I går gjorde jeg det jeg har planlagt siden i vår at jeg skulle klare. Jeg besteg en topp på 1014 moh. Det kunne jo vært en lang tur, men turen tar vanligvis ca 10-15 min for “vanlige” å gå, fra der vi parkerte og opp. Men for meg var det langt, og jeg var veldig usikker på om jeg kom til å komme meg opp dit. Utstyrt med gåstaver i hendene og dictus på den “dumme” foten min ga jeg meg i veg. Jeg hadde med meg en av assistentene mine, og sønnen min. Og i sekken var det melkesjokolade som premie til alle sammen når vi kom opp på toppen. Jeg har hatt så lyst til å gjennomføre en slik tur siden tidlig i vår. Har stort sett vært avhengig av krykkene mine siden jeg vart operert i november -11, så det var et mål å bli kvitt de. Og så å komme meg opp på toppen. Og jeg KLARTE DET!!!!!! Nå er det nye mål å jobbe i mot. Jeg har en kropp som ikke fungerer slik jeg ønsker, og den skal. Så må bare trene og sette meg nye mål. Kanskje jeg en dag klarer å ha overtaket på chiarien, hydrocephalusen og den venstre sida mi som ikke fungerer godt nok.
Kanskje jeg en dag kan komme meg opp på fjellene jeg ser i bakgrunnen……….
KANSKJE…….
Hei!
Kom tilfeldigvis over din blogg. Vond å lese om dine opplevelser med shunt og kompetansen på Riksen. Jeg har ikke noe godt å si om det ihvertfall. Send dine MR bilder med kort forklaring på dine symptomer og historikk til INI i Hannover. Du vil få gratis tilbakemelding med verdens beste nevrokirurger. De fikk sønnen min frisk igjen, mens Riksen slett med det. Behanlding der koster, men ikke all verden i forhold til tryggheten og kvaliteten til de medisinske tjenestene de tilbyr.
Lykke til!
Vessi: Takk for innspill! Jeg er egentlig veldig fornøyd med riksen jeg, selv om ikke alt fungerer med hodet mitt, jeg blir i allefall trodd på det jeg sier der. Fram til april for et år siden, var jeg på et annet universitetssykehus, men fikk bare alle mulige versoner på at jeg tenkte meg syk.
Jeg reiste til The Chiari Institute i New York for to år siden. Betalte 19000 kr for å få prate med de der, men det var verdt hvert øre! Der fikk jeg beskjed om at jeg ikke tenkte meg syk, slik som det daværende sykehuset sa, og de i USA laget en “plan” for hva jeg skulle gjøre på 6 mnd, og så ta kontakt med de att med nye MR bilder sendt over, og skulle få ei vurdering på anbefalt behandling. Og nevrokirurgen i USA sa at han var helt sikker på at jeg hadde for høyt trykk i hjerna. Kom hjem til Norge, og sykehuset “mitt”. De ville ikke være løpegutter (de sa det faktisk selv) for legene i USA, og sa at høyt trykk i hodet ikke kan vises på MR bilder. På det tidspunktet hadde jeg sittet og sove hver eneste natt i over ett år. De henviste meg til Rikshospitalet. Der vart det sjekka trykket, og det resulterte i shunt. De ser også at jeg har problemer med arm og fot, noe legene på det andre sykehuset har benektet. Så jeg føler meg heldig som har kommet på riksen!
Hadde sønnen din operasjon i Hannover? Hvor mye måtte dere i såfall betale?
Jeg er i et vanskelig dilemma. Legen min i USA mener at shunt på de problemene jeg har, bare i bestefall vil være midlertidige (de har gått bort fra det som behandling), og anbefaler en operasjon i bakhodet mitt att. Noe legene på riksen ikke er enig i….. Ikke så enkelt dette.
Sønnen din; var han veldig dårlig før behandlinga?