var kjempe kos!

Hodet mitt er veldig opp og ned… Har hatt noen gode perioder i sommer, men nå har jeg hatt mye mer vondt ei stund. Så for tiden så ligger jeg ikke flatt om natta. Håper det går seg til snart slik at jeg kan ligge flatt att, er litt bedre det. Men for hver gang hodet krangler, og jeg ikke klarer å ligge flatt, så blir jeg redd for at det er noe feil med shunten min. Slutter den å virke, så vil jeg jo få for høyt trykk i hodet. Men det bruker jo å gå over etter ei stund, så får vel bare vente på at det skjer.

Sommerens opplevelser

Ja, da har det gått laaaaang tid uten at jeg har vært innom her og skrevet.

Sommeren er i full gang, og kroppen fungerer ganske greit akkurat nå! Men det er jo fordi jeg gjør veldig lite ekstra ting. Jeg har vært med sønnen min på en del ting i sommer, og det har gått greit med masse pauser innimellom.

Far min, sønnen min og jeg reiste til Bø sommarland for noen uker siden. Selvfølgelig var Hector med oss også. Jeg hadde ikke kommet til å kjøre vannsklier uansett, så om jeg da satt sammen med hunden i den utrolig varme og fine sommerdagen, gjorde ingen ting!

Hector vart sliten av dagen i sommarland. Mange som ville hilse på, og mange inntrykk i tillegg til varmen slo han litt ut. Han sovna rett og slett med hodet i matkoppen sin… Matvrak som han er, kanskje han tenkte at da ville han i allefall ikke gå glipp av neste måltid 😉

På onsdag hadde jeg med meg assistent og reiste til Hunderfossen familiepark. Der hadde vi en fin dag! Det var varmt! Veldig varmt! Da vi kom på veien så viste det 29 grader på bilen… Men fordelen med å være der en dag det var så varmt, var at det slettes ikke var så mye folk i parken som vi hadde trodd på forhånd. Alle innendørs aktivitetene som er der hjalp oss til å komme litt unna den stekende sola. Akkurat passe stor park for meg og min kropp. Ikke uoverkommelig å kunne gå over hele parken, men med pauser da så klart 😉

Ellers har vi hatt noen fine dager med masse bading! Har bada hos foreldrene mine i bassenget der, og vi har bada litt andre steder også. Må jo utnytte det når det er sol og varmt! Hector har vist at han liker vannet godt, og legger seg ut og svømmer som bare det på første forsøk. Han fikk også et ufrivillig (?) bad i bassenget hos foreldrene mine. Mens overduken vart tatt bort, bare gikk Hector ut på bobleplasten som ligger oppå vannet, og så klart så vart han veldig veldig våt. Han vart plukka raskt opp, og jeg tror ikke  han har blitt noe redd… Satt ved bassenget i dag og hadde labbende helt helt på kanten. Men hoppe uti gjorde han ikke tegn til. Er jo ikke meninga at hundene skal bade i klorvannet…  

Hadde med oss assistent til fjorden vi ser ned på. Der hadde vi en super dag med blikkstille vann og masse sol!

Hunden har vokst, og blitt mye større disse 4 ukene vi har hatt han. Har en god følelse med han. Utgangspunktet mener jeg er kjempe bra i han. Rolig, snill og blid gutt som ikke viser noe tegn til å sjefe over oss. Så nå er det opp til meg, om hunden skal bli en bra hund eller ikke. Matglad er det sikkert at han er! Men det er jo en fordel også. Når jeg lokker på han, så kommer han springende og slikker seg rundt munnen, for han vet at han får godbit når han kommer til meg. Godbit er ikke noe mer spennende enn en bit med tørrfor, men det går ned på høykant 😉 Begynner å komme seg med rensligheta også! Det har egentlig vært det verste for meg. I starten da det kom dam på gulvet ørten ganger om dagen, og jeg måtte bøye meg ned for å tørke opp… Det likte ikke hodet mitt i det heletatt. Har hatt masse hjelp av sønnen min med hunden i sommer. Merka så godt når han er hos far sin, hvor mye hjelp jeg har i han. Han har tørka mye opp fra gulvet, og han kan ta med seg Hector ut på do også.

Ser fram til de neste ukene av sommerferien. Håper de blir fylt med masse positivt! Har litt små planer om å komme meg opp på en av fjelltoppene i fjellstafetten (blir jo en av de som er kortest å gå). Får se litt hvordan ting blir. Ellers så blir det forhåpentligvis litt sjø og sol også.  Redd for å planlegge og ville for mye, for plutselig er ikke hodet mitt samarbeidsvillig lenger. Det er i allefall det erfaringen min tilsier, men hvem vet, kanskje det endelig begynner å komme i orden de forskjellige tinga i hodet mitt… Hadde jo vært greit! Uansett, det er andre sommeren på rad at jeg ikke er på sykehus!!!! Litt skummelt å skrive det, men ser ikke hvorfor jeg skulle inn på sykehus att nå i allefall. Får se litt  etter hvert som dagene går, hva vi finner på.

Ha en fortsatt fin sommer alle sammen!

Nytt familiemedlem!

Her er Hector!

Hans fulle navn er Listew Hector Delgado

Han har nå bodd hos oss siden fredag, og vi koser oss så masse med han! Er en snill gutt på 8 uker vi har fått oss! Veldig grei å ha med å gjøre, så håper det fortsetter også framover. I natt sov han hele natta, og i dag har han vært med på handling. Låg et par timer i bilen og sov. Jr var ute og såg om han var våken flere ganger, men sov for hver gang. Godt han liker seg i bilen, for er jo greit å kunne ha han med på ting!

Har fått mer hodepine nå etter Hector kom i hus, men hjelper på nå når jr har sommerferie og er hjemme. I helga var jeg alene med Hector, og det vart mye bøying i forbindelse med mat, og for å løfte han opp. Så i helga var hodet absolutt ikke godt! Nå går jeg mer på grensa, klarer å roe det ned noe i allefall. Men det er jo så kos med en valp! Han sover masse, men når han bestemmer seg for å få ut energi, ja, da er det full fart!

Det blir masse inn og ut, for prøver jo det jeg kan at han går på do ute. Mye for at det er det han skal lære, men også mye for at jeg skal slippe å bøye meg for å tørke og vaske opp fra gulvet. Det er pyton å måtte tørke opp fra gulvet. Da smeller hodepinen i for fullt, men må jo bare hvis det er behov for det.

Nå har Hector fått vært ute, og ligger nå i buret sitt og sover. Vi har sovet i stua de første dagene, men i kveld har jeg tenkt å legge meg i senga. Håper det går greit uten at Hector lager mye bråk.

Natta 🙂

Jeg overlevde!

Nå har jeg kommet meg hjem til meg selv etter ei natt hos foreldrene mine. Får ikke lov å være alene natta etter narkose.

Overlevde i går også! Men jammen vart det en tøff dag. Så i dag er jeg så sliten at jeg bare sover og sover.

Litt før jeg skulle gå for å ta heisen opp til tannlegen, ringte de og sa de vart forsinka, så da gikk jeg og assistenten min en tur på Sandvika storsenter. Greit å gjøre noe, og ikke bare sitte og vente på at tiden skal gå, da blir jeg gal. Så gikk vi opp på venterommet på nytt og jeg fikk vært på do for ørtende gang, og satt og venta ei stund, før de kom og sa at det fort kunne være en halv time til med venting. Så da var jeg rask til å komme meg bort fra venterommet 😉 Sitter ikke der hvis jeg ikke må! Jeg vart ringt etter litt før tiden jeg fikk beskjed om at jeg skulle komme att, så da var det bare å sette kursen mot heisen og 4 etasje. UFF, skummelt!

Fikk lov å sitte i gangen og få veneflon i går også, heldigvis. Men fikk ikke noe i den, så turen til tannlegestolen var absolutt ikke noe gøy…. Og jeg satte meg langt ned, og på kanten. Så da anestesilegen skjønte at jeg ikke hadde det noe godt, så fikk jeg et eller annet. Etter det så husker jeg egentlig ikke noe mer…. GODT å slippe å huske alt som skjer før jeg sovna. Men jeg hadde villle holde assistenten min i hånda og litt, så jeg var jo ikke helt borte.

Da jeg våkna att så begynte jeg å grine med en gang! Jeg låg der og hulka og grein. Tror det hadde sammenheng med at da jeg våkna av narkosa så låg jeg så veldig på ryggen i stolen. Og det er jo KJEMPE SKUMMELT! Jeg slutta ikke å gråte før enn jeg kom meg ut fra tannlegen. Oppi alt dette så var hodet mitt utrolig vondt. Ligge flatt på ryggen er jo ikke akkurat drømmeposisjonen til hodet mitt.

Stakkars assistenten min, ho trøsta og trøsta, og gjorde sitt beste for at jeg skulle ha det bra. Ho gjorde en skikkelig stor innsats, stakkars! Da jeg fikk stabla meg på føttene, så var det rake veien ned i parkeringshuset, der vi skulle bli henta. Ei dame som hadde parkert der spurte om ho skulle hjelpe til med noe. Ho syntes nok ikke jeg såg helt pigg ut. Vart veldig overraska jeg over at noen brydde seg. Brydde seg på en positiv måte!

Vi stod lenge parkert i Sandvika før vi begynte å kjøre hjem. Var så utrolig kvalm, så det måtte roe seg hvis jeg skulle komme meg hjem. Har tabletter mot kvalme liggende, for jeg har hatt perioder jeg har måtte bruke de pga hodet, så måtte vente på virkningen av den. Ikke så greit når en må kjøre i tre timer for å komme hjem. Men det ha vært verdt det!

Så tusen takk til Mads og de andre på Løkketangen tannlegesenter! Takk for at dere gjorde det mulig for meg å få smilet mitt tilbake!!! Dette er virkelig en plass der skrekken min vart tatt på alvor, og de godtok mine sære grenser for hva som var greit for meg!

HJEEEEELP!!! Det har blitt 28..

Uff, nå er datoen her. Enda att noen timer å grue seg. Men nå går det snart strake veien til tannlegen og ny narkose.

Jeg gruer meg så utrolig mye! Skjønner ikke helt hvorfor det er så ille, for det gikk veldig greit sist jeg fikk narkose.

Har ikke klart å gjøre noen verdens ting i dag. Det eneste jeg har gjort er å lage middag. Bare sitter her og er livredd…..

Vet ikke om jeg kommer til å sove i natt. Like greit å la være, for den følelsen jeg får når jeg våkner etter å ha sovet et par timer og skjønner hvilken dag det er, den er forferdelig. Da vrir magen seg mange kast rundt, det er jeg sikker på…

 

Sommerdag!

I dag har jeg kosa meg ute i sola! Det er så utrolig godt å kjenne den varme!

Sovna jo ikke før nærmere 4 i natt, og stod opp 9.30. Håpløst med denne sovinga for tiden, regner med at det blir bedre etter tirsdagen 😉

Dagen i dag starta med frukost på trappa. Skiva jordbær på brødskiver er utrolig godt. Skulle bytta ut det vanlige brøde med loff for å få den ordentlige super sommerfølelsen, men vanlig brød gikk veldig godt an! Så satt jeg lenge i hengekøya. Satt og leste Kamille og kosa meg, hørte på fuglene kvitra og såg opp i skyene og bara slappa av! Er så godt med slike stunder! Krysser bare fingrene for at hodet mitt tålte sola i dag. Hatt hodet en del i skyggen, så håper det går bra 😉

I kveld har jeg vært og feira bursdagen til far min. Utebursdag i år, mange år siden sist vi har kunnet ha det! Og i kveld var ikke hodet mitt slik at det kobla ut selv om det var 3 unger og to hunder som var litt over alt. Bra de hadde det gøy både firbeinte og tobeinte 😉

Er veldig klar for å fortsette med sol og varme jeg, men ser ut som det skal bli regn noen dager framover nå. Håper bare at det blir noen gode stunder i sola mellom regnbygene, det hadde vært godt!

 

Våkennetter

Uff, nok ei natt med lite søvn er starta… 🙁

I natt som var sovna jeg og sov litt over en time, så var jeg våken og bare grubla i mange timer. Låg på sofaen og såg sola stå opp, før jeg sovna att.

Nå klarer jeg ikke å roe meg nok til at jeg klarer å sovne, har ikke prøvd.

Ja, det er en grunn til det! En STOR grunn. Kanskje ikke for hvermansen, men for meg så er det bare slik det er.

Jeg skal til tannlegen att på tirsdag!!!!!

Dumt å starte med søvnløse netter alt nå, ja, jeg vet det… Og egentlig er det jo ikke noe å grue seg så veldig til heller, for sist jeg fikk narkose så gikk det veldig bra. Anestesilegen gav meg noe med en gang jeg hadde fått inn veneflonen, som slo totalt ut hodet mitt. Ikke mye jeg husker etter jeg fikk det. Husker jeg tenkte at hvordan i alledager skal jeg komme meg til stolen… Jeg setter meg ikke i tannlegestolen uten å være dopa først, så veneflonen fikk jeg utenfor kontoret. Jeg husker jeg spurte etter assistenten min som var med, og jeg husker anestesilegen kom med maska før jeg sovna. Resten er borte… Helt greit egentlig. Og når jeg våkner att så er det heldigvis ikke så skummelt å være i tannlegestolen, men jeg klarer å være der til jeg er våken nok til å reise hjem. Ikke hadde jeg vondt etterpå heller, selv om det var ganske mange tenner i minus jeg kom hjem med.

Ikke noen åpenbar grunn til at det er så skummelt, men tannleger er skumle folk! Tannlegekontor er skumle plasser. Og venterommet er langt fra gøy! Sitte der å høre borr og sug og vite at det snart er min tur, nei fy det er ikke noe gøy!!! Skulle vært helt lydisolert slike plasser!!!

Ikke det, tannlegen jeg er hos nå hører på det jeg sier, og godtar det, uten å presse meg. Jeg har faktisk funnet ut at det går an å stole på han, i den grad det går an å stole på tannleger da 😉 Likevel er det kjempe skummelt!!!

Så nå bruker jeg all tid på å tenke tannlege. For hver gang jeg tenker at han har vært “inni” munnen min og hva han har gjort, da får jeg så utrolig vondt i magen!!!! Jeg vet jo at de jobber i munnen min når jeg sover, men det er så mye verre å tenke på hva de har gjort og skal gjøre….

Håper veldig på at jeg kan slappe av etter jeg har vært der på tirsdag, at jeg da er helt helt ferdig!!! Det skal bli så utrolig godt!!!

Fikk foresten brev med innkalling til tannbehandling i narkose på lokalsykehuset nå, time på tirsdag. Heldigvis at jeg har begynt hos tannlege i Oslo, for det på sykehuset var en veldig dårlig avtale for meg, selv om det da hadde kun kosta 9000 kr. I brevet jeg fikk med innkallinga, var det med et ark der jeg skulle skrive under på at det kunne trekkes enda flere tenner enn det som var “avtale” da jeg var der og prata med tannlegen. Og før jeg kunne få narkose da på morgenen, så måtte jeg gjennom en grundig undersøkelse i munnen. De har jo ikke skjønt noen verdens ting de på sykehuset! Sette seg i stolen for å gape for en undersøkelse er jo like ille som om de skulle gjort noe annet! Og hvorfor kan de ikke ta den undersøkelsen når jeg er i narkose??? I Oslo slapp jeg undersøkelse før narkosa, tok bare noen røntgenbilder, heldigvis. De røntgenbildene tøyde strikken mer enn langt nok. På sykehuset var planen at de skulle trekke MANGE tenner, og så måtte jeg gå til vanlig tannlege for å få delprotese. Hadde jo ikke kommet til å gjort det jeg, så da hadde jeg gått rundt med ei tann fremst i munnen. LEKKERT! Og være 34 år og skulle legge tennene i et glass med vann på nattbordet om natta, det er ikke akkurat noen ønskedrøm… Der jeg er nå er det kun to av de synlige tennene som er trekt. Der har jeg fått bro. Ellers så fiksa han de andre tennene som syntes, noe de sa på sykehuset at det ikke gikk an. Så har du råd, så unngå tannbehandling i narkose på sykehuset! Får mye bedre resultat hos en privatpraktiserende!!!

Så nå sitter jeg her da… Alt for mye surrer rundt i hodet mitt til at jeg får sove nå.

For å gjøre alt bedre, så sitter jeg jo også på nettet og leser og ser på youtube der det er div tannbehanling som ligger ute…..

Kjempe dumt, ja, jeg vet det….