Et nytt liv

 

Nå sitter jeg ute i sola, godsliten etter gåturen med Hector i dag. Vi gikk ca 5 km på en time. Jeg selv er veldig fornøyd med det! Det er godt å kunne bevege seg uten å bli dårlig av det! Jeg har hatt litt mer hodepine noen dager nå, men til tross for det så har jeg ikke økt hodepine nå i forhold til før turen. Slik har det ikke vært før. Da har jeg blitt kjempe dårlig av bare en liten tur. Kunne gi hodepine som slo meg ut i flere dager av en tur. Ja, vil virkelig si at det føles som jeg har fått et nytt liv i det siste! Tenker jeg tilbake til hvordan jeg var for ett år siden, så er det en enorm utvikling!

 (i dag)

På lørdag hadde jeg en skikkelig utskeielse. Da gikk jeg og Hector til foreldrene mine. Det var en tur på nesten 8 km. Hadde aldri trodd at det var noe jeg skulle klare å gjennomføre. På lørdag fikk jeg et innfall, og bare gjorde det. Mellom oss bor bror min, og jeg visste jeg klarte å gå så langt som til han, for det gjorde jeg tidlig i høst . Litt av en seier å klare å gjennomføre det!

Marianne Helland sitt bilde. (lørdag)

Jeg ble ikke dårlig av turen på lørdag heller. Sliten, ja, men hvem hadde ikke blitt det etter 7,5 år som fast inventar på sofaen? Jeg er utrolig fornøyd med hvordan kroppen min har endra seg siden operasjonen i juli. Hodet kom på plass også etter justeringa på shunten i januar. Det er så utrolig godt! Jeg tror nok det er mange som ikke har skjønt at det ikke er frivillig jeg har bodd på sofaen. At det ikke er frivillig at jeg har bare blitt større og større, både på grunn av medisiner og ekstremt lite aktivitet. Er ikke så lett å gjøre fysiske ting når bare det å kle på seg om morgenen kan snu en dag som er grei, til en dag med kjempe vondt i hodet. Jeg er så utrolig glad for hver dag jeg har med et ok hode nå! Vondt i hodet har jeg hver dag fortsatt, men det er jo så små smerter i forhold til slik jeg er vant til å ha det! Dette skulle legene både på riksen og nevrologene på lokalsykehuset sett. Har følt mange ganger at de synes jeg bare klager på hodepine og ikke gidder ta tak i livet mitt. Nå som hodepinen tillater å bevege meg, ja, så gjør jeg det av egen fri vilje, og synes det er godt! Søndag satt jeg ute i sola og tenkte at jeg kanskje skulle gå en tur da også, men tenkte at det kanskje var greit å ikke skeie totalt ut. Litt redd for å gå på en skikkelig smell. I stedet ordna jeg div ute på tomta. Mye jobb der også etter hvert som snøen forsvinner, og i år har jeg lyst til å klare å gjøre det meste av dette uten hjelp av foreldrene mine. Jeg har lyst til å kunne leve slik det er forventa at en voksen person lever. Sliter fortsatt spesielt mye med støvsuging og gulvvask, men om jeg trenger hjelp til det, så er ikke det verdens undergang!

Håper denne framgangen bare fortsetter i lang tid framover. Trenger å fungere greit selv nå, for å takle alle de andre utfordringene livet har om dagen.   

 

 

4 thoughts on “Et nytt liv

  1. Godt jobba – krysser alt jeg kan krysse og sender mange gode tanker om at fremgangen skal fortsette 💚

  2. Flotte innlegg du har chiarimamma 😊
    Stå på-sammen er vi sterke. Vil gjerne følge bloggen din, men er usikker på hvordan jeg trykker ‘følg’ her på mobilutgaven…Vet du hvordan? Elin 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *