En gedigen seier!

For ca ei uke siden ble det bestemt. Fredag var dagen det store målet mitt skulle gjennomføres.
Dagen ble valgt med omhu. Den dagen hadde ingen av oss noen vi måtte hjem til, med andre ord så kunne jeg bruke all den tida jeg trengte på turen!

Målet var å komme på toppen av Rundemellen, 1345 moh. Sist jeg var der tror jeg var i 1998. Så kom det år med studier, og jeg tenkte vel ikke så mye på å gå fjellturer.
Etter jeg ble syk, har jeg tenkt på alt jeg burde gjort tidligere. Alt som plutselig ble umulig…
Å bestige Rundemellen var en av de tingene, og noe jeg har tenkt mye på at jeg MÅ klare!

Det er først i sommer jeg har vært frisk nok til å ha håp om å gjennomføre turen.
Turen gikk egentlig veldig greit også! Var et godt stykke på slutten stigen gikk i svinger opp bratt steinur. Det var slitsomt! Får jo ikke akkurat verdens beste kondis av å ha tilbrakt det meste av de siste 8 årene på sofaen. Med små pauser, kom vi opp den kneika også! Selv om det var slitsomt, var det likevel bare en real opptur!!!! Venstre beinet mitt fungerte på absolutt hele turen! Ikke en gang subba det bakken eller sparka inni feil steder! Når det var naturlig så kunne jeg ta venstre bein opp på steiner i stigen, og løfte opp hele meg! Hvem skulle tro det før operasjonen i fjor sommer? Mitt venstre bein som alltid ville ha kontakt med bakken, selv om hodet mitt prøvde å få det til å lystre meg. Og ble jeg sliten, så var beinet enda vanskeligere å få med seg…. Det ser en godt under alle sko jeg har brukt siden juni 09. Sålen er slitt bort ca under venstre stortå…. Nå fungerer altså dette beinet helt normalt etter mine vurderinger! Til og ned når jeg er sliten!

Hverdagen min har vært slik at en tur for å ta inn posten har slått meg ut, kanskje flere dager også. Det var virkeligheten min for litt over ett år siden… Nå er jeg så frisk at jeg kan gå ordentlig fjelltur! I turguider står det antyda ca 2 timer på turen. Vi brukte 3 timer. Synes det var bra jeg. Vi stressa ikke. Vi hadde gode og koselige pauser når behovet var der.

Var så koselig å ha med Susanne på denne turen! Vi har kjent hverandre hele livet, og har opplevd mye sammen. Mye glede, mye trist, og bunnløs sorg.
Susanne vet hva jeg har vært gjennom de siste årene. Ho har sett den enorme bedringa mi etter jeg var hos de kvelden før jeg reiste til Barcelona for operasjon. Livredd var jeg den kvelden! Masse medisiner pga smertene, skjevt ansikt, en kropp som ikke fungerte, og avhengig av krykkene mine for å gå trygt….
Susanne såg på meg etter hvert som vi nærma oss toppen hvor glad jeg var. På toppen såg jeg hvor glad ho var på mine vegne!!!

Tusen takk for turen Susanne! Du var den perfekte å dele denne begivenheten med! Og ikke minst Vanja og Hector som var gode turvenner!

#tilbaketillivet #seier #chiarimamma # chiari #hydrocephalus #kfs #skoliose #tetheredcord #spinabifidaocculta #filumterminale #icesb

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *