SMS fra riksen

Våkna av telefonen i dag tidlig.

Fikk SMS fra riksen med påminnelse om avtala på onsdag.

Skikkelig koselig melding å våkne av en søndags morgen…

Jeg vet jeg skal på riksen på onsdag.

Jeg vet jeg skal legges inn. 

Jeg vet jeg skal en tur på operasjonsstua på torsdag (hvis det ikke blir utsettelser og akuttoperasjoner av viktigere ting).

Ikke så store greia denne gangen. Skal inn for ny ICP måling. Der opererer de inn en liten sensor inn i hjerna mi for å sjekke trykket kontinuerlig i minst ett døgn. Da ser de blant anna om shunten min fungerer som den skal. Jeg synes jeg ofte har noe som kjennes ut som for høyt trykk i hodet, og hvis jeg har rett, betyr det at shunten min driver og takker for seg etter å ha jobba i hjerna mi i 1,5 år. Håper ikke det!!!!! Ikke klar for å bytte shunt enda! Orker ikke starte med føtter som absolutt ikke funker, prekestol osv enda en gang…. For har jeg for høyt trykk, eller de finner noe anna feil på ICP målingen, da tror jeg de bytter shunt på samme innleggelse, eller i nær fremtid….

ICP måling er jo ikke noe big deal egentlig, men jeg kjenner jeg er så utrolig lite motivert for nok en innleggelse, og nok en operasjon…. Vet ikke hvorfor, men denne gangen orker jeg liksom ikke å tenke på det…….

Gjort ICP målinger 4 ganger før, så vet hva jeg går til. Jeg vet hva som kommer når jeg ligger våken på operasjonsbordet. Bare det ikke er anestesilegen denne gangen også som vitser om at de har tid til å vente på at bedøvelsen i hodet mitt skal virke, før de skjærer, noe tannleger ikke har….. Han sammenligna så mye med tannlege…. JEG blir jo ikke mindre nervøs av det…. Først er det den rare følelsen når de har barbert bort en stripe med hår… Så kaldt og rart akkurat der. Lokalbedøvelsen er ikke noe god, men det er fort gjort. Vasking og tildekking etter alle kunstens regler. Alltid en operasjonssykepleier som sier at da skal de bare lage et lite telt over ansiktet mitt, men at de skal ordne slik at jeg snart kan få se ut… De må ha øvd inn en standard forklaring tror jeg. En del styr for å gjemme unna mest mulig hår slik at de ikke teiper for mye på håret mitt. Det lugger jo så veldig når de skal ta det av att, men da bruker jeg å være så ferdig, at jeg bare sier at de skal dra det av, gjør ikke noe om det reiser mye hår, for sveisen er jo ikke akkurat fin lenger…

Det kirurgene gjør på og i hodet mitt, kjenner jeg ikke så mye til. Det jeg gruer meg aller mest til, er lyden og følelsen når de borrer hull i hodet mitt. Det er ikke vondt, men det er så absurd følelse å vite hva de gjør. Jeg vet hva jeg går til, men likevel bruker tårene å komme under borringa. Bare renner og renner. Får jo litt av hvert i veneflonen mens jeg ligger der, og når jeg er sånn halvdopa, da griner jeg for alt mulig, så får skylde på dopet tror jeg. Men helt greit, dop i vei! Er veldig godt å få en liten dæsj med et eller annet i veneflonen slik at jeg føler jeg lander på operasjonsbordet att noen ganger. Selv om jeg har gjort det før, og selv om jeg har vært med på mye disse årene, så stiger jo pulsen og tankevirksomheten jevnlig.

Det neste som opptar hodet mitt i denne prosessen, er når de skal stikke ut att ledningen under huden min. De siste gangene har de stukket den ut utenfor det området som er vært bedøvd. Det kjennes godt. Har bestemt meg for å si i fra på forhånd nå, og be de stikke den ut et sted det er bedøvd. Regner med det lar seg ordne.

Så følger et døgn der jeg må bo ved senga. Hodet mitt er kobla konstant til en datamaskin med en lang tynn ledning, og dataen er kobla i strømmen ved senga. Så må jeg på do må det skje på dostol. Sliter litt med den der… Skal jeg tisse, så bråker det jo så innmari, så da stopper det opp lenge før jeg er ferdig. Så går det 5 min, så er jeg så tissatrengt att jeg må ha dostolen på nytt…. Men men, det går jo bra, bare jeg som tenker på det.

Lurer på hvor lenge jeg skal måle denne gangen. Har aldri målt kun 24 timer. Hvor lenge får jeg ikke svar på, før enn målinga er godt i gang.

Jeg vet ikke mye hva de neste dagene blir. Jeg vet jeg skal være hjemme i morgen (i dag) og tirsdag. Etter det vet jeg bare at jeg skal inn på riksen Går alt som det skal, blir jeg på riksen minst til fredag, men hvor lenge vet jeg ikke. Må jeg bytte shunt innebærer det narkose, og da bruker føttene mine å streike. Aner ikke hvor lenge jeg blir på sykehus da, og det kommer an på om de bare bytter shunten i hodet, eller hele veien til magen. Må utnytte de neste dagene. Vet ikke hvordan formen blir framover. Så jeg har prøvd å bruke tid med sønnen min i helga, og vi må finne på noe koselig på kveldene. Har også lyst til å gå til fjorden slik at Hector får bade en av dagene. Vet ikke når jeg kan klare å gå så langt att. Kanskje er jeg hjemme og som normal, bare med rar hårsveis, på lørdag, kanskje blir jeg på sykehuset flere dager og må starte helt fra stadiet med prekestol att for å kunne gå….

Håper det bare er behov for ICP måling denne gangen.

 

 

#chiari #arnoldchiari #hydrocephalus #vannhode #ICPmåling #ICP #operasjon #shunt #hjernetrykk #spent 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2 thoughts on “SMS fra riksen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *