Det gikk bra på smerteklinikken i dag!
Jeg ble møtt av fagfolk som hørte på det jeg sa, og som TRODDE på meg. Hadde samtale med sykepleier, lege og fysioterapeut. Utrolig herlig opplevelse! Ei periode da jeg prata med lege og fysio, holdt tårene på å komme, bare fordi det var så godt å føle at noen bryr seg om mitt problem. Alle disse tre jeg prata med i dag følte jeg var opptatt av å se MEG, hele personen meg, og ikke bare hydrcephalusen.
Har akkurat like vondt nå som før jeg var der, vart ikke endra noe medisiner denne gangen (ligger an til en veldig rolig dag med hodepine i morgen). Eller legen antyda at jeg kunne øke oxycontin litt til i håp om å unngå de uutholdelige anfallene med hodepine jeg får noen ganger. Virka som disse folka var seriøst opptatt å få litt system i oppfølginga rundt meg. Og ikke minst, de skjønte jeg ikke ville til nevrologisk avd på lokalsykehuset mer, selv om dette er samme sykehus, bare på en annen plass. De skal prøve å finne en løsning slik at jeg slipper den avdelinga, og samtidig finne en nevrolog som kan følge meg opp. Ikke verst det å endelig få EN lege som har ansvaret for meg etter 7 år med ulike leger for hvert besøk/innleggelse på sykehuset. Kanskje ting endelig kan bli litt bedre nå!
Selv om dette var en veldig positiv opplevelse, tør jeg ikke helt tro på at det er sant at jeg endelig skal få hjelp. Eller i det minste, noen som virkelig vil prøve å hjelpe hvis de klarer. Jeg har gått i den fella før. Har vært på første time hos leger, og følt at nå endelig skal ting skje, og kommer tilbake neste gang, så har også den legen resignert. Jeg tror ikke det skjer denne gangen, men det sitter i bakhodet og lurer i dobbel forstand.
Jeg skal tilbake på poliklinikken etter sommerferien en gang, så spent på hva som skjer da. Det blir jo slitsomme dager med over 2 times reise hver vei, og flere konsultasjoner når jeg først er der, men er dette folk som jeg føler vil hjelpe meg, så er det verdt det! Kan bruke tiden min på det jeg, hvis det kan få til en bedre hverdag og total situasjon for meg!
I dag hadde jeg med meg far min. Ille å være 36 år, og drakse med seg far sin til leger osv. Jeg takla ikke å reise alene denne gangen. Måtte ha med meg noen inn til legen som jeg vet står på min side. Regna jo med det vart samme runda der jeg føler meg misstrodd og misforstått. Blir jo slik når en får slengt i trynet mange nok ganger at det ikke er noe galt… Men kroppen min skriker så høyt den kan at dette virker ikke som det skal… Det var ikke behov for noe overtalelse i dag., Alle hadde lest seg opp på meg! Ikke verst!!! Og de la ikke opp samtala på en måte der jeg måtte forsvare meg! De sa at slik jeg kjenner på ting, slik er det! De kan ikke vite hvordan jeg kjenner ting. Veldig enig der, og helt i tråd med det jeg lærte da jeg var en ung sykepleier spire for mange år siden. De mente at det var dårlig behndling det jeg har fått på lokalsykehuset der de har nekta meg smertestillende, fordi de ikke tror jeg har så vondt som jeg sier. Som legen sa, hvordan vet den legen/sykepleieren hvordan det kjennes ut?
Forresten, jeg lærte de et nytt ord i dag. Fysio lurte på hva fysio timene mine hjemme består i. Jeg ble litt tom for ord i hodet for å forklare hva jeg har gjort en gang i uka i minst et år. Helt tomt i hodet, så da sa jeg at jeg dreiv med jalla fysio… De syntes det var et nytt og treffende ord, for fysio skjønte ca hva jeg mente .
Ellers måtte vi være litt turister i dag… Har jo vært på Gjøvik mange ganger, og bodd der tidligere. Var på kiosken på brygga der for å kjøpe oss is. Såg at Skibladner var på tur til kai, så vi stod og såg på båten la til. En staselig gammel dame denne båten!
#chiari #chiarimalformasjon #hydrocephalus #vannhode #smerteklinikk #smertepoliklinikk #hodepine #smerter
Det er flere som ikke føler seg hørt, føler seg mistrodd på Gjøvik sykehus av nevrologene på avdelingen der. Er sikkert slik på flerre sykehus og, men godt du føler du ble hørt på, og ikke minst trodd på de smertene du har. Det er jo ingen andre enn oss selv som vet hvordan vi har det. Lykke til
Det var veldig bra at de tok deg seriøst etter slik du følte sist. Tror det er lurt å ha noen med. Håper du har en fin kveld 🙂
Jorunn Hermanrud Løvdal: Jeg har aldri vært på Gjøvik, kun Lillehammer. Men er vel mye av de samme folka, er det ikke??? Jeg reiser i alle fall ikke tilbake til Lillehammer under noen omstendighet! Håper de på Ottestad klarer å finne en løsning som jeg kan leve med!
Siw: Aldri vert på den smerteklinikken tidligere. MEN jeg erfarer det gang på gang at leger tar seg mye bedre tid osv hvis jeg har med meg noe. Det gjelder alt fra fastlege, til div spesialister. Kjedelig å komme med far sin hele tiden, men har ikke så mange å velge i til å ta med meg. Har hatt med meg BPA også, og det har samme effekt. Den som er med trenger ikke nødvendigvis si så mye, nok at de er der.