Første natta etter operasjonen gikk greit. Kjente mer og mer til såret, slik at det ble vanskeligere å finne stilling uten smerter, men smertene var absolutt håndterbare!
Katharina og dr Fiallos kom etter hvert med alle papirene for utreise, og for ei siste samtale. Først var det sårskift. Kom en sykepleier som hadde ordna alt helt klart på forhånd, så måtte jeg ligge på senga med rumpa bar. Sykepleieren skifta på såret, Fiallos og Katharina stod og såg på, og JEG kommanderte pappa til å ta bilder av såret! Vil jo gjerne se hvordan ting ser ut jeg også! Låg og tenkte et øyeblikk hva skjer om jeg må fise…. Heldigvis så ble ikke det noe tema 😉 Pappa sa at sykepleieren virka så utrolig profesjonell. Jeg såg jo ikke hva han gjorde, men det kjentes veldig betryggende ut måten han skifta. Den store bandasjen jeg hadde var jo teipa skikkelig godt, men det ble brukt god tid for å løsne teipen, og selv om han skifta helt inn, også stripsene, så var det bare ei gang det gjorde litt vondt, nok til at jeg stramma litt i foten. Her er bilde av såret etter stripsene er skifta, og de har hatt på noe jod greier eller noe for å få det rent.
Heldigvis vart det mye mindre plaster som ble satt på nå. Hadde på tegaderm utenpå stripsene og noe kompresser. Tror det ble lagt slik for å få best mulig kompresjon over såret. Så vart det satt et normalt hvitt plaster utenpå. Tegadermen har jeg totalt forbud mot å fjerne før enn jeg skal til legen dag 9 for å sjekke. De er livredde for infeksjoner. Mens sykepleieren skifta på såret, og dr Fiallos stod på rommet mitt, begynte jeg å bli redd for at han plutselig var ferdig med meg og gikk uten at jeg skulle få stilt spørsmål til han. Så jeg spurte jeg, men fikk beskjed om at alt det tar vi etter såret er skifta på. Er ikke vant til sånn luksus at legene har tid til å vente til sykepleieren er ferdig med sin jobb før de starter med sin.
Fiallos forklarte og forklarte. Jeg tror jeg skjønte det meste (etter Katharina oversatte selvfølgelig). Jeg har tethered cord syndrom bla. Han forklarte om hvordan ryggmargen fester seg mellom ved virvlene og noe. Jeg hadde også en veldig tykk filum, noe som tyder på spina bifida. Filum skal egentlig være på tykkelse med en tynn telefonledning (akkurat slik som var på kontrollen til senga på sykehuset der), min er så tykk som en tykk penn. Så til mer forklaringer jeg får, til rarere synes jeg det er at legene i Norge ikke vil se disse diagnosene. Ja, jeg skriver VIL, for jeg tror ikke at dette er noe de fantaserer opp i Spania, til det virker det for logisk, og virker for bra på kroppen min. Jeg fikk nøye instrukser flere ganger om hvordan jeg skal leve livet mitt i ukene framover nå. Skal ikke bøye meg, ikke løfte noe, ikke vri meg, og ikke gjøre noe som strammer i såret, sånn kort fortalt. Har disse dagene funnet ut at det vil si at jeg egentlig ikke skal gjøre noen ting… Og bade på noen som helst måte er forbudt til jeg har vært på kontroll i september, hvis alt gror slik de håper. De ønsker å være sikre på at såret er grodd helt inn til beinet før jeg skal få lov å bade. Selv om det ikke er så stort sår på utsiden, så er det ganske stor sårflate som ikke synes. Jeg får bare finne meg i det, at om dersom at mot formodning sommeren kommer med mer varme og badevær, så får jeg bare vasse litt. En liten pris å betale for å kunne få et bedre liv det da, og jeg skal jo til Barcelona i september! Regner med det fortsatt er varmt der da 🙂
Etter en lang prat med Fiallos, ble pappa sendt på apoteket med resepten min. Fikk en resept på engelsk og en på spansk, så da er det forståelig for alle parter. Litt av et lass pappa kom att med, selv om jeg i første omgang kun kjøpte medisiner for 3 av 6 måneder…
Turen til hotellet var ikke noe god, men drosjesjåføren skjønte fort at jeg hadde vondt, så han kjørte veldig forsiktig med oss. Kom og skulle sjekke inn, så fikk vi jo beskjed om at det var att to timer til rommet var klart. Fy flate da såg jeg svart på livet. Jeg sa at javel, så får vi finne oss noe mat så lenge, men tenkte egentlig fy flate hvordan skal jeg klare det… Jeg var så sliten at jeg stod og skalv der. Pappa sa at vi kom rett fra sykehuset, og jammen så fiksa dama på hotel Expo et rom til oss med en gang. Ikke verst 🙂
Var godt å komme på rommet, og slappe av. Men hadde ikke så ro i meg, så det ble en tur oppå senga, så litt ut på verandaen i sola, så senga att. Godt å være ferdig med det som hadde opptatt hodet mitt så utrolig mye i så lang tid! Vi valgte å ete middagen på hotellet, men vi var ute og gikk tur på kvelden. Gikk i industrialparken ved Sant. Var veldig fint der egentlig, og vi gikk bare og rusla akkurat i det tempoet kroppen min følte for. Hadde pauser der vi stod og såg på hundene som var i parken, og vi satt ved en kiosk og drakk brus. Veldig godt å kunne være ute på noe, men samtidig ta akkurat det tempoet som trengs. Til å være nyoperert så syntes jeg at jeg fungerte veldig greit. Vondt hadde jeg i såret, men tok jeg pause når det ble vondt, gikk det raskt over til “greit” vondt.
Torsdagen bestemte vi oss for å se på stranda i Barcelona. Vi kom oss aldri dit da vi var der i juni, fordi jeg ble så dårlig. Vi fant ut at vi tok drosje dit, og tok ting derfra ut fra formen min. For en nydelig plass stranda i Barcelona er! Er vel ikke EI strand, det er vel ei uendelig rekke av strender bortover. Måtte forsøke meg ned til vannet, slik at jeg fikk kjent hvordan Middelhavet kjentes ut, og for å si det slik så hadde det vært helt greit å bade!
Vi var ute på farten flere timer denne dagen også. Det gikk veldig bra med mange pauser! Vart jo ikke en dag på samme måte som om jeg hadde vært der som turist, men en veldig bra utnytta nyoperert dag!
Pappa hadde siden dagen etter operasjonen sagt til mamma at jeg var så annerledes i ansiktet. Han sa også at han syntes jeg gikk mye lettere enn tidligere. Tenkte over det selv på torsdagskvelden. Da slo det meg at jeg hadde masse smertestillende i kroppen, og egentlig var veldig sliten, men venstre øyet mitt var like stort som det høyre, egentlig var begge øynene mer åpne enn de bruker å være. Og min “normal” ville jo være at venstre øyet på samme trinn av slitenhet ville vært nesten umulig å holde oppe. Tenk at å kutte den strengen i ryggen, skal gjøre til at øyet mitt spretter mer opp!!!
Hadde ganske tidlig fly hjem på fredagen. Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde vi tatt et anna fly. Jeg anbefaler alle som skal fly etter operasjon, å få et fly med god plass, eller et sete med god plass. Da vi bestilte fly, var det ikke så mye att å velge mellom. Slik er det når jeg venta lenge med å bestemme meg endelig for å gå for operasjon, og jeg da i tillegg velger midt i ferietiden. Men det anbefaler jeg andre å undersøke litt bedre. Vi bestilte jo egentlig med British Airways, så burde jo være greit fly, men denne ruta ble nå fløyet av Vueling, et spansk lavprisselskap. Vi har kjørt en vei med Vueling tidligere, og da var det helt greit fly. Omtrent tilsvarende som det Norwegian flyet vi hadde den andre veien. Men fy flate for et trangt fly vi skulle ha hjem!!!
Det ble jo så trangt! Jeg hadde ikke plass til å få ned bordet på setet mitt en gang, så da vi skulle ha servering, måtte jeg ha drikke og mat på bordet hos pappa. Vi spurte flyvertinna om ho ikke kunne be ho foran sette opp att setet sitt, men ho bare sa at ho beklaga det var fullt fly, og ho ikke hadde noen andre alternativer til oss. Foran oss var det noen engelske ungjenter som var på tur alene og tok seg skikkelig til rette… Herlighet, de stod i setet og rota febrilsk i kofferten etter flyet hadde begynt å “rygge” ut fra gate, og ikke ville ho sette seg selv om ho fikk beskjed om det, for ho MÅTTE ha høretelefonene sine, så frista ikke så veldig å begynne å diskutere med disse jentene selv. Kom meg gjennom flyturen. Fikk lirka meg inn i noen stillinger slik at jeg satt greit nok ei periode, før det vart nye lirkinger.
Turen hjem i bil var lang! Hadde masse smertestillende innabords, men sleit! Er liksom ikke kommet hjem, selv om vi kom ti Gardermoen. Nye tre timer i bil venta. Men da hadde vi i alle fall tid. Måtte jeg ha pause for å bevege meg, så kunne vi ta det!
Reiste ikke hjem til meg selv, men ble boende hos foreldrene mine til mandag morgen. Sønnen min var på ferie hos far sin, og med så lite jeg har lov til å gjøre, var det greit å være hos de!
Måtte ta bilde av øynene mine da jeg la meg. Fortsatt ikke hengende venstre øye. Stod opp ved 7 tida, og la meg nok ikke før nærmere midnatt. Vært på reise i 11 timer av de timene. Noe har de gjort som har hatt innvirkning på øyet mitt i Spania!
#chiari #arnoldchiari #chiarimalformasjon #hydrocephalus #vannhode #kfs #tetheredcordsyndrom #tcs #spinabifida #filumterminale #Fiallos #operasjon #filumsystem #chiariinstitutebarcelona #royosalvador #skoliose #hengendeøye
