I dag har jeg hatt kosedag med sønnen min. I morgen reiser jeg til Oslo på ubestemt tid, så da er det greit at vi gjør litt koselige ting sammen. Begynner å bli litt rutinerte på slike dager, dessverre.
Gikk oss en tur i dag sammen med Hector. Hadde godt av det alle tre! Hodet mitt hadde ikke lyst kjente jeg, men noen ganger må jeg gjøre ting selv om hodet protesterer. Fikk ei periode der jeg var nesten helt sikker på at jeg skulle besvime… Jr hadde med seg sparken sin, så satt litt på den, lente meg litt på autovernet osv. Tenkte som så at om jeg besvimer så har vi mobil slik at jr kan ringe noen. Å snu vart lenger enn å fortsette runda vår hjem. Da vi nærma oss hjemme, var jeg så kvalm at jeg ikke helt visste hvordan jeg skulle komme meg hjem, men hjem kom jeg meg. På en strekning uten trafikk, hadde vi Hector til trekkhund. Da var både jeg og jr på sparken. Vart litt av en fart på hunden da 😉
Etter ei pause i sofaen hjemme, med dundrende hode, ble det filmtid. Da vi var på kino og såg den nyeste Doktor Proktor filmen, sovna jeg ganske tidlig i den…. Har visst blitt en vane det å sovne på kino også nå. Da jeg såg filmen i butikken tidligere denne uka, kjøpte jeg den. Lovde jr at vi skulle se den i helga. Ordna oss til i stua oppe, dempa lyset og tente stearin lys. Ble så koselig så! Bra film også! Litt spesielt med Doktor Proktor for det var de siste bøkene jeg leste høyt til jr på sengekanten. Nå har han lenge lest det han selv har lyst til, så kosen med lesing på senga, er historie…. Litt trist det synes jeg, men er vel slik det skal være.
Med på “kino” var også strikkinga mi. Må ha noe i hendene, ellers har jeg en lei tendens til å sovne. Nå strikker jeg ullsokker som jeg fikk så lyst til å lage. Er ikke att så veldig mye, så regner med jeg kommer langt på de i morgen kveld på hotellet. Litt må en jo finne på der også. Og om jeg blir innlagt og får lyst til å strikke, så får jeg strikke oppvaskkluter. Blir aldri mye strikking på meg på sykehuset. Der er det ofte nok å bare eksistere når jeg er innlagt…. Håper jeg får hjelp denne gangen. Ikke bare beskjed om at jeg må lære meg å leve med dette. Jeg MÅ få hjelp av et eller anna slag denne gangen!
