Hard landing…..

Torsdag bestemte jeg og jr oss brått for å gå en tur på ski. Til en forandring så snøga det også den dagen av vinterferien, men fant ut at vi kunne kose oss litt sammen bare jeg, han og Hector.

Hector var super fornøyd for å få lov å være med på skitur. Fordi Hector ikke har vært med på veldig mange turer, og jr ikke har kjørt veldig mye med hund alene, så tok vi to strkkbånd på selen til hunden. Da hadde jeg og jr hvert vårt bånd. Jeg turte ikke slippe jr og Hector alene i forveien. Skulle de få noen form for problemer, så vet jeg at jeg ikke klarer å gå fort nok på ski til å komme raskt til for å hjelpe de. Hector var kjempe flink på turen, og det var ikke noe heft for han å trekke både meg og jr der vi glei lett framover.

Alt gikk veldig fint et stykke. Jeg hadde Hector i nedoverbakkene. Holdt båndene i hånda da, i tilfelle han bråstopper for tissepause, eller jeg skulle falle eller noe. De første bakkene gikk greit. Jeg følte jeg hadde grei kontroll. Jeg og Hector hadde att siste lille bakken av kneika med bakker, før vi var nede på myra. Vi stod på toppen og såg jr komme seg trygt ned. Så var det vår tur……. Hector hadde en litt for brå start i forhold til det jeg var forberedt på, i tillegg var det klabber under skia mine…. Det gikk som det måtte gå det…. PANG der låg jeg på ryggen…. Datt ikke til sides eller noe, bare rett på ryggen. Ryggen og hodet klaska rett i bakken. Der og da kjentes løypa kjempe hard ut…. Livredd for at noen skulle se meg ligge der, var jeg raskt på føttene att, heldigvis. Gikk ikke lenge så kom det masse folk. Jeg stod sinna midt i bakken med hunden. Måtte få snøen bort, var snø under jakka mi. Masse snø mellom jakka og ryggsekken også. Fikk jr til å komme tilbake til meg for å holde hunden mens jeg fikk bort litt snø.

Litt fortumla, og med vond rygg fortsatte vi turen. Hadde ofte stopp de neste metrene. Jeg hadde vondt i ryggen, og jeg følte flere ganger jeg holdt på å besvime. Sa fra til jr at om det skjedde noe, så måtte han ringe til bestemor. Vi var ikke veldig langt fra veien, heldigvis. Jeg kunne nok egentlig tenkt meg å avslutte turen vår der og da. Jr hadde så lyst til å fortsette. Så da vart det lang tur på oss i stedet.

Spesielt etter vi hadde ei pause der vi satt og drakk litt, fikk jeg mye mer vondt. Det begynte å bli veldig vanskelig å flytte venstre bein, for det gjorde så vondt. Siste biten til hytta gikk jeg på trass. Hector begynte å bli sliten også, så om jeg prøvde meg på å stå for å ake litt gratis bak han, bare snudde han på hodet og såg dumt på meg. Akkurat som han tenkte, hallo, gjør litt du også!!!!

Vi kom oss på hytta til slutt. Har sett litt på det, og fant ut at vi gikk ca 1 mil på ski den dagen. Det meste av den turen gikk jeg etter jeg krasjlanda på ryggen. Jeg hadde skikkelig problemer med å få av meg ski, sko og klær etter turen. Håpløst å gå. Fikk bare mer og mer vondt.

Heldigvis så har jeg gradvis blitt bedre etter fredag. Klarer å gå mer og mer normalt nå, men er ikke mye jeg skal gå inne før det kjennes ut som noe svikter i rygg/bekken området. Prata med fastlegen på fredag på telefonen. Slik jeg beskrev det, antok ho at jeg har røska i noen muskelfester. Det eneste som kan hjelpe, er ibuxgel og hirudoid salve. Egentlig anbefalte ho ibux og paracet også, men ble bare paracet på meg, for ibuxtabletter kan jeg ikke ta. Så dette har vært mine venner i helga, og kjennes nok som de fortsetter å være følgesvenner noen dager til…

  

Det positive midt i dette, er at hodet har fungert veldig greit de siste dagene! Selv etter ei mil på ski var hodet relativt greit! Så godt å kunne bevege meg uten å bli dårlig av det! Bare ryggen blir litt bedre att, så skal jeg prøve meg mer på ski, og håpe at hodet tåler det da også! Ellers blir det spennende å se hvordan hodet blir utover uka, når vinterferien er slutt, og hverdagen er tilbake.

Krysser fingrene for at hodet vil fortsette å være greit!!!! 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *