I kveld er tårene ofte i øyekroken. Jeg er oppgitt og lei, og litt letta.
Letta fordi jeg endelig har fått komme på riksen. Endelig er hodepina mi “stor nok” til å taes seriøst. Jeg har slitt i mange uker nå med hodepinen, men veien hit har vært vanskelig! Kanskje de ikke har forstått hvor mye jeg sliter? Da jeg sendte sms til min kontaktperson sist mandag som starta med “vær så snill å hjelp meg”, da vart det litt fart i sakene. Hadde det ikke vært for testinga for motstandsdyktige bakterier, hadde jeg vært her for ei uke siden.
I går skulle jeg møte kl 1030 i akuttmottaket. Gikk greit det. Kom i god tid, fikk eget rom og seng nede der også. CT og røntgen var bestillt, så venta på det. Da sykepleieren kom med navnebånd til meg, begynte jeg å ane en innleggelse. Det er min erfaring. Kommer navnebåndet fram, blir det overnatting.
Venta ganske lenge før jeg prata med første legen. Ho gjorde bare de standard greiene, og nevrologisk undersøkelse. Litt gøy for meg å se og kjenne alt jeg klarer bedre nå. Legen visste ikke hvordan jeg har klart meg på de ulike testene tidligere.
Så var det timesvis med venting på bilder. Fikk først tatt røntgen av hele shunten. I går kveld fikk jeg tatt CT. Ikke lenge jeg låg noen av de gangene, men fy så vondt! Kjentes som alt blod samla seg i hjerna, og hjertet flytta inn. Fordi bildene vart tatt så sent, ble de ikke studert før enn i dag.
Natta var lang. Ryggen på senga i 70-80 grader for at jeg skal takle hodepinen. Blir jo ikke sovende godt da, men jeg sov. Våken mange ganger fordi jeg mista følelse i hofta eller føtter pga sittestillinga. Ligger på 6 mannsrom, så må jo prøve å ikke bråke heller.
I dag har jeg passa senga, og venta på lege. Erfaringa mi herfra er at legene også kan komme veldig tidlig. Legen kom ikke før nærmere 14. Heldigvis en lege jeg stoler på, og som det går an å diskutere med. Bildene av hodet mitt ser greie ut. Legen sa at vi kan prøve å stenge shunten ett hakk, selv om det er motsatt av hva jeg kjenner på hodet. Åpne mer, går ikke. Legen er usikker på om justeringa vil hjelpe. Han er redd jeg vil få mer plager. Derfor skal jeg være ett eller to døgn for å se, slik at det raskt kan stilles tilbake om jeg blir dårlig. Venta noen timer på legen som skulle justere, men den legen hadde reist hjem. Legen på vakt i kveld, kan ikke justere den typen ventil jeg har… Så da sittet jeg her da, og må fint vente til i morgen. Håper det blir justert tidlig i morgen, slik at jeg får begynt med det jeg skal her…
Var lei å sitte i ettermiddag, så kjørte ned ryggen til flat seng. Låg der vel kanskje to minutter, så var hodet totalt i ulage… Hatt så vondt i kveld! Fikk oxynorm to ganger, og det fikk hjertet til å flytte ut av hodet for noen timer. Så kom hodepinen sigende på nytt, og nå hjelper medisinene dårlig….
Blitt mye tårer i kveld. Tårer av smerte. Tårer av oppgitthet. Tårer av redsel for å bli avvist hvis denne justeringa ikke får det bedre. Hva skjer da? Nok en gang til lokalsykehuset og nevrologer som ikke vil utrede meg mer? Blir dette slik hodet mitt skal være i år framover? Holder ikke ut å måtte finne meg i å ha det slik, men har jeg noe valg???
#chiari #hydrocephalus #hodepine #sliten