Dette er en sang jeg første gang tenkte over innholdet da jeg var på Catosenteret i 2009. Jeg var med på karaoke kveld. Ikke for å sitte der å synge alene, men for å ha litt å finne på i løpet av de seks ukene jeg var der. Også på karaoke kvelden da jeg var der i 2011 avslutta de med denne sangen.
Opprinnelig er det jo om noe helt anna sangen er laga, men den passa så utrolig godt for oss som var på Catosenteret. Folk av alle slag som har fått en eller annen form for hindring i livet sitt, og er i Son for å prøve å takle ulike sider av livet best mulig.
Veggene på Catosenteret har vært vitne til mye blod, svette og tårer! Det som er sikkert, er at der finnes det fullt med folk, som henter fram kreftene inni seg, for å ta livet sitt tilbake. Godt hjulpet av dyktige fagfolk som brenner for å hjelpe oss som har hatt rehabiliterings opphold der.
Denne sangen er Catosenteret for meg, og denne sangen betyr mye når dagene er vanskelige…..
Livet med Arnold Chiari Malformasjon
I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan det er å ha Arnold Chiari Malfomasjon og hydrocephalus, og samtidig prøve å takle en hverdag som alenemor.
