Håper denne uka er over nå, og ikke fortsetter videre.
Har hatt så mye vondt denne uka…. Mandagen var ikke noe god, men det var ingen ting mot det som skulle komme… Natt til tirsdag våkna jeg, og hadde kjempe vondt. Jeg vurderte veldig om jeg skulle stå opp og ta ekstra medisinen min. Kan bare ta den to ganger pr døgn, så å ta den på natta, betyr utrolig mange timer til jeg kan unne meg neste ekstra pille. Dette fører til at jeg venter i det lengste, og helst enda lenger før jeg tar ekstra medisin. Klarte å sove att til vekkinga kom på. Så fort jeg åpna øynene var det et helvete i hodet mitt. Gikk rett i skapet og fant ekstra medisinen. Ikke noen mulighet å utsette det lenger. Klarte på et vis å holde det gående til jeg fikk jr på skula. Da sa kroppen stopp. Jeg hadde så vondt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Kaldsvetta som bare det. Jeg slukte lyset i huset, for orka ikke lys. Jeg ble redd! Helt alene hjemme, og så dårlig jeg var! Da klokka var så mye at jeg regna med far min var oppe, ringte jeg han. Gråt i telefonen og sa hvor ille jeg hadde det. Uff, stakkar. Han var på jobb, og kunne jo ikke klare å hjelpe meg på noen måte. Men for meg hjalp det. Fikk prata med han. Jeg visste da at noen visste jeg var dårlig, sånn i tilfelle det skulle skje noe så jeg besvimte eller noe.
Mor mi ringte den morgenen også, så da fikk ho også ei lang lekse om hvor dårlig jeg var. Jeg har mye vondt, veldig vondt, men bli så redd som jeg var på tirsdag, det er sjelden.
Heldigvis så begynte jeg å kaste opp etter ei stund. Da slutta kaldsvettinga heldigvis, og ekstra medisinen hadde heldigvis passert såpass langt i systemet at den begynte å virke, i stedet for å komme ut i do.
Fikk satt meg i godstolen, og satt og sløva time etter time. Hodet var utrolig vondt, men resten av kroppen var mer tilbake til normalen, og da er jeg ikke redd heller.
Onsdagen hadde jeg like vondt i hodet. Helt forferdelig! Og dette skal jeg ikke få noe hjelp for? Var som jeg skreiv til ene tanta mi, det er ingen vits i at jeg ringer til lege eller legevakt når jeg er slik. De har ikke noe å hjelpe meg med. Det er vel mangel på kunnskap som gjør det, for NOE burde vel kunne hjelpe på meg også. Tror ikke leger skjønner hvor forferdelig jeg har det når det er skikkelig ille. De skjønner ikke hvor vondt jeg har til vanlig heller, for det synes ikke alltid like godt utenpå meg, dessverre.
Torsdag og fredag MÅTTE jeg holde meg oppegående, og var med jr på sykehuset til avtaler. Da må jeg bare koble bort alt anna, og være den mammaen han trengte. Det gikk. Jeg fikk vært mamma for han. Prisen for det har jeg vel hatt etter vi kom hjem fredag ettermiddag. Har nesten sovet hele tiden siden da! Jeg sover og sover, og orker ikke våkne ordentlig mellom soveøktene. Heldigvis så er det pappahelg på jr, så om jeg sover hele helga, så går ikke det utover noen! Kun Hector som har det kjedelig, men må han på do, så kommer han og vekker meg. Litt kosing med han blir det jo også i halvsøvne.
Håper at neste uke er mer tilbake til den normale smerten. Orker ikke starte på ei uke til med denne ekstreme smerta jeg har hatt nå.
Håper virkelig neste uke blir bedre!!! Slapp av å sov,der er godt etter ei sånn uke.. Gratulerer med morsdagen forresten😍💕
Anonym: Tusen takk. Jo godt å hvile ut, men er fortsatt helt utrolig slapp, flere dager etter. Men men det kommer seg vel etter hvert.