Nå er jeg lei. Oppgitt og frustrert!
Har hatt en periode jeg har fungert litt, med den hjelpa jeg har og uten å ha noen utskeielser. På mandag var jeg på foreldresamtale med sønnen min. 45 min med samtale, resulterte i en ekkel hodepine. 45 min liksom, skal jeg ikke kunne orke så mye en gang??????? Kan jo ikke bare leve resten av livet mitt på sofaen!!! Kan ikke være meningen det? Nå som jeg håpte at alt snart kunne bli litt bedre…..
Men en ting er bedre: jeg har ikke vært innlagt på sykehus på 5 mnd!!!! Lenge siden jeg har vært hjemme så lenge!
Ellers så har jeg stoppa opp med nedtrappingen av smertestillende. Etter samråd med fastlegen min så bestemte vi at jeg skulle starte på å trappe ned neurontin. Det er ikke mye jeg har trappet ned. Jeg har gått fra 3200 mg til 3000 mg pr døgn. Men denne nedgangen har gitt meg kribling og urofølelse i min venstre arm og noe i venstre bein. Dette er der jeg har nedsatt kraft og funksjon. Det er så frustrerende når det blir slik, og jeg er alene hjemme med kriblinga. Blir nesten gal noen ganger, og det kommer oftest på kveldene. Da må jeg noen ganger ligge på den ekle armen for å få få ro i den. Skal til fastlege att i morgen, så får jeg håpe ho har noen tips til meg.
