Ja, jeg gjorde det.
Hadde mine tvil i går, men overlevde også denne gangen.
Sykehusdagen starta med 1,3 liter vann som måtte drikkes i løpet av to timer. Drakk og drakk og drakk. Da jeg hadde att ca 4 dl følte jeg at jeg var proppa full med vann, og følte at hvis det kom litt til, så kom jeg til å spy. Tok ei god pause da, og jammen vart det plass til de siste 4 dl også etter hvert. Siste sup 5 min før CT. Doen var flittig i bruk med så mye vann inn, og i tillegg veldig nervøs for det som skulle skje senere. Men siste 20 min, fikk jeg ikke lov å gå på do.
Kom inn til CT ganske så presist. Det viste seg at jeg skulle ha kontrast, så da måtte jeg ha veneflon. Var ikke mindre enn 4 stk som vurderte armene mine, for å se hvor det var best å stikke. Gikk ganske lang tid, og jeg måtte mer og mer på do…. De stakk til slutt, og fikk inn veneflonen på første forsøk. Godt jobba!
Så var det noen runder gjennom CT maskina. Da jeg fikk kontrasten, så blir en så varm. Det starter på øverste del av kroppen og “renner” nedover. Nederst på magen og lårene blir veldig “varme”. Var ei stund jeg grubla veldig på om jeg hadde tissa på meg eller ikke. Men da varmebølga avtok, kjente jeg at jeg fortsatt måtte veldig på do, og konkluderte med at det sannsynligvis ikke var noen dam etter meg på benken. Så rett fra CT og rett på do, ingen tid å miste 😉
Var ute en tur, før vi gikk inn, og til nevrologisk poliklinikk. Fy så pyton!
En sykepleier kom ganske raskt og henta meg. Satt og prata ei stund med ho mens vi venta på legen. Tissepause vart det tid til også 😉
Legen kom seint. Ho hadde vært i kontakt med Riksen. Det hadde tydeligvis ringt ei bjelle i hodet hennes, da ho leste chiari på diagnosene mine. Derfor ringte ho og sjekka med riksen om det var greit med spinalpunksjon. Jeg er jo operert på alle slags måter, så for hodet mitt er det greit. Men har en chiari, som ikke er behandla, kan en gjøre til enda større herniering av tonsillene hvis en utfører spinalpunksjon.
Vart rigga til etter alle kunstens regler, klar til stikking. Bare legen klemte på ryggen min for å kjenne hvor det var greit å stikke gjorde så vondt at jeg “hoppa” av det. Ho stakk, og traff på første forsøk. Vondt som fy, og jeg klarer jo ikke akkurat å slappe av, og det gjør det jo ikke noe bedre. Ho sjekka trykket, som var litt høyt. Og så var det stopp… Det ville ikke renne noe mer, så ho hadde jo ikke nok til de prøvene som skulle tas. Ho bevega på nåla inni ryggen min, og kom borti nerver så det stakk langt nedover i foten min. Ikke flere dråper som ville komme…. Det førte til ett stikk til. Bom. Så var det opp og sitte, og nytt stikk. Denne gangen også traff ho rett. Spinalvæska lot ikke vente på seg. På ryggen min kjentes det ut som det rant en jevn “bekk” med spinalvæske. Legen fikk fylt noen dråper i hvert glass, og så var jeg FERDIG!
Da var det på føttene, og gå for å få tatt blodprøver. Der også klarte de seg med ett stikk i dag. Så alt i alt samarbeidte kroppen min relativt godt i dag 🙂
Jeg spurte om jeg kunne få svarene på spinalvæska som ble klare i dag, og jeg fikk beskjed om at en lege kunne ringe meg. Ikke hørt noe i kveld, så da satser jeg på å høre noe i morgen. Veldig spent på om det er tegn til infeksjon!
Har kjempe vondt i ryggen i kveld. Alt er vondt. Nå har jeg lagt meg, og lurer i grunnen på hvordan jeg skal klare å komme meg ut av senga i morgen tidlig…. Finner nok en løsning, håper jeg….
#chiari #acm #chiarimalformasjon #arnoldchiari #hydrocephalus #vpshunt #infeksjon #spinalpunksjon #CT