Torsdag var litt av en dag! Litt vel mye som skjedde.
Hadde assistent, så vi baka kanelsnurrer den dagen. Prøvde meg på ny oppskrift. Vart gode kanelsnurrer!
Så var det å være med å kjøre sønnen min på korps. Mens han var der, fikk jeg handla litt nødvendig. Fikk kjøpt halloween kostyme til han også. Han har ikke så store krav, men han hadde likevel ikke det han trengte. Han skal være ninja på halloween. Han bestilte svart joggebukse, svart genser og svart buff. Så nå er det kjøpt inn. Kjekt å ha uansett alle de tingene, og kan brukes mye.
Da vi kom hjem, skulle jeg ha Hector ut av bilen. Assistenten min hadde hatt med seg hunden sin den dagen, så begge hundene hadde vært med på kjøretur. Ho tok hunden sin inn i sin bil. Det fikk nok ikke Hector med seg, han trodde nok at ho var ute og sprang.
Jeg var sikker på at jeg hadde kontroll på Hector i bandet. Det neste jeg husker er at jeg går “flygende” inn for landing med mageplask på grusen. Hector må ha bestemt seg veldig for at dit skulle han, og dratt skikkelig. Skal mye kraft til få å få meg til å “fly” når jeg står rolig…
Rekker å tenke mye før landinga er et faktum. Livredd for hodet og nakken min, og ikke minst, livredd for tennene mine. Så hodet har fullt fokus når det skjer noe slik. Prøvde nok å ta meg for med hendene, men ikke veldig mye de har tatt unna for tror jeg. Noen skrubbsår må til etter møte med grusen, og jeg plukka og pirka mye grus ut fra sårene.
Da jeg fikk summa meg litt, og kjente at hodet i det minste fortsatt var på plass, så tenkte jeg, FY SÅ FLAUT! Livredd naboene såg ut kjøkkenvinduet sitt, eller at det skulle komme bil forbi mens jeg låg på magen på grusen. Fikk kjefta på hunden også mens jeg låg der. Han skal vel være glad at jeg låg, og ikke fikk ordentlig tak i han, men tror han var veldig forundra over hele situasjonen.
Med en gang kjente jeg at jeg fikk vondt i hodet. Nakken/hodet liker ikke slike brå landinger. Utover kvelden fikk jeg mer og mer vondt. Hodepinen økte gradvis, men vart aldri uutholdelig. Jeg ble nummen i leppene, fingrene underarmene og føttene. Jeg er ikke like nummen i dag, men kjenner det fortsatt. Kjenner også veldig godt en del muskler fra skulder og nedover. Kommer nok helt sikkert av rykket fra bandet til Hector. Har også vondt et sted på brystkassa, og det stikker litt der noen ganger når jeg puster. Hva det er vet jeg ikke, om jeg bare er øm eller det er noe mer, men det går seg til alt sammen etter hvert.
Jeg var heldig! Litt skrubbsår og litt øm her og der gjør jo ikke noe. Det er noe som er borte om noen dager. Hector er tilbake som verdens beste hund. Ikke så lenge jeg var sint på han, så han var kompis att i løpet av kvelden han! Går jo ikke an å gå å være sint på han, fordi jeg ikke har vært flink nok til å dressere han! Han er en stor og sterk hund, så jeg er nok mer oppmerksom og bestemt de neste gangene han skal ut av bilen.
#kanelsnurrer #mageplask #skrubbsår #goldenretriever #blogg #chiari #hydrocephalus