Hva skjer med mitt kjære Barcelona nå?

Det var ei spesiell uke å være i Spania nå. 

Vi bodde heldigvis i Sitges, en liten by ca 4 mil sør for Barcelona. Greit å ikke være midt oppi alle demonstrasjonene som foregikk i Barcelona. Valget og alt som fulgte med det, gjorde at vi valgte å ikke være turister i Barcelona denne gangen. Har jo vært så mange turer i Barcelona de siste to årene, så kunne i stedet være i rolige Sitges. Den dagen vi var i Barcelona på kontroll, så var vi jo utenfor den verste bykjerna. Sykehusområdet ligger på samme siden av Barcelona, som vi kom fra.

Søndag 1/10 var valget. Vi såg på spansk tv i leiligheten hvilke tilstander det var i Barcelona og Girona. Vi såg hva som skjedde, men hva alle reporterne sa aner vi ikke noen ting av. Prøvde å finne engelskspråklige kanaler som CNN eller noe, men kun spansk å oppdrive… VELDIG greit å ikke komme midt oppi slike demonstrasjoner, og politi som gikk løs på folk som stod stille og rolig. Greit, de stod vel i kø for å få stemme, men det var jo kun politiet som var voldelig. 

Jeg og far min gikk en tur i Sitges på ettermiddagen. Var ikke mange kvartalene opp i byen, før vi plutselig var ved et valglokale. Vi hadde tenkt noe på dette, for tidligere en dag hadde vi gått forbi ei skole der det antakelig var folk som hadde okkupert skula slik at de skulle kunne ha valg der. Dette var noe de gjorde flere steder i Catalonia. 

Marianne Helland sitt bilde.

Heldigvis var det veldig rolig valg der vi gikk forbi i Sitges! Her stod folk fredelig i kø for å komme inn for å stemme, mens politiet stod passive på avstand. Disse politifolkene var tydelig til stede kun for å passe på at ikke noe skjedde. Disse hadde ikke til hensikt å hindre folka i å stemme. 

Mandagen, da vi var på kontroll. Jeg bestemte at vi skulle kjøre taxi t/r sykehuset. Jeg hadde ikke noe ønske om å dra med meg jr på tog til Barcelona. Redd vi plutselig skulle komme bort i noe tull. Og hadde vi tatt tog, måtte vi kjørt inn til sentrum i byen. I tillegg hadde vi hørt noe om generalstreik. Hadde vi basert oss på tog, og det var streik, ville vi få skikkelig problem med å få gjennomført kontrollene våre. Jeg hater å ha masse usikkerhetsmomenter når jeg skal ut på slikt, så da vart det taxi. Da vi var på chiari instituttet, informerte tolken oss om at det var generalstreik neste dag. Hadde ikke ho sagt noe, hadde ikke vi visst det før vi såg at alle butikker var stengt tirsdag. 

Jeg og far min var på nytt ute på tur i Sitges tirsdag ettermiddag. Nå ser det jo ut som jeg og han var på tur, og jr “hjemme” alene. Dette er vel de to gangene vi var utenfor leiligheta uten jr. Og jeg såg på leiligheten som en sikker plass for jr å være alene. Var vanlig leilighetshus vi bodde i, og der måtte en låse seg  inn to ulike dører for å komme inn i leiligheten vår. Inn i leiligheten var det ikke dørvrider på utsiden, så MÅTTE ha nøkken for å komme seg inn. I tillegg hadde vi kontakt på telefonen med jr. 

Da vi kom litt oppover i byen, hørte vi skikkelig mye folk. Der var alle slags folk ute for å demonstrere. Der gikk det unge gutter med catalonske flagg over ryggen. På husa henger det catalonske flagg alle steder. Det var stappfullt med folk på torget i byen, og sidegatene der. Plutselig brøt alle ut i full applaus. En spesiell følelse å komme midt oppi noe som betyr så enormt mye for disse folka. Noe som kan få det Spania vi kjenner i dag til å bli noe anna. Vi var bare helt i utkanten av denne demonstrasjonen. Vi gikk ned første gata som vi kom oss bort i. 

Det blir spennende å se hva som skjer i Spania videre. Jeg har ikke satt meg veldig inn i konflikten, men vet at katalanerne vil løsrive seg/ha mer styrerett fordi de bidrar så mye ekstra prosentvis til økonomien i Spania. De har også mye mindre arbeidsløshet der. Likevel så kommer de svakere ut når godene i Spania skal fordeles….. 

Håper byen i mitt hjerte fortsatt er  byen jeg kjenner når vi skal tilbake på kontroll om to år. 

 

#barcelona #catalonia 

En vrien overgang

Da jeg var hos legen for tre uker siden, mente han jeg burde over på smerte plaster. Tidligere har jeg jo stått på opiater i to år, uten at plaster har vært tema. Denne legen mener jeg bør bruke plaster nå når jeg har brukt opiater siden slutten av august.

Var jo egentlig grei tanke det. I teorien skal jo plaster gi jevnere smertelindring. I teorien….

Jeg sliter så veldig med å få plasteret til å sitte på de 72 timene det skal sitte før det skiftes.
EN gang har det sittet de timene det skal. Da hadde jeg abstinenser nesten hele siste døgnet, så tror kanskje det virka veldig dårlig på slutten….

Første plaster jeg måtte skifte i går. Hadde prøvd uten ekstra plaster til beskyttelse utenpå. Blir sår i kantene av det ekstra plasteret, så hadde vært greit å kunne slippe det….

Mitt andre skift i går….
Denne gangen var det blitt fuktig under plasteret… Eneste grunn jeg ser det ble slik, var de 2 milene hjem i bil etter handletur i går. Da hadde jeg så vondt for å sitte, så jeg nærmest stod sidelengs i setet, og svetten rant på ryggen…
Plasteret skal en kunne dusje og bade med, og de skal i teorien fortsatt sitte godt….

I går festa jeg plasteret oppå skulderen. Det sitter fint fortsatt, så håper det holder denne perioda. Greit å se om jeg får abstinenser på slutten denne gangen også…

#chiari #chiarimamma #hydrocephalus #prolaps #smerter #smerteplaster

Er så lei!!!

Vondt å sitte, vondt å ligge, vondt å gå. I tillegg er hodet også vondt i kveld til tross for mye medisiner innabords…
Akkurat nå lurer jeg på om ting noen gang blir bedre….

Forandring fryder!

Jeg er SÅ lei å være så mye hjemme. Den siste måneden har jeg ikke kunne kjøre bil pga medisiner heller, og har virkelig følt meg fengslet.
Jeg har vel arva noen ommøblerings gener fra bestemødrene mine. Har ikke tall på alle gangene senga og skrivepulten min ble flytta rundt på rommet mitt da jeg var ung. Eller er det nå jeg skal si yngre? Har ikke blitt lei ommøblering etter jeg ble voksen heller… Det er som regel stua som får gjennomgå. Det er jo i stua jeg tilbringer absolutt mest tid. Enkelte perioder er det stua som har fungert som eneste sted jeg har kunnet sove også. Jeg er lei sofaen min. Den har vært utrolig mye brukt de siste 9 årene. Det samme med godstolen. Godstolen jeg nesten ikke sitter i lenger, fordi i nesten 2 år var den det eneste stedet jeg kunne hvile. Kjøpe nye møbler er dyrt. Jeg må i stedet bruke pengene på å få en kropp og helse jeg kan leve med.
Kjøpte meg en “ny” kosestol her en dagen. Så mye bedre å sitte i, mest fordi jeg ikke har vært “tvunget” til å bo i den.
Da strikkinga gikk på tverke for ørtende gang i dag, ble det nok. Da vart det ommøblering i stedet. Alt i stua har vel bytta plass, og bordet på kjøkkenet bytta plass med spisestuebordet i stua.
Noen ganger er det nok å bytte ut litt lys og pynt, i dag vart alt stokka om.. 
Har laga meg en kosekrok med den nye stolen. Kanskje jeg da får litt avstand fra sofaen min att.
Alt hjelper på humøret. I alle fall for ei periode. At kroppen og hodet har vært ille i kveld, det er det jo en naturlig forklaring på. Og da er det “greit” med ekstra smerter.

#chiarimamma #chiari #tilbaketillivet #ommøblering

Hvordan ender dette?

Etter oppfordring fra legen, skulle jeg være flink jente i dag. Legen mente jeg skulle prøve å være mye i aktivitet. Så hadde på meg joggeskoa og tok med meg hunden på tur.

2 km vart turen. 2 forferdelige km…

Til jeg kom på hovedveien hadde jeg skikkelig vondt i rygg/hofte/bekken. Kall det hva dere vil. Det eneste jeg vet er at det er skikkelig vondt…
Jeg begynte å slepe med meg venstre foten da jeg gikk også. Hadde masse pauser der jeg satt på autovernet for å hvile. Bare måtte sitte, for alt var så vondt at jeg klarte ikke stå lenger. Føttene dirra også så jeg vurderte på risikoen om jeg datt der jeg stod. Da ville mest sannsynlig hodet komme uti veien, ut i trafikken. Akkurat der og da tenkte jeg litt, hvorfor ikke? Hadde vært godt å være ferdig m å ha så vondt…
Jeg mener jo egentlig ikke det, men akkurat der og da hadde det ikke vært så ille.

Fikk skyss hjem. Så slik har jeg stranda i sofaen… Heeeelt utslitt og kjempe vondt…
MEN jeg har vært “flink jente” i dag, selv om det føles heeeelt feil akkurat nå…

#chiari #chiarimamma #smerter

Synlige bevis…

Hadde nye sko. Brukt to dager på handletur. Slik ser de ut…
Jepp, foten bremser visst mye….

NEDTUR
Trist og lei…

Kommer jeg noen gang dit att???

I dag er det ett år siden jeg fikk gjennomført en stor drøm. Jeg kom meg på toppen av Rundemellen. Hadde vært utenkelig i så mange år, men i fjor greide jeg det!

Planen var jo en ny tur nå i høst…
Nå tviler jeg på om det er gjennomførbart…

Har i sommer fått tilbake div symptomer, og nå har venstre foten starta å trives utrolig godt i nærkontakt m bakken, absolutt hele tiden….

Jeg subber så når jeg går nå. Var en tur på Fagernes både i går og i dag, og foten subber. Tepper i butikker, og steiner på veiene har på nytt blitt et problem… Da stopper foten opp, eller sparker borti… Heldigvis så er fortsatt balansen min god, så det går bra. Likevel så er det så mye mer slitsomt å gå på denne måten, og jeg blir så lei meg og frustrert… Har fått skikkelig vond klump i magen av dette.

Livredd dette skal bli min nye hverdag att…..

#chiari #tilbaketillivet #chiarimamma

Hva skjer nå???

Ser med gru tilbake til forrige innlegg… Det var jammen lenge siden! Sorry…

Disse månedene siden starten av mai har inneholdt både nedturer og oppturer. Kommer tilbake med mer etter hvert om alt som har skjedd. Det siste jeg skreiv var om sommerfølelsen. Nå er sommeren offisielt over. Ingen vei tilbake, høsten har kommet.

Juni var oppturens måned. Jeg følte jeg var i himmelen! Jeg hadde til sammen 17 dager jeg kategoriserte til mild hodepine! EVIGHETER siden jeg sist hadde så mange grønne dager! Jeg såg lyst på sommeren. Med påfyll av botox i starten av juli, tenkte jeg at dette kom til å bli en super sommer. Teoretisk skal jo botoxen virke bedre og bedre for hver gang, så 17 grønne dager burde slås til de grader… 

I min vurdering deler jeg dagene inn i farger ut fra smerteskalaen 0-10 der 0 er ingen smerte, 10 er verst tenkelig. Gul har jeg på ca 5-7, grønn 1-4/5 og rød 7/8-10.

Juli kom og gikk. 17 dager var nå blitt gule, og bare 4 dager var grønne… Nedtur til de grader! Samtidig så kom det snikende ulike symptomer. Symptomer som hadde vært borte siden operasjonen for to år siden. De første symptomene merka jeg ikke før i etterkant da kraftigere symptomer hadde kommet. Først da kom jeg på at jo, var jo litt andre ting som hadde dukka opp også i løpet av sommeren. 

Livredd og bekymra ble jeg. Var dette starten på å bli slik jeg var på våren 2015? Var det bare 2 års pause fra all elendigheta jeg fikk? Fikk jeg bare lov å lukte på et friere og bedre liv, for så å måtte ned i den gjørma jeg hadde kava i så mange år?

Masse spørsmål, og få svar…

Disse spørsmålene opptar fortsatt hodet mitt mange ganger hver eneste dag.

Hva skjer nå????

 

 

#chiariamamma #chiari #hodepine #hodepinedagbok #symptomer #hvaskjer #hydrocephalus #botox #tnedtur

En fantastisk dag!

I går var det en skikkelig sommerdag her! Tidlig på dagen var det 19 grader i skyggen. Skikkelig godt å kjenne sola og varmen.
Spesielt godt var det i går, for hodet mitt var veldig bra!

Starta dagen med frokost ute på trappa. Fikk gjort noe hagearbeid også. Korte økter med mange pauser, men jeg gjorde noe! Selv om hodet kjennes bra, kan jeg ikke bare peise på og gjøre alt jeg burde og ønsker. Gjør jeg det holder hodet garantert ikke lenge.

Fikk lyst til å ta med meg Hector på tur i sola, og kose oss.

Bestemte meg for å gå til Sandtangen. Det er der jeg har vært hver sommer hele livet og bada. Er så fint der, og er ikke så mye folk slik at Hector kan bade uten å være i bånd.

Er så lite vann i fjorden nå, så satt egentlig laaaaaangt uti vannet og såg på Hector kosa seg i vannet.

Vi gikk likegodt ei runde, egentlig langt uti fjorden. Da vi nærma oss land, et helt anna sted enn vi gikk ut, fikk jeg et problem…
Siste biten var det skikkelig gjørmete…
Jeg såg meg ut noe isklumper, og det hadde egentlig gått bra. Problemet var bare at jeg kløna, holdt på å snuble, og tråkka skikkelig i gjørma…

Turen tilbake gjennom skogen var så koselig! Elva brusa, våryre fugler kvitra, og sola skein. Midt i dette var det bare jeg og Hector. Skikkelig koselig!

Orker ikke mer…

Jeg trodde alt skulle bli så mye bedre da jeg fikk diagnosa kronisk migrene i november. Enda ei diagnose som kan forklare deler av hodepinen min… Endelig har jeg fått en nevrolog jeg føler tror på meg, og prøver å hjelpe. Masse nye medisiner, og botox. Jeg håpa og trodde at det skulle komme bedre dager. Nå vet jeg ikke lenger… Det kjennes som hodet mitt brenner.
Orker ikke dette så mye lenger nå…