Følelsen av å være superkvinne har sittet i meg store deler av dagen i dag. En god følelse av enorm mestring!
Bilde: europosters.at
Jeg har sittet bak rattet det meste av dagen i dag. Skulle til smerteklinikken, og bestemte meg for å ta m jr og reise alene. Kjøre nesten 3 timer hver vei. Gikk veldig greit å kjøre! Så utrolig godt å kunne takle slike ting andre tar som en selvfølge!!!!
På parkeringen v smerteklinikken, bestemte bilen min seg like så godt for å la være å starte… Det kom ikke en eneste lyd fra motoren da jeg vred om nøkkelen…
Ringte NAF for å få hjelp, men det tok sin tid. Etter et par timer der bilen furta (?), bestemte den seg plutselig for å starte som normalt da jeg vred om nøkkelen for 29.gang (?). Da var det å ringe NAF att, og avbestille hjelpa…
Turen hjem gikk også helt fint! Selv med en stopp med handling på turen!
Vi får besøk i morgen, så selv om jeg hadde mest lyst til å innta sofaen med fjernkontrollen i hånda, MÅTTE jeg rydde litt og støvsuge…
Fikk jo så utrolig vondt i hodet av å støvsuge stue, kjøkken og gang… Tar jo bare der jeg må ta, men likevel ble det alt for mye…
Så fra å være skikkelig høyt oppe etter dagens strabaser, rasa jeg raskt nedover att… Alt på grunn av den hersens støvsugeren!!!! At så lite kan gi så utrolig vondt…
Ryddinga har jeg derfor brukt hele kvelden på.
Det som normale folk hadde brukt maks en time på, har jeg nå drevet med i 6 timer, og enda er jeg ikke ferdig…
