Strikketerapi

Jeg har det ikke noe godt om dagen. Jeg har en lei hodepine. Jeg grubler og tenker mye på hvordan jeg skal få hjelp nå. Hvordan jeg skal klare å komme meg opp fra denne hengemyra.

Ingen løsning på det i sikte….

Har brukt de siste dagene til å strikke. Da holder jeg tankene litt i sjakk mens jeg holder på. Det blir jo også noe nyttig ut av det.

Starta på genseren lørdag, og i kveld festa jeg siste tråd på den. Oslo anorakk str 3-4 år. Strikka på pinner nr 5, og da vokser strikketøyet raskt.

I morgen skal jeg gjøre det som forhåpentlig skal forvandle genseren fra en standard genser, til en litt finere genser. Håper jeg. I tillegg må jeg lete gjennom boksen med eBay knappene mine for å se om noen kan passe på genseren. Jeg skal legge ut bilde av ferdig genser når den tid kommer.

Slik ser genseren ut i dag.

Nå sitter jeg egentlig og mest gruer meg til å legge meg. Jeg sover flatt om natta nå, bare for å lære kroppen at det er slik den skal sove. Er visst ikke noen grunn til at jeg får vondt av å ligge, så da får jeg bare håpe på at kroppen finner ut at den har holdt meg for narr i flere måneder. Hodet kjennes tett og vondt ut her jeg sitter nå, så tanken på å legge meg flatt i senga frister absolutt ikke, men HVA skal jeg gjøre?

Leste epikrisa fra riksen i dag. Ble jo ikke akkurat i bedre humør av det. Var ikke mange linjene det var brukt, men det som stod skjønner jeg ikke hvor de har det i fra…. Tror nok en del av vurderingene som ble gjort på riksen nå, er gjort på bakgrunn av det ene nevrologen på lokalsykehuset skrev for en måned siden. Samme lege som mente at hodepinen min kan kureres med en god samtale, trengte ikke utredning en gang. Kommer att noe av de samme argumentene som den legen brukte, og de argumentene har ikke rot i virkeligheten……

Føler meg fanga i et nett av problemer. Aner ikke hvordan jeg skal komme meg løs. Orker egentlig ikke ta opp kampen, men kan ikke bare godta å ha det slik resten av livet…. Ikke så lenge jeg ikke føler at jeg har fått gode nok argumenter til at jeg skal godta det. Vet bare ikke om jeg orker. Sliten etter over 7 års kamp…

2 thoughts on “Strikketerapi

  1. Det e så utrolig tragisk at det må være sånn <3 Eg hadde en kamp i flere år og... kom i en vondt sirkel.. En blir så lei og sliten av å kjempe. Se litt på det ALLER første innlegget mitt... det var der eg kom meg ut av min sirkel.. Eg e ikke blitt frisk.. men har noe å se frem til...som passer min helse <3 uansett... ønsker deg god bedring.... ikke gi opp <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *