Nå er operasjonen over!

I dag var dagen kommet. Dagen vi både har frykta og sett fram til lenge.
Vi møtte på cima sykehuset kl 7 i dag tidlig. Jr skulle få lov til å være første pasient til operasjon i dag, slik at han skulle få slippe å grue seg så lenge.
Ble henta i resepsjonen, og fulgt opp til 6. etg og rommet hans der. Rommet er tvers over korridoren fra der jeg var for ett år siden.
Ganske store luksus rom som er på dette sykehuset i forhold til norsk standard. Stor ny seng med all verdens finesser, og det har ikke kommet et knirk fra senga en gang. Stor sovesofa til meg. Badet er stort og godt. Vi bor finere på sykehuset enn på hotellet vi bodde på. Det er faktisk litt farger på veggene. Farger jeg kunne hatt hjemme i stua. Det er rett og slett ikke noe vanlig sykehus preg her.

Kl 8 kom det noen for å hente jr til operasjon. Han gikk ut i korridoren og la seg på den smale senga. Så rolig og fatta han var!!!  Jeg fikk følge ned til skillet mellom ren og uren side ved operasjonen. Der stod Katharina, tolken, og vinka til han da han kom. Fortsatt var jr like rolig!

Jeg måtte si hadet, og opp på rommet for å vente.
Faktisk så gikk det mye bedre å vente enn jeg hadde psyka meg ned til! Mye av hjelpa var at jeg fikk så god følelse av at jeg hadde tatt den rette avgjørelsen da vi prata med legen i går. Det var mange ting som alt har begynt å skje, og om kanskje så kort tid som 1-2 mnd fram i tid ville noen av endringene kunne gi væskefylte cyster inni ryggmargen hans (syringomyeli). Jr har også utvikla chiari malformasjon. Foreløbig en mild grad, men det er bare et tidsspørsmål før den kunne forverra seg også fordi jr stadig blir høyere…

Det ble også bestemt i går at de planla å operere kun i sedering, og ikke narkose. Den endelige evgjørelsen på det ble tatt på opr stua i dag. Med sedering slipper en jo en del av bivirkningene av narkosa, og sove og ikke kjenne noe kom han jo til å gjøre uansett.

Begynte å bli temmelig klar for at Katharina ringte for å si at alt var overstått da kl runda 10. Vet jo at denne operasjonen tar ca 40 min, så begynte jo å tenke litt. Greit å ha med litt støtte da, så jeg slapp å sitte alene å vente. Da hadde det kommet mange flere tanker!

1030 ringte Katharina og sa alt hadde gått fint, og jeg skulle komme ned og prate med legen.
Han forklarte litt og var veldig fornøyd. Grunnen til at det tok så lang tid var at han hadde laga såret så kort som mulig, og dermed gjorde det mer kronglete for seg selv å jobbe. Fordi det var best slik for jr, så gjorde han det!

Etter ca 30 min var jr klar til å bli henta opp på rommet att. For en våken og opplagt gutt som kom! Han var litt snøvlete når han prata, og litt svimmel om han løfta hodet for raskt en times tid. Ellers var han blid og fornøyd. Ikke vondt, og såg ikke prega ut av det han hadde vært med på.

Da legen kom i ettermiddag var han fornøyd med at jr var i så god form!
Jr sier at han har mye mindre hodepine i dag enn tidligere!!!

Jr skjønte ikke vitsen med at vi skulle sove på sykehuset heller, for han følte seg så frisk.
Han har kjent noe mer smerter i kveld, så har blitt vanskeligere å bevege seg, men det er jo ganske naturlig med et ferskt operasjonssår.

Nå er det natta her fra Barcelona. Nå kan vi sove godt uten å bekymre oss for operasjon og div valg!